Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
SIG_9271
Her ser man tydelig forskjell på urterikdommen i beitemark (venstre) og slåttemark (høyre). Blomsterrikdommen i slåttemarkene er viktig for en rekke pollinerende insekter.
SIG_9220 / Rhinanthus angustifolius / Storengkall
Urterik eng med storengkall, som holdes i hevd ved hestebeite. Tidligere slåttenark, nå i svak gjengroing.
SIG_9216 / Rhinanthus angustifolius / Storengkall
Urterik eng med storengkall, som holdes i hevd ved hestebeite. Tidligere slåttenark, nå i svak gjengroing.
SIG_9208
Urterik eng med blåkoll, som holdes i hevd ved hestebeite. Tidligere slåttenark, nå i svak gjengroing.
SIG_9206
Urterik eng med blåkoll, som holdes i hevd ved hestebeite. Tidligere slåttenark, nå i svak gjengroing.
SIG_9190
Vemork er en kraftstasjon som ligger i Vestfjorddalen vest for Rjukan. Stasjonen bygd av Norsk Hydro, og sto ferdig i 1911. Kraftverket var i sin tid et av verdens største. Under den andre verdenskrig ble anlegget sabotert i "tunktvannsaksjonen". De gamle lokalene huser i dag Norsk Industriarbeidermuseum. Den nye stasjonen ligger i fjellet innenfor den gamle. Den gamle rørgaten er ikke i bruk, det er anlagt ny tunnel.
SIG_9185
Vemork er en kraftstasjon som ligger i Vestfjorddalen vest for Rjukan. Stasjonen bygd av Norsk Hydro, og sto ferdig i 1911. Kraftverket var i sin tid et av verdens største. Under den andre verdenskrig ble anlegget sabotert i "tunktvannsaksjonen". De gamle lokalene huser i dag Norsk Industriarbeidermuseum. Den nye stasjonen ligger i fjellet innenfor den gamle. Den gamle rørgaten er ikke i bruk, det er anlagt ny tunnel.
SIG_3022
Gammel furuskog med gadd i myrkant.
SIG_2985
Bertilskaret i Kongsberg er kjent for sine rester av lavlandsskog med kjempefuru. Skog som i dag nærmest ikke finnes i skogene våre etter så mange hundre år som ettetraktet tømmer. Flere av furuene er over 80 cm i diameter, høyde på 30 m, 5-6 m3 i volum og rundt 250 år.
SIG_2984
Bertilskaret i Kongsberg er kjent for sine rester av lavlandsskog med kjempefuru. Skog som i dag nærmest ikke finnes i skogene våre etter så mange hundre år som ettetraktet tømmer. Flere av furuene er over 80 cm i diameter, høyde på 30 m, 5-6 m3 i volum og rundt 250 år.
SIG_2982
Bertilskaret i Kongsberg er kjent for sine rester av lavlandsskog med kjempefuru. Skog som i dag nærmest ikke finnes i skogene våre etter så mange hundre år som ettetraktet tømmer. Flere av furuene er over 80 cm i diameter, høyde på 30 m, 5-6 m3 i volum og rundt 250 år.
SIG_2965
Bertilskaret i Kongsberg er kjent for sine rester av lavlandsskog med kjempefuru. Skog som i dag nærmest ikke finnes i skogene våre etter så mange hundre år som ettetraktet tømmer. Flere av furuene er over 80 cm i diameter, høyde på 30 m, 5-6 m3 i volum og rundt 250 år.
SIG_2960
Bertilskaret i Kongsberg er kjent for sine rester av lavlandsskog med kjempefuru. Skog som i dag nærmest ikke finnes i skogene våre etter så mange hundre år som ettetraktet tømmer. Flere av furuene er over 80 cm i diameter, høyde på 30 m, 5-6 m3 i volum og rundt 250 år.
SIG_2908
Kalkrike snøleier ved Finse stasjon med bl.a. bestander av issoleie.
SIG_2905
Finse stasjon er den høyestliggende stasjonen på Bergensbanen (1222,2 moh). Turløypa fra Finse til Geiterygghytta starter her.
SIG_2901
Finse stasjon er den høyestliggende stasjonen på Bergensbanen (1222,2 moh). Turløypa fra Finse til Geiterygghytta starter her.
SIG_2900
Finse stasjon er den høyestliggende stasjonen på Bergensbanen (1222,2 moh). Turløypa fra Finse til Geiterygghytta starter her.
SIG_2890
Finse stasjon er den høyestliggende stasjonen på Bergensbanen (1222,2 moh). Stasjonen er et populært utgangspunkt for fjellturer.
SIG_2883
Høyfjellstrekningen langs Bergensbanen med stasjonene Finse og Haugastøl er for øvrig fra gammelt av kjent for forekomster av arter som normalt ikke hører hjemme på fjellet og til dels fremmedarter. Disse er trolig kommet dit med jernbanen, enten allerede i forbindelse med byggingen eller senere med togtrafikken. På bildet ses spansk kjørvel, pr i dag høyeste kjente forekomst av arten.
SIG_2878
Finse stasjon er den høyestliggende stasjonen på Bergensbanen (1222,2 moh). Mange starter sykkelturen langs Rallarvegen på Finse.
SIG_2876-2
Finse stasjon er den høyestliggende stasjonen på Bergensbanen (1222,2 moh). Mange starter sykkelturen langs Rallarvegen på Finse.
SIG_2875
Finse stasjon er den høyestliggende stasjonen på Bergensbanen (1222,2 moh). Mange starter sykkelturen langs Rallarvegen på Finse.
SIG_2873
Finse stasjon er den høyestliggende stasjonen på Bergensbanen (1222,2 moh). Mange starter sykkelturen langs Rallarvegen på Finse.
SIG_2857
Finse stasjon er den høyestliggende stasjonen på Bergensbanen (1222,2 moh). Turløypa fra Finse til Geiterygghytta starter her.
SIG_2852
Finse stasjon er den høyestliggende stasjonen på Bergensbanen (1222,2 moh). Stasjonen er et populært utgangspunkt for fjellturer.
SIG_2851
Finse stasjon er den høyestliggende stasjonen på Bergensbanen (1222,2 moh). Turløypa fra Finse til Geiterygghytta starter her.
SIG_2846
Finse stasjon er den høyestliggende stasjonen på Bergensbanen (1222,2 moh). Turløypa fra Finse til Geiterygghytta starter her.
SIG_2521 / Platanthera montana / Grov nattfiol
Grov nattfiol i artsrik slåttemark på marine sedimenter. Slike artsrike lokaliteter på leire i lavlandet er meget sjeldent.
SIG_1928 / Alces alces / Elg
Elg søker gjerne til innmark om våren for å beite på ferske spirer.
SIG_1924 / Alces alces / Elg
Elg søker gjerne til innmark om våren for å beite på ferske spirer.
SIG_1908 / Alces alces / Elg
Elg søker gjerne til innmark om våren for å beite på ferske spirer.
SIG_1547 / Rangifer tarandus tarandus / Fjellrein
Beitende villrein i snøstorm på Hardangervidda. Tangene øst på vidda er viktige vinterbeiteområder for reinen. Klimaforandringer kan gi mer snø og mer uvær som gjør vinterbeitet vanskeligere for dyra.
SIG_1545-2 / Rangifer tarandus tarandus / Fjellrein
Beitende villrein i snøstorm på Hardangervidda. Tangene øst på vidda er viktige vinterbeiteområder for reinen. Klimaforandringer kan gi mer snø og mer uvær som gjør vinterbeitet vanskeligere for dyra.
SIG_1544 / Rangifer tarandus tarandus / Fjellrein
Beitende villrein i snøstorm på Hardangervidda. Tangene øst på vidda er viktige vinterbeiteområder for reinen. Klimaforandringer kan gi mer snø og mer uvær som gjør vinterbeitet vanskeligere for dyra.
SIG_1540 / Rangifer tarandus tarandus / Fjellrein
Beitende villrein i snøstorm på Hardangervidda. Tangene øst på vidda er viktige vinterbeiteområder for reinen. Klimaforandringer kan gi mer snø og mer uvær som gjør vinterbeitet vanskeligere for dyra.
SIG_1536 / Rangifer tarandus tarandus / Fjellrein
Beitende villrein på østre del av Hardangervidda. Tangene øst på vidda er viktige vinterbeiteområder for reinen.
SIG_1379
Familie på skitur i januarskogen.
SIG_1332
Familie på skitur i januarskogen.
SIG_1284-2
Strømmast i vinterlandskap nær høyfjellet
SIG_1278
Snart fremme. Vinterstemning i fjellbjørkeskogen.
SIG_1277
Vinterstemning nær tregrensa.
SIG_1276
Strømmast i vinterlandskap nær høyfjellet
SIG_1274
Strømmast i vinterlandskap nær høyfjellet
SIG_1271-2
Bil på vintervei
SIG_1218-3 / Lagopus lagopus / Lirype
Liryper i flukt nær tregrensa.
SIG_1213 / Lagopus lagopus / Lirype
Liryper i flukt nær tregrensa.
SIG_1212 / Lagopus lagopus / Lirype
Liryper i flukt nær tregrensa.
SIG_1202
Lavt vinterlys i tregrensa mot vidda.
SIG_1191-2 / Rangifer tarandus tarandus / Fjellrein
Beitende villrein på østre del av Hardangervidda. Tangene øst på vidda er viktige vinterbeiteområder for reinen.
SIG_1185 / Rangifer tarandus tarandus / Fjellrein
Beitende villrein på østre del av Hardangervidda. Tangene øst på vidda er viktige vinterbeiteområder for reinen.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
108
109
110
111
112
113
114
115
116
117
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
22585
bilder i databasen.