Nye bilder

BB_20180523_0070 / Turdus pilaris / Gråtrost

Gråtrost som kurtiserer i toppen av en eik, med månen i bakgrunnen. Gråtrost er en av våre vanligste spurvefugler.

BB_20180523_0068 / Turdus pilaris / Gråtrost

Gråtrost som kurtiserer i toppen av en eik, med månen i bakgrunnen. Gråtrost er en av våre vanligste spurvefugler.

KA_180225_p16-17

Skiløpere på topptur til en lokal topp en flott vinterdag. Skyene ligger lavt og tidvis er en over skydekket. Målet er en lokal topp.

KA_180225_51

Endelig fremme på toppen etter mange bratte bakker. Gleden er stor.

KA_180225_50

Skiløpere på topptur til en lokal topp en flott vinterdag. Skyene ligger lavt og tidvis er en over skydekket. Målet er en lokal topp.

KA_180225_48

Skiløpere på topptur til en lokal topp en flott vinterdag. Skyene ligger lavt og tidvis er en over skydekket. Målet er en lokal topp.

KA_180225_41

Skiløpere på topptur til en lokal topp en flott vinterdag. Skyene ligger lavt og tidvis er en over skydekket. Målet er en lokal topp.

KA_180225_39

Skiløpere på topptur til en lokal topp en flott vinterdag. Skyene ligger lavt og tidvis er en over skydekket. Målet er en lokal topp.

KA_180225_37

Skiløpere på topptur til en lokal topp en flott vinterdag. Skyene ligger lavt og tidvis er en over skydekket. Målet er en lokal topp.

KA_180225_35

Skiløpere på topptur til en lokal topp en flott vinterdag. Skyene ligger lavt og tidvis er en over skydekket. Målet er en lokal topp.

KA_180225_31

Skiløpere på topptur til en lokal topp en flott vinterdag. Skyene ligger lavt og tidvis er en over skydekket. Målet er en lokal topp.

KA_180225_22

Skiløpere på topptur til en lokal topp en flott vinterdag. Skyene ligger lavt og tidvis er en over skydekket. Målet er en lokal topp.

KA_180225_14

Skiløpere på tur gjennom vinterskogen. Målet et en lokal topp.

KA_180225_13

Skiløpere på tur gjennom vinterskogen. Målet et en lokal topp.

KA_180225_9

Skiløpere på tur gjennom vinterskogen. Målet et en lokal topp.

KA_180225_8

Skiløpere på tur gjennom vinterskogen. Målet et en lokal topp.

KA_180225_7

Skiløpere på tur gjennom vinterskogen. Målet et en lokal topp.

KA_180225_3

Skiløpere på tur gjennom vinterskogen. Målet et en lokal topp.

KA_180225_1

Skiløpere på tur gjennom vinterskogen. Målet et en lokal topp.

KA_170917_2

Vannet Katnos i Nordmarka en stille høstmorgen. Skyene speiler seg i vannet.

KA_170917_1

Vannet Katnos i Nordmarka en stille høstmorgen. Skyene speiler seg i vannet.

KA_170916_94

En kano i solnedgangen over Katnosa i Nordmarka.

KA_170916_90

En kano i solnedgangen over Katnosa i Nordmarka.

KA_170916_89

En kano i solnedgangen over Katnosa i Nordmarka.

KA_170916_87

En kano i solnedgangen over Katnosa i Nordmarka.

KA_170916_85

En kano i solnedgangen over Katnosa i Nordmarka.

KA_170916_83

En kano i solnedgangen over Katnosa i Nordmarka.

KA_170916_73

En kano i solnedgangen over Katnosa i Nordmarka.

KA_170916_47

Lette skyer en høstdag over Nordmarka.

KA_170916_33

En kano driver forbi en beverhytte langs Spålselva i Katnosa-Spålen naturresrvat.

KA_170916_31

Den europeiske beveren er den største gnageren på den nordlige halvkule. Dyret er med på skape sitt eget miljø ved å bygge dammer og store beverhytter som de bor i. Bildet viser skog som nå står under vann etter at en bever har demt opp elva.

KA_170916_29

En kano driver forbi et område hvor beveren har demt opp elva. Resultatet er at skog som tidligere stod tørt langs elva nå står under vann og dør. Den europeiske beveren er den største gnageren på den nordlige halvkule. Dyret er med på skape sitt eget miljø ved å bygge dammer og store beverhytter som de bor i.

KA_170619_26 / Reynoutria japonica / Parkslirekne

Parkslirekne kommer fra Øst-Asia og ble ført inn i Europa i 1825. Til Norge kom den antakelig noen tiår senere. Arten er nå utbredt og lokalt vanlig i lavlandsområder langs kysten og inn i fjordene fra Østfold til Salten. Den finnes enkelte steder nord til Tromsø. I innlandsstrøk på Østlandet er den sjelden. Parkslirekne har etablert seg i store deler av Europa og har fått status som problemart. Fjerning av parkslirekne krever tiltak over en årrekke til alle deler av rot og stengelsystemet er fjernet og destruert. Her er det et bilde av parkslirekne som har vært bekjempet med plantevernmidler. Behandling med plantevernmidler må gjentas over flere år da parkslirekne er en svært seiglivet plante og det er vanlig at det kommer opp nye skudd etter sprøytingen.

KA_170619_24 / Reynoutria japonica / Parkslirekne

KA_170619_23 / Reynoutria japonica / Parkslirekne

KA_170323_14

Mange steder blir det gjort avtaler med grunneiere som sikrer at allmenheten får tilgang til strandarealene langs kysten vår. Bildet viser en kyststi fra et strekke på Snarøya som er holdt åpent for ferdsel.

KA_170323_12

De siste årene har det vært mulig å kjøpe matter med bergknapp (sedummatter) som en bl.a. kan bruke på taket av hus, noe som i mange tilfeller er et godt miljøtiltak. Dette bildet viser imidlertid sedummatter lagt ut på det som tidligere var en artsrik åpen grunnlendt kalkmark. En nedbygging av viktig natur.

KA_170323_11

KA_180608_99 / Haliaeetus albicilla / Havørn

Bildet viser Rune Aae som heiser opp havørnungen fra Håøya opp til reiret igjen. Ungen har nettopp blitt ringmerket. Forhåpentligvis vil merkingen vise hvor ungfuglene tar veien. En unge er funnet igjen så langt, men dessverre skutt i Sør-Sverige. Hvert år ringmerkes omlag 250.000 ville fugler i Norge. Det gir oss viktig kunnskap om fuglenes bevegelser og miljøet de lever i.

KA_180608_96 / Haliaeetus albicilla / Havørn

Bildet viser Jan Ingar Båtvik fra Østfold ringmerkingsgruppe med havørnungen fra Håøya. Ungen har nettopp blitt ringmerket. Forhåpentligvis vil merkingen vise hvor ungfuglene tar veien. En unge er funnet igjen så langt, men dessverre skutt i Sør-Sverige. Hvert år ringmerkes omlag 250.000 ville fugler i Norge. Det gir oss viktig kunnskap om fuglenes bevegelser og miljøet de lever i.

KA_180608_95 / Haliaeetus albicilla / Havørn

KA_180608_90 / Haliaeetus albicilla / Havørn

Bildet viser Jan Ingar Båtvik fra Østfold ringmerkingsgruppe som er i gang med å merke havørnungen på Håøya. Forhåpentligvis vil merkingen vise hvor ungfuglene tar veien. En unge er funnet igjen så langt, men dessverre skutt i Sør-Sverige. Hvert år ringmerkes omlag 250.000 ville fugler i Norge. Det gir oss viktig kunnskap om fuglenes bevegelser og miljøet de lever i.

KA_180608_87 / Haliaeetus albicilla / Havørn

KA_180608_86 / Haliaeetus albicilla / Havørn

KA_180608_84 / Haliaeetus albicilla / Havørn

KA_180608_80 / Haliaeetus albicilla / Havørn

KA_180608_77 / Haliaeetus albicilla / Havørn

Ringmering av en havørnunge fra Håøya. Forhåpentligvis vil merkingen vise hvor ungfuglene tar veien. En unge er funnet igjen så langt, men dessverre skutt i Sør-Sverige. Hvert år ringmerkes omlag 250.000 ville fugler i Norge. Det gir oss viktig kunnskap om fuglenes bevegelser og miljøet de lever i.