Nye bilder

KA_210625_44

KA_210625_42

Turen opp til Reinebringen i Reine i Lofoten har alltid vært en populær tur, men etter at det ble bygget en sherpatrapp opp til toppen tok besøkstallene helt av. Stien har blitt en attraksjon i seg selv og er bygd av sherpaer fra Nepal i perioden 2016-2022. Bidlet er fra toppartiet som ikke har blitt tilrettelagt. Slitasjen er stor etter den økte ferdselen etter at sherpatrappa ble bygd.

KA_210625_41

KA_210625_39

KA_210625_38

Bildet viser et fiskemottak i Reine i Lofoten. Her tas store mengder fisk imot gjennom sesongen.

KA_210625_35

Bildet viser et fiskemottak i Reine i Lofoten. Her tas store mengder fisk imot gjennom sesongen.

KA_210625_34

Bildet viser et fiskemottak i Reine i Lofoten. Her tas store mengder fisk imot gjennom sesongen.

KA_210625_32

Bildet viser et fiskemottak i Reine i Lofoten. Her tas store mengder fisk imot gjennom sesongen.

KA_210625_30

Kystfiske foregår i fjordene , langs kysten og på de nære kystbankene med relativt små båter og med mange ulike redskap. Båtene leverer stort sett fersk fisk til fiskemottakene. Bildet er fra Reine i Lofoten.

KA_210625_21

Turen opp til Reinebringen i Reine i Lofoten har alltid vært en populær tur, men etter at det ble bygget en sherpatrapp opp til toppen tok besøkstallene helt av. Stien har blitt en attraksjon i seg selv og er bygd av sherpaer fra Nepal i perioden 2016-2022. Bildet viser partier av stien som ikke er tilrettelagt. En så stor økning i besøkende vil også medføre stor slitasje på de delene av stien som ikke er tilrettelagt. Dette bildet er tatt i 2021 og planen er å ferdigstille hele stien i 2022.

KA_210625_20

KA_210625_19

KA_210625_17

KA_210625_14

Turen opp til Reinebringen i Reine i Lofoten har alltid vært en populær tur, men etter at det ble bygget en sherpatrapp opp til toppen tok besøkstallene helt av. Stien har blitt en attraksjon i seg selv og er bygd av sherpaer fra Nepal i perioden 2016-2022. Bildet viser også en konsekvens av å bruke stein som byggemateriale på hele stien. Det er hardt å gå på stein og det er da mange som velger å gå på siden av steinen for å spare føtter og knær.

KA_210625_12

Turen opp til Reinebringen i Reine i Lofoten har alltid vært en populær tur, men etter at det ble bygget en sherpatrapp opp til toppen tok besøkstallene helt av. Stien har blitt en attraksjon i seg selv og er bygd av sherpaer fra Nepal i perioden 2016-2022. Bildet viser partier av stien som ikke er tilrettelagt. En så stor økning i besøkende vil også medføre stor slitasje på de delene av stien som ikke er tilrettelagt. Dette bildet er tatt i 2021 og planen er å ferdigstille hele stien i 2022.

KA_210625_9

KA_210625_8

KA_210625_7

Turen opp til Reinebringen i Reine i Lofoten har alltid vært en populær tur, men etter at det ble bygget en sherpatrapp opp til toppen tok besøkstallene helt av. Stien har blitt en attraksjon i seg selv og er bygd av sherpaer fra Nepal i perioden 2016-2022. Bildet viser også en konsekvens av å bruke stein som byggemateriale på hele stien. Det er hardt å gå på stein og det er da mange som velger å gå på siden av steinen for å spare føtter og knær.

KA_210625_6

Turen opp til Reinebringen i Reine i Lofoten har alltid vært en populær tur, men etter at det ble bygget en sherpatrapp opp til toppen tok besøkstallene helt av. Stien har blitt en attraksjon i seg selv og er bygd av sherpaer fra Nepal i perioden 2016-2022. Bildet viser også en konsekvens av å bruke stein som byggemateriale på hele stien. Det er hardt å gå på stein og det er da mange som velger å gå på siden av steinen for å spare føtter og knær.

KA_210625_3

KA_210625_2

KA_210625_1

KA_210621_12 / Asio flammeus / Jordugle

En jordugle sitter å speider etter sitt neste bytte. Jordugle er en middels stor, lys og langvinget ugle som i Skandinavia først og fremst hekker på myr i fjell og fjellskog og på heier langs kysten. Arten er tildels dagaktiv. Bestanden svinger i takt med smågnagersyklusene. Jordugla trekker sydover om høsten og overvintrer i liten grad i Norge.

BB_20230122_0263 / Panurus biarmicus / Skjeggmeis

Skjeggmeis hann med karakteristik lang stjert, svart kinnskjegg, grått hode og brune fargetoner. Til tross for hannens kinnskjegg er den godt kamuflert. Skjeggmeis er en av våre sjeldneste og mest karakteristiske hekkefugler. Den er knyttet til store takrørskoger, der den livnærer seg av frø av takrør.

BB_20220419_0419-SharpenAI-Focus / Ursus maritimus / Isbjørn

Isbjørnen er verdens største bjørneart, og verdens største rovpattedyr. Den er imidlertid truet av den globale oppvarmingen. Oppvarmingen fører til at sjøisen i Arktis er i tilbakegang, spesielt om sommeren, og det er stor sjanse for at vi får et isfritt polhav om sommeren om få år. I og med at isbjørnen er helt avhengig av et isdekt hav for å forflytte seg mellom jakt- og hiområder er situasjonen kritisk for isbjørnen. Verdens isbjørneksperter frykter at dårligere isforhold vil føre til nedgang i isbjørnbestanden. Amerikanske forskere har antatt at verdens isbjørnbestand kan bli redusert til en tredel av dagens antall rundt år 2050. Bildet viser isbjørn på vandring. Kilde: Norsk polarintitutt.

BB_20230121_1232 / Panurus biarmicus / Skjeggmeis

BB_20220419_1683 / Ursus maritimus / Isbjørn

BB_20220419_1408 / Ursus maritimus / Isbjørn

BB_20220419_1328 / Ursus maritimus / Isbjørn

BB_20220419_0957 / Ursus maritimus / Isbjørn

BB_20220419_0610 / Ursus maritimus / Isbjørn

BB_20220419_0609 / Ursus maritimus / Isbjørn

BB_20220419_0484 / Ursus maritimus / Isbjørn

BB_20220419_0475 / Ursus maritimus / Isbjørn

BB_20220419_0461 / Ursus maritimus / Isbjørn

BB_20220419_0460 / Ursus maritimus / Isbjørn

BB_20220419_0442 / Ursus maritimus / Isbjørn

BB_20220419_0419 / Ursus maritimus / Isbjørn

BB_20220419_0418 / Ursus maritimus / Isbjørn

BB_20220419_0340 / Ursus maritimus / Isbjørn

BB_20220419_0327-SharpenAI-Focus / Ursus maritimus / Isbjørn

BB_20220414_0074

Kulldriften på Svalbard har satt sine tydelige spor, her taubane med taubanebukk. Gruvevirksomhet medfører store naturinngrep. Med denne virksomheten følger også kull som forurenser jordmonn, vegetasjon og endrer dyreliv og dyreliv. Kull er et fossilt brensel som spiller en viktig rolle i verdens energiproduksjon som energikilde i kullfyrte varmekraftverk. Kull regnes som den mest forurensende energikilden i bruk i dag, spesielt når det gjelder utslipp av CO2, SO2 og NOx.

BB_20220414_0071

Kulldriften på Svalbard har satt sine tydelige spor, her taubanestasjon, taubane og taubanebukk. Gruvevirksomhet medfører store naturinngrep. Med denne virksomheten følger også kull som forurenser jordmonn, vegetasjon og endrer dyreliv og dyreliv. Kull er et fossilt brensel som spiller en viktig rolle i verdens energiproduksjon som energikilde i kullfyrte varmekraftverk. Kull regnes som den mest forurensende energikilden i bruk i dag, spesielt når det gjelder utslipp av CO2, SO2 og NOx.

BB_20220414_0068

Kulldriften på Svalbard har satt sine tydelige spor, her taubanestasjon. Gruvevirksomhet medfører store naturinngrep. Med denne virksomheten følger også kull som forurenser jordmonn, vegetasjon og endrer dyreliv og dyreliv. Kull er et fossilt brensel som spiller en viktig rolle i verdens energiproduksjon som energikilde i kullfyrte varmekraftverk. Kull regnes som den mest forurensende energikilden i bruk i dag, spesielt når det gjelder utslipp av CO2, SO2 og NOx.

BB_20220412_0741

Kulldriften på Svalbard setter sine tydelige spor. Snøen rundt kullhavna i Longyearbyen inneholder tydeligvis mye kull. Gruvevirksomhet forurenser ikke bare snø, men også jordmonn, vegetasjon og påvirker dyreliv. Kull er et fossilt brensel som spiller en viktig rolle i verdens energiproduksjon som energikilde i kullfyrte varmekraftverk. Kull regnes som den mest forurensende energikilden i bruk i dag, spesielt når det gjelder utslipp av CO2, SO2 og NOx.

BB_20220412_0738

BB_20230121_3800 / Panurus biarmicus / Skjeggmeis

BB_20230121_3755-SharpenAI-Focus / Panurus biarmicus / Skjeggmeis

BB_20230121_3346 / Panurus biarmicus / Skjeggmeis

Skjeggmeis hann med karakteristik lang stjert og brune fargetoner. Skjeggmeis er en av våre sjeldneste og mest karakteristiske hekkefugler. Den er knyttet til store takrørskoger, der den livnærer seg av frø av takrør.

BB_20230203_0385 / Panurus biarmicus / Skjeggmeis

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.