Nye bilder

BB_20160528_0813 / Strix aluco / Kattugle

Kattugle er en mellomstor, kompakt og bredvinget ugle. Den hekker relativt vanlig i lavlandet og dalstrøka nord til Trondheimsfjorden. Ugla lever både i skogområder, kulturlandskap med skogholt, større parkområder og hager med mye trær. Her sitter en nyutfløyet ungfugl.

BB_20160520_0004

Et hjerte og initialene til to personer er risset inn i barken på et gammelt tre.

BB_20160520_0003

Et hjerte og initialene til to personer er risset inn i barken på et gammelt tre.

BB_20160520_0001

Et hjerte og initialene til to personer er risset inn i barken på et gammelt tre.

BB_20181215_0025 / Quercus robur / Sommereik

En ca. 200 år gammel eik, som har vært omfattet av forskriften for utvalgte naturtyper (hul eik), har måttet vike for å justere en fylkesvei.

BB_20181215_0021 / Quercus robur / Sommereik

En ca. 200 år gammel eik, som har vært omfattet av forskriften for utvalgte naturtyper (hul eik), har måttet vike for å justere en fylkesvei.

BB_20181215_0019 / Quercus robur / Sommereik

En ca. 200 år gammel eik, som har vært omfattet av forskriften for utvalgte naturtyper (hul eik), har måttet vike for å justere en fylkesvei.

BB_20181215_0012 / Quercus robur / Sommereik

En ca. 200 år gammel eik, som har vært omfattet av forskriften for utvalgte naturtyper (hul eik), har måttet vike for å justere en fylkesvei.

BB_20181214_0018

Siden salting er skadelig for miljøet er det viktig å begrense bruken og finne alternativer. Her informerer et skilt om at det testes alternativer til veisalt.

BB_20181214_0017

Siden salting er skadelig for miljøet er det viktig å begrense bruken og finne alternativer. Her informerer et skilt om at det testes alternativer til veisalt.

BB_20181214_0016

Siden salting er skadelig for miljøet er det viktig å begrense bruken og finne alternativer. Her informerer et skilt om at det testes alternativer til veisalt.

BB_20180107_0006 / Fulmarus glacialis / Havhest

Bildet viser død havhest som har drevet i land. Havhest er spesielt utsatt for marin forsøpling, gjennom at de forveksler plast med mat som tas opp i fordøyelsessystemet.

BB_20170806_0168

Fossil-leting ved Lonyearbreen. Avtrykk av blader på stenen i forgrunnen viser at det var skog med mye varmere klima her for ca. 50 millioner år siden.

BB_20170806_0163

Fossil-leting ved Lonyearbreen. Avtrykk av blader på stenen i forgrunnen viser at det var skog med mye varmere klima her for ca. 50 millioner år siden.

BB_20170806_0352_

Avtrykk av blader på sten viser at det var skog med mye varmere klima på Svalbard for ca. 50 millioner år siden.

BB_20170806_0339_

Avtrykk av blader på sten viser at det var skog med mye varmere klima på Svalbard for ca. 50 millioner år siden.

BB_20170806_0338_

Avtrykk av blader på sten viser at det var skog med mye varmere klima på Svalbard for ca. 50 millioner år siden.

BB_20170806_0281_

Avtrykk av blader på sten viser at det var skog med mye varmere klima på Svalbard for ca. 50 millioner år siden.

BB_20170806_0352

Avtrykk av blader på sten viser at det var skog med mye varmere klima på Svalbard for ca. 50 millioner år siden.

BB_20170806_0339

Avtrykk av blader på sten viser at det var skog med mye varmere klima på Svalbard for ca. 50 millioner år siden.

BB_20170806_0338

Avtrykk av blader på sten viser at det var skog med mye varmere klima på Svalbard for ca. 50 millioner år siden.

BB_20170806_0329

Fossiler ved Lonyearbreen. Avtrykk av blader på stenen i forgrunnen viser at det var skog med mye varmere klima her for ca. 50 millioner år siden.

BB_20170806_0327

Fossil-leting ved Lonyearbreen. Avtrykk av blader på stenen i forgrunnen viser at det var skog med mye varmere klima her for ca. 50 millioner år siden.

BB_20170806_0322

Fossil-leting ved Lonyearbreen. Avtrykk av blader på stenen i forgrunnen viser at det var skog med mye varmere klima her for ca. 50 millioner år siden.

BB_20170806_0315

Fossiler ved Lonyearbreen. Avtrykk av blader på stenen i forgrunnen viser at det var skog med mye varmere klima her for ca. 50 millioner år siden.

BB_20170806_0311

Fossil-leting ved Lonyearbreen. Avtrykk av blader på stenen i forgrunnen viser at det var skog med mye varmere klima her for ca. 50 millioner år siden.

BB_20170806_0307

Avtrykk av blader på sten viser at det var skog med mye varmere klima på Svalbard for ca. 50 millioner år siden.

BB_20170806_0296

Avtrykk av blader på sten viser at det var skog med mye varmere klima på Svalbard for ca. 50 millioner år siden.

BB_20170806_0292

Avtrykk av blader på sten viser at det var skog med mye varmere klima på Svalbard for ca. 50 millioner år siden.

BB_20170806_0291

Fossiler ved Lonyearbreen. Avtrykk av blader på stenen i forgrunnen viser at det var skog med mye varmere klima her for ca. 50 millioner år siden.

BB_20170806_0283

Fossiler ved Lonyearbreen. Avtrykk av blader på stenen i forgrunnen viser at det var skog med mye varmere klima her for ca. 50 millioner år siden.

BB_20170806_0281

Avtrykk av blader på sten viser at det var skog med mye varmere klima på Svalbard for ca. 50 millioner år siden.

BB_20160714_0664 / Papaver dahlianum / Polarvalmue

Svalbardvalmue er en vanlig plante på hele Svalbard, men en av de sjeldneste plantene i fastlands-Norge, med bare noen få voksesteder på Varangerhalvøya i Finnmark. Planten er ca. 15 cm høy og har gule eller kvite blomster med fire store kronblad. Den er konkurransesvak og vokser helst i rasmark og på grusjord. Svalbardvalmue er fylkesblomst for Svalbard.

BB_20160714_0663 / Papaver dahlianum / Polarvalmue

BB_20160714_0630 / Papaver dahlianum / Polarvalmue

BB_20160714_0614 / Papaver dahlianum / Polarvalmue

BB_20160714_0602 / Papaver cornwallisense

BB_20170804_0095 / Papaver dahlianum / Polarvalmue

Utsikt over Longyearbyen og Adventdalen fra Sverdruphamaren, med svalbardvalmue i forgrunnen. Longyearbyen er Svalbards administrasjonssenter, med eget folkevalgt lokalstyre. Stedet har ca. 2 000 innbyggere og er en av verdens nordligste bosetninger. De aller fleste innbyggerne er nordmenn, men nesten 40 nasjonaliteter er representert. Det er fri adgang til å bosette seg i Longyearbyen for borgere fra alle stater som har underskrevet Svalbardtraktaten, men man må kunne forsørge seg selv. I dag er turisme, forskning og utdanning viktige næringsveier i tillegg til gruvedriften.

BB_20170804_0074 / Oxyria digyna / Fjellsyre <br /> Papaver dahlianum / Polarvalmue

BB_20170804_0074 / Oxyria digyna / Fjellsyre
Papaver dahlianum / Polarvalmue

Utsikt over Longyearbyen og Adventdalen fra Sverdruphamaren, med svalbardvalmue og fjellsyre i forgrunnen. Longyearbyen er Svalbards administrasjonssenter, med eget folkevalgt lokalstyre. Stedet har ca. 2 000 innbyggere og er en av verdens nordligste bosetninger. De aller fleste innbyggerne er nordmenn, men nesten 40 nasjonaliteter er representert. Det er fri adgang til å bosette seg i Longyearbyen for borgere fra alle stater som har underskrevet Svalbardtraktaten, men man må kunne forsørge seg selv. I dag er turisme, forskning og utdanning viktige næringsveier i tillegg til gruvedriften.

BB_20170804_0060 / Oxyria digyna / Fjellsyre <br /> Papaver dahlianum / Polarvalmue

BB_20170804_0060 / Oxyria digyna / Fjellsyre
Papaver dahlianum / Polarvalmue

BB_20170804_0044 / Papaver dahlianum / Polarvalmue

BB_20170804_0028

Utsikt over Longyearbyen og Adventdalen fra Sverdruphamaren. Longyearbyen er Svalbards administrasjonssenter, med eget folkevalgt lokalstyre. Stedet har ca. 2 000 innbyggere og er en av verdens nordligste bosetninger. De aller fleste innbyggerne er nordmenn, men nesten 40 nasjonaliteter er representert. Det er fri adgang til å bosette seg i Longyearbyen for borgere fra alle stater som har underskrevet Svalbardtraktaten, men man må kunne forsørge seg selv. I dag er turisme, forskning og utdanning viktige næringsveier i tillegg til gruvedriften.