Nye bilder

BB_20180210_0134 / Picea abies / Gran

Snøvær på hyttetur.

BB_20180210_0127 / Picea abies / Gran

Snøvær på hyttetur.

BB_20180210_0074 / Picea abies / Gran

Snøvær og kraftig vind på hyttetur.

BB_20180210_0072 / Picea abies / Gran

Snøvær og kraftig vind på hyttetur.

BB 15 0620 / Orcinus orca / Spekkhogger

Spekkhogger er en stor tannhval i delfinfamilien, med en lengde på opptil 9 meter og en vekt på opptil 5,5 tonn. Hannen blir størst. Kroppen er karakteristisk svart med hvit buk, en hvit flekk bak øyet og en grå flekk bak ryggfinnen. De har en trekantet (hann) eller sigdformet (hunn) ryggfinne som kan bli opptil 2 m lang hos hannen. Spekkhoggerne er kraftige og hurtige flokkdyr som samarbeider når de jakter. Stimfisk og sjøpattedyr er viktigste byttedyr. Spekkhoggere finnes i alle verdens hav og er vanlige i norske fystfarvann. Bildet viser spekkhoggere som puster ut.

BB 15 0619 / Orcinus orca / Spekkhogger

BB 15 0595 / Orcinus orca / Spekkhogger

BB 15 0598 / Orcinus orca / Spekkhogger

BB 15 0600 / Larus argentatus / Gråmåke

Fiske med tråler etter norsk vårgytende sild langs kysten av Troms. Finnen av en spekkhogger i bakgrunnen.

BB 15 0618 / Orcinus orca / Spekkhogger

BB 15 0616 / Clupea harengus / Sild <br /> Orcinus orca / Spekkhogger

BB 15 0616 / Clupea harengus / Sild
Orcinus orca / Spekkhogger

Fiske med tråler etter norsk vårgytende sild langs kysten av Troms. På bildet ser man også to spekkhoggere som prøver å fange fisk som slipper ut av en fiskenot.

BB 15 0614 / Megaptera novaeangliae / Knølhval

BB 15 0599

Fiske med tråler etter norsk vårgytende sild langs kysten av Troms.

BB 15 0596 / Orcinus orca / Spekkhogger

BB 15 0589 / Megaptera novaeangliae / Knølhval

BB 15 0617 / Orcinus orca / Spekkhogger

BB 15 0615 / Megaptera novaeangliae / Knølhval <br /> Orcinus orca / Spekkhogger

BB 15 0615 / Megaptera novaeangliae / Knølhval
Orcinus orca / Spekkhogger

Knølhval er en ganske stor og svært kraftig bardehval, med en lengde på ca. 14 meter og en vekt på ca. 30 tonn. Navnet kommer av en liten pukel som ryggfinnen sitter på. Knølhvalen har forøvrig karakteristiske lange framsveiver og et ganske rundt hode dekket av store hudknoller. Arten foretar lange vandringer mellom tropiske farvann om vinteren og høye sørlige og nordlige breddegrader om sommeren. Knølhval ble utover på 1900-tallet sterkt desimert som følge av hvalfangst. Etter fredning har bestandene sakte har tatt seg opp igjen. Knølhval er i dag forholdsvis vanlig i norske farvann. Spekkhogger er en stor tannhval i delfinfamilien, med en lengde på opptil 9 meter og en vekt på opptil 5,5 tonn. Hannen blir størst. Kroppen er karakteristisk svart med hvit buk, en hvit flekk bak øyet og en grå flekk bak ryggfinnen. De har en trekantet (hann) eller sigdformet (hunn) ryggfinne som kan bli opptil 2 m lang hos hannen. Spekkhoggerne er kraftige og hurtige flokkdyr som samarbeider når de jakter. Stimfisk og sjøpattedyr er viktigste byttedyr. Spekkhoggere finnes i alle verdens hav og er vanlige i norske fystfarvann. Bildet viser knølhval og spekkhoggere som jakter fisk, med en båt i bakgrunnen.

BB 15 0613 / Megaptera novaeangliae / Knølhval

BB 15 0612 / Megaptera novaeangliae / Knølhval

BB 15 0611 / Megaptera novaeangliae / Knølhval

BB 15 0610 / Megaptera novaeangliae / Knølhval

BB 15 0609 / Megaptera novaeangliae / Knølhval

BB 15 0608 / Orcinus orca / Spekkhogger

BB 15 0607

Redningsselsjakpets båt i aksjon i vilt kystlandskap. Redningsselskapet er en frivillig humanitær medlemsorganisasjon med formål å redde liv, berge verdier og drive forebyggende arbeid. Redningsselskapet arbeider også aktivt med miljøarbeid til sjøs, bl.a. med strandrydding.

BB 15 0606

Redningsselsjakpets båt i aksjon. Redningsselskapet er en frivillig humanitær medlemsorganisasjon med formål å redde liv, berge verdier og drive forebyggende arbeid. Redningsselskapet arbeider også aktivt med miljøarbeid til sjøs, bl.a. med strandrydding.

BB 15 0605 / Megaptera novaeangliae / Knølhval

Kystvakten er en avdeling i det norske Sjøforsvaret. Kystvaktens oppgaver er suverenitetshevdelse i norske farvann, fiskeri-, toll- og miljøoppsyn, anløpskontroll, redningstjeneste og bistand til havs. Knølhval er en ganske stor og svært kraftig bardehval, med en lengde på ca. 14 meter og en vekt på ca. 30 tonn. Navnet kommer av en liten pukel som ryggfinnen sitter på. Knølhvalen har forøvrig karakteristiske lange framsveiver og et ganske rundt hode dekket av store hudknoller. Arten foretar lange vandringer mellom tropiske farvann om vinteren og høye sørlige og nordlige breddegrader om sommeren. Knølhval ble utover på 1900-tallet sterkt desimert som følge av hvalfangst. Etter fredning har bestandene sakte har tatt seg opp igjen. Knølhval er i dag forholdsvis vanlig i norske farvann. Bildet viser knølhval som dykker og et kystvaktskip.

BB 15 0604 / Megaptera novaeangliae / Knølhval

BB 15 0603

BB 15 0602 / Megaptera novaeangliae / Knølhval

BB 15 0601 / Megaptera novaeangliae / Knølhval

BB 13 0321 / Fucus vesiculosus / Blæretang

Skipsforlis i indre Oslofjord etter storm. Teaterbåten innvik var fortøyd i havn, men sank etter skader i baugen og bølger som slo inn i båten. Skipsforlis er et alvorlig miljøproblem, fordi det ofte fører til betydelige utslipp av oljeprodukter og andre kjemikalier. I tillegg innebærer det store samfunnskostnader. Klimaendinger gir mer ekstemvær, noe som trolig kan øke faren for skipsforlis. Bildet viser at vannflaten er dekket av en film av oljeproduker, som har lekket ut fra båten.

BB 13 0320 / Fucus vesiculosus / Blæretang

BB 13 0319 / Fucus vesiculosus / Blæretang

BB 13 0566 / Fucus vesiculosus / Blæretang

BB_20180716_0046 / Anser anser / Grågås

Hensetting av båtvrak fører ofte til oljesøl, slik som her, hvor utlagt oljelense ikke har fungert etter hensikten. Fugler, slik som grågjessene på bildet, er særlig utsatt for slike utslipp. Det er ofte et kostbart problem at enkelte båteiere på denne måten overlater problemet til andre. Dersom det er fare for forurensning kan myndighetene bruke lovverket, fatte vedtak, fjerne båten og på den måten avverge oljesøl.

BB_20180716_0034 / Anser anser / Grågås

BB_20180716_0021

Hensetting av båtvrak fører ofte til oljesøl, slik som her, hvor utlagt oljelense ikke har fungert etter hensikten. Det er ofte et kostbart problem at enkelte båteiere på denne måten overlater problemet til andre. Dersom det er fare for forurensning kan myndighetene bruke lovverket, fatte vedtak, fjerne båten og på den måten avverge oljesøl.

BB_20180716_0001

Hensetting av båtvrak fører ofte til oljesøl, slik som her, samt etterhvert til spredning av ulike miljøgifter og mikroplast i havet. Det er ofte et kostbart problem at enkelte båteiere på denne måten overlater problemet til andre. Dersom det er fare for forurensning kan myndighetene bruke lovverket, fatte vedtak, fjerne båten og på den måten avverge oljesøl.

BB_20180716_0060

BB_20180716_0059

BB_20180716_0052

BB_20181202_0135

Marin forsøpling har blitt et stort miljøproblem. For eksempel setter fugler, sjøpattedyr, hummer og andre dyr seg fast i redskaper og skades av plast de spiser. Plast bidrar til forurensing av verdenshavene, tas opp i næringskjeden og blir sannsynligvis til slutt en del av vår mat. Bildet viser søppel, blader og oljerester på vannet ved Rådhusbrygga i Oslo.

BB_20181202_0131 / Larus argentatus / Gråmåke <br /> Mytilus edulis / Blåskjell

BB_20181202_0131 / Larus argentatus / Gråmåke
Mytilus edulis / Blåskjell

Marin forsøpling har blitt et stort miljøproblem. For eksempel setter fugler, sjøpattedyr, hummer og andre dyr seg fast i redskaper og skades av plast de spiser. Plast bidrar til forurensing av verdenshavene, tas opp i næringskjeden og blir sannsynligvis til slutt en del av vår mat. Bildet viser subadult gråmåke som søker næring blandt plastsøppel, annen søppel, blader og pinner ved Rådhusbrygga i Oslo.

BB_20181202_0124

Marin forsøpling har blitt et stort miljøproblem. For eksempel setter fugler, sjøpattedyr, hummer og andre dyr seg fast i redskaper og skades av plast de spiser. Plast bidrar til forurensing av verdenshavene, tas opp i næringskjeden og blir sannsynligvis til slutt en del av vår mat. Bildet viser plastsøppel, annen søppel, blader og pinner ved Rådhusbrygga i Oslo.

BB_20181202_0123

Marin forsøpling har blitt et stort miljøproblem. For eksempel setter fugler, sjøpattedyr, hummer og andre dyr seg fast i redskaper og skades av plast de spiser. Plast bidrar til forurensing av verdenshavene, tas opp i næringskjeden og blir sannsynligvis til slutt en del av vår mat. Bildet viser plastsøppel, annen søppel, blader og pinner ved Rådhusbrygga i Oslo.

BB_20181202_0113 / Anas platyrhynchos / Stokkand

Marin forsøpling har blitt et stort miljøproblem. For eksempel setter fugler, sjøpattedyr, hummer og andre dyr seg fast i redskaper og skades av plast de spiser. Plast bidrar til forurensing av verdenshavene, tas opp i næringskjeden og blir sannsynligvis til slutt en del av vår mat. Bildet viser stokkand som søker næring blandt plastsøppel, annen søppel, blader og pinner ved Rådhusbrygga i Oslo.

BB_20181202_0112 / Anas platyrhynchos / Stokkand

Marin forsøpling har blitt et stort miljøproblem. For eksempel setter fugler, sjøpattedyr, hummer og andre dyr seg fast i redskaper og skades av plast de spiser. Plast bidrar til forurensing av verdenshavene, tas opp i næringskjeden og blir sannsynligvis til slutt en del av vår mat. Bildet viser stokkand som søker næring blandt plastsøppel, annen søppel, blader og pinner ved Rådhusbrygga i Oslo.

BB_20181202_0102 / Anas platyrhynchos / Stokkand

Marin forsøpling har blitt et stort miljøproblem. For eksempel setter fugler, sjøpattedyr, hummer og andre dyr seg fast i redskaper og skades av plast de spiser. Plast bidrar til forurensing av verdenshavene, tas opp i næringskjeden og blir sannsynligvis til slutt en del av vår mat. Bildet viser stokkender som søker næring blandt plastsøppel, annen søppel, blader og pinner ved Rådhusbrygga i Oslo.

BB_20181202_0099 / Anas platyrhynchos / Stokkand

Marin forsøpling har blitt et stort miljøproblem. For eksempel setter fugler, sjøpattedyr, hummer og andre dyr seg fast i redskaper og skades av plast de spiser. Plast bidrar til forurensing av verdenshavene, tas opp i næringskjeden og blir sannsynligvis til slutt en del av vår mat. Bildet viser stokkender som søker næring blandt plastsøppel, annen søppel, blader og pinner ved Rådhusbrygga i Oslo.

BB_20181202_0092

Marin forsøpling har blitt et stort miljøproblem. For eksempel setter fugler, sjøpattedyr, hummer og andre dyr seg fast i redskaper og skades av plast de spiser. Plast bidrar til forurensing av verdenshavene, tas opp i næringskjeden og blir sannsynligvis til slutt en del av vår mat. Bildet viser plastsøppel, annen søppel, blader og pinner ved Rådhusbrygga i Oslo.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
156
157
158
159
160
161
162
163
164
165
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22548 bilder i databasen.