Nye bilder

KA_220930_22 / Sciurus vulgaris / Ekorn

Et ekorn drikker vann fra en liten dam.

KA_220930_21 / Sciurus vulgaris / Ekorn

Et ekorn sitter i kanten av en dam.

KA_220930_13 / Sciurus vulgaris / Ekorn

Et ekorn sitter i kanten av en dam.

KA_220929_32 / Sturnus vulgaris / Stær

En flokk med stær sitter på en kraftledning.

KA_220818_3

Nordlaks sin havfarmen er en flytende stålkonstruksjon som er 385 meter land og 60 meter bred. Havfarmen holder mer enn 400,000 kubikkmeter vann, og har derfor kapasitet til å huse 10,000 tonn laks. Havfarmen gir muligheter til å drive lakseoppdrett i nye og eksponerte områder som ikke er passende for tradisjonelle oppdrettsanlegg. Kilde: https://www.nordlaks.no/havfarmen-jostein-albert/

KA_220818_2

KA_220816_65 / Mertensia maritima / østersurt

Østersurt er en krypende plante som har vært å finne langs store deler av kysten vår, men den har siden 1960 tallet forsvunnet fra mange av de sørlige områdene. Tilbakegangen skyldes mest sannsynlig temeraturøkninger på grunn av klimaendringene. Den trives på sand- og grusstrand og i tangvoller.

KA_220816_64 / Mertensia maritima / østersurt

KA_220816_63 / Mertensia maritima / østersurt

KA_220816_62 / Mertensia maritima / østersurt

KA_220816_61 / Mertensia maritima / østersurt

KA_160918_214_sh / Rangifer tarandus / Rein

Det er to tamreinselskap som har konsesjon for reindrift i Jotunheimen og det er Lom Tamrein As og Vågå Tamrein As. De har rundt 2400 dyr hver i vinterflokken, så med kalvetilveksten kan det være 7-8000 rein som beiter i Jotunheimen og området rundt. Bildet viser en enslig rein i siluett mot tåka. Kilde: https://www.jotunheimen.info/om-nasjonalparken/tamrein-i-jotunheimen/

KA_160918_214 / Rangifer tarandus / Rein

KA_160918_212 / Rangifer tarandus / Rein

Det er to tamreinselskap som har konsesjon for reindrift i Jotunheimen og det er Lom Tamrein As og Vågå Tamrein As. De har rundt 2400 dyr hver i vinterflokken, så med kalvetilveksten kan det være 7-8000 rein som beiter i Jotunheimen og området rundt. Kilde: https://www.jotunheimen.info/om-nasjonalparken/tamrein-i-jotunheimen/

KA_160918_211 / Rangifer tarandus / Rein

Det er to tamreinselskap som har konsesjon for reindrift i Jotunheimen og det er Lom Tamrein As og Vågå Tamrein As. De har rundt 2400 dyr hver i vinterflokken, så med kalvetilveksten kan det være 7-8000 rein som beiter i Jotunheimen og området rundt. Kilde: https://www.jotunheimen.info/om-nasjonalparken/tamrein-i-jotunheimen/

KA_160918_206 / Rangifer tarandus / Rein

Det er to tamreinselskap som har konsesjon for reindrift i Jotunheimen og det er Lom Tamrein As og Vågå Tamrein As. De har rundt 2400 dyr hver i vinterflokken, så med kalvetilveksten kan det være 7-8000 rein som beiter i Jotunheimen og området rundt. Kilde: https://www.jotunheimen.info/om-nasjonalparken/tamrein-i-jotunheimen/

KA_160521_7

En bie med masse pollen på seg krabber rundt på en løvetann. Bier er viktige pollinatorer.

BB 05 0107 / Tilia cordata / Lind

Lind er ett av edelløvtrærne våre og trives best i sørvendte varme lier og urer. Bildet viser en knopp av lind like før bladet folder seg ut.

KA_220601_3

Jæren er et av Norges mest intensivt drevne landbruksområder. Det har bl.a. gått ut over de viktige sandynene langs Jærstrendene hvor en stor del av det gamle sandynelandskapet er planert ut til fordel for landbruket. Bildet viser en nyslått graseng i kant av stranda.

KA_220601_1 / Vanellus vanellus / Vipe

Vipe har vært en karakterart i jordbrukslandskapet over store deler av landet, men hekkebestanden har dessverre stupt de siste tiårene. Intensivering av landbruket er en av årsakene til at den har gått tilbake så kraftig. Her er det en vipe med to unger som har overlevd slåtten på Jæren.

KA_220531_36 / Lupinus nootkatensis / Sandlupin

Bildet viser sandlupin på Jærstrendene. Sandlupin er en fremmed flerårig ca. 0,5 m høy staude som danner klynger med korte, krypende jordstengler. Den kan danne store bestander som fortrenge hjemlige arter. Tilstedeværelsen av sandlupin fører til endret næringsstatus, jordstruktur og derigjennom endret artssammensetning siden platen har nitrogenfikserende knoller på røttene. Sandlupin kommer fra nordvestlige Nord-Amerika. Arten ble innsådd for å binde skråningene langs den nyanlagte Jærbanen på slutten av 1800-tallet og synes å ha blitt brukt langs jernbanen mange steder. Den er hardfør og har stort potensial for spredning i alle litt kjøligere deler av Norge. Kilde: Artsdatabanken.

KA_220531_35 / Anthus pratensis / Heipiplerke <br /> Lupinus nootkatensis / Sandlupin

KA_220531_35 / Anthus pratensis / Heipiplerke
Lupinus nootkatensis / Sandlupin

Bildet viser en skjærpiplerke på sandlupin på Jærstrendene. Sandlupin er en fremmed flerårig ca. 0,5 m høy staude som danner klynger med korte, krypende jordstengler. Den kan danne store bestander som fortrenge hjemlige arter. Tilstedeværelsen av sandlupin fører til endret næringsstatus, jordstruktur og derigjennom endret artssammensetning siden platen har nitrogenfikserende knoller på røttene. Sandlupin kommer fra nordvestlige Nord-Amerika. Arten ble innsådd for å binde skråningene langs den nyanlagte Jærbanen på slutten av 1800-tallet og synes å ha blitt brukt langs jernbanen mange steder. Den er hardfør og har stort potensial for spredning i alle litt kjøligere deler av Norge. Kilde: Artsdatabanken.

KA_220531_34 / Anthus pratensis / Heipiplerke <br /> Lupinus nootkatensis / Sandlupin

KA_220531_34 / Anthus pratensis / Heipiplerke
Lupinus nootkatensis / Sandlupin

KA_220531_33 / Anthus pratensis / Heipiplerke <br /> Lupinus nootkatensis / Sandlupin

KA_220531_33 / Anthus pratensis / Heipiplerke
Lupinus nootkatensis / Sandlupin

KA_220531_32 / Anthus pratensis / Heipiplerke <br /> Lupinus nootkatensis / Sandlupin

KA_220531_32 / Anthus pratensis / Heipiplerke
Lupinus nootkatensis / Sandlupin

KA_220531_31 / Lupinus nootkatensis / Sandlupin

KA_220531_29 / Lupinus nootkatensis / Sandlupin

KA_220531_27 / Lupinus nootkatensis / Sandlupin

KA_220531_26 / Lupinus nootkatensis / Sandlupin

KA_220531_25 / Lupinus nootkatensis / Sandlupin

KA_220531_23 / Lupinus nootkatensis / Sandlupin

KA_220531_20 / Lupinus nootkatensis / Sandlupin

KA_220531_19 / Lupinus nootkatensis / Sandlupin

KA_220531_18 / Lupinus nootkatensis / Sandlupin

KA_220531_17 / Lupinus nootkatensis / Sandlupin

KA_220531_16 / Lupinus nootkatensis / Sandlupin

KA_220531_15 / Lupinus nootkatensis / Sandlupin

KA_220531_14 / Lupinus nootkatensis / Sandlupin

KA_220531_13 / Lupinus nootkatensis / Sandlupin

KA_220527_33 / Matteuccia struthiopteris / Strutseving

Nærbilde av strutseving.

KA_220527_32 / Matteuccia struthiopteris / Strutseving

Nærbilde av strutseving.

KA_220527_31 / Allium ursinum / Ramsløk

Ramsløk vokser i næringsrik moldjord i skyggefull løvskog. Den lukter sterkt løk og brukes bl.a. til matlaging, noe som har gjort den veldig utsatt for sanking. Ramsløk er vanlig i midtre del av Europa og i Norge finner vi den langs kysten nord til Nord-Trøndelag.