Nye bilder

BB 06 0117 / Capreolus capreolus / Rådyr

Rådyr søker etter grønt gress når det spirer.

BB 06 0116 / Capreolus capreolus / Rådyr

Rådyr (Capreolus capreolus) søker etter grønt gress på jorder når snøen smelter om våren.

BB 06 0115 / Capreolus capreolus / Rådyr

Rådyr sliter med å overleve vintre når det er mye snø. Da bør de få mest mulig ro.

BB 06 0110 / Tringa ochropus / Skogsnipe

Skogsnipe er en liten vadefugl som hekker på myrer, sumper og tjern i skoglandskapet. Den ligner grønnstilk, men er mørkere og har et markert skill mellom mørkt og lyst på brystet. Her fugl under fødesøk i en mudderbrukt under høsttrekket.

BB 06 0106 / Tringa ochropus / Skogsnipe

BB 06 0097 / Gallinago gallinago / Enkeltbekkasin

Enkeltbekkasin er en middels stor vadefugl med langt nebb. Det er en relativt vanlig hekkefugl på myrer og sumpmark i Nord-Europa. Men fuglen er ikke så lett å oppdage fordi den holder seg skjult og er godt kamuflert. Her en fugl på fødesøk under høsttrekket.

BB 06 0091 / Prunus spinosa / Slåpetorn

Blomstrende slåpetornbusk på kalktørreng, der det rike insektlivet kartlegges ved bruk av Malaise-telt. Insektene som blir fanget i denne fellen søker oppover til de når høyeste punkt i teltet, som fører videre til et rør og en oppsamlingsbeholder.

BB 06 0084 / Ovis aries / Sau

Sauer som er slipt på frisk fjellbeite i Jotunheimen. Her med utsikt mot Visdalen, Veotindan og Memurutindan.

BB 06 0079

Vandring i Jotunheimens fjellverden, med utsikt mot Visdalen, Veotindan og Memurutindan. Her fra bestigning av Galdhøpiggen.

BB 06 0071

Grov, hul eik i en gjengrodd havnehage. Hule og gamle eiker utgjør svært viktige livsmiljøer for mange insekter, sopp og lav som ikke lever i andre miljøer. En del av disse er truet.

BB 06 0055 / Dracocephalum ruyschiana / Dragehode <br /> Lotus corniculatus / Tiriltunge

BB 06 0055 / Dracocephalum ruyschiana / Dragehode
Lotus corniculatus / Tiriltunge

Dragehode (Dracocephalum ruyschiana) er en fredet plante som Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på, da Norge har en stor del av arten forekomst. Den er knyttet til ugjødsla enger og strandberg og er truet av gjengroing og utbygging. Her sammen med tiriltunge.

BB 06 0054 / Trifolium montanum / Bakkekløver

Bakkekløver (Trifolium montanum) vokser i artsrike kalkrike strandenger og er bare er viltvoksende på Hovedøya i Norge.

BB 06 0053 / Myosurus minimus / Muserumpe

Muserumpe (Myosurus minimus) er hovedsakelig knyttet til tradisjonelt jordbrukslandskap, spesielt til kalkrike tørrbakker.

BB 06 0052 / Myosurus minimus / Muserumpe

Liten kalkrik tørrbakke med muserumpe (Myosurus minimus). Klosterruiner og tuntre i bakgrunnen. Muserumpe er hovedsakelig knyttet til tradisjonelt jordbrukslandskap, spesielt til kalkrike tørrbakker.

BB 06 0051 / Pulsatilla pratensis / Kubjelle

Kubjelle (Pulsatilla pratensis) er en sjelden karplante som vokser på strandberg og slåtteenger.

BB 06 0050 / Pulsatilla pratensis / Kubjelle

Kubjelle (Pulsatilla pratensis) er en sjelden karplante som vokser på grunnlendt kalkmark og slåtteenger.

BB 06 0049 / Pulsatilla pratensis / Kubjelle

Kubjelle (Pulsatilla pratensis) er en sjelden karplante som vokser på grunnlendt kalkmark og slåtteenger.

BB 06 0048 / Hyoscyamus niger / Bulmeurt

Bulmeurt (Hyoscyamus niger) med umodne frukter. Bulmeurt er funnet på havstrender, baserike tørrbakker og "gardstun", og mer moderne skrotemark. Den har gått markert tilbake de siste 50 år. Til gjengjeld har den tydeligvis langlevd frøbank og kan dukke opp igjen på gamle lokaliteter når jorda blir rørt om. Populasjonene varierer ofte meget sterkt i individtall fra år til år.

BB 06 0047 / Hyoscyamus niger / Bulmeurt

bb 06 0030 / Pandion haliaetus / Fiskeørn

Fiskeørna er en sommergjest til Norge, som kommer til landet i april. Ørna helst hekker i gamle furutrær ved fiskerike vann og langs kysten. Her livnærer den seg av fisk som fanges ved stupdykking. Bildet viser en fiskeørn sitter i en bjørk og som speider etter fisk.

bb 06 0008 / Rallus aquaticus / Vannrikse

Vannrikse er en uvanlig fugl som lever i næringsrike våtmarksområder med høy vegetasjon.

BB 07 0156 / Hirundo rustica / Låvesvale

Låvesvale er en sommergjest, som hekker vanlig i tilknytning til bygninger, bruer og andre mennskelige kontruksjoner over store deler av Norge. Arten er vanligst i det åpne jordbrukslandskapet. Låvesvale har karakteristisk dypt kløftet stjert med trådsmale stjertspyd, mørkt blåglinsende overside og blodrød strupe og panne. Bildet viser ett låvesvalepar som synger fra en ledning.

BB 07 0108 / Anthyllis vulneraria / Rundbelg <br /> Filipendula vulgaris / Knollmjødurt <br /> Geranium sanguineum / Blodstorkenebb <br /> Haematopus ostralegus / Tjeld

BB 07 0108 / Anthyllis vulneraria / Rundbelg
Filipendula vulgaris / Knollmjødurt
Geranium sanguineum / Blodstorkenebb
Haematopus ostralegus / Tjeld

Tjelden hekker gjerne på blomsterrike strandberg. Den er en vanlig hekkefugl langs store deler av vår skjærgård.

BB 07 0101

Drageflyging er en luftig friluftsaktivitet.

BB 07 0062 / Emberiza calandra / Kornspurv

Syngende kornspurv. Kornspurv har tidligere hekket fåtallig på Jæren og Lista, men regnes nå som utryddet fra Norge. Her er en fugl fotografert i Danmark, der arten også har gått sterkt tilbake. Årsakene til tilbakegangen regnes å være intensiveringen av jordbruket.

BB 07 0049 / Plantago major / Groblad

Strandpadda (Bufo calamita) er godt kamuflert mot sanden. Den kjennetegnes ved å være grå eller lysebrun, ha grønne øyne og karakteristisk lys midtstripe langsetter ryggen. Den er først og fremst knyttet til sanddyner og små klippeøyer. Strandpadda ligger ofte nedgravd i sanda om dagen. Den hopper ikke, men løper. Arten gyter i dammer med svakt brakt vann på strandenger. Strandpadde er funnet relativt tallrik langs kysten helt nord til Lysekil i Sverige, noen få mil fra Østfold. Arten kan tenkes også å finnes på norsk side. Med klimaendringene kan vi forvente at den etablerer seg i Norge.

BB 07 0048

BB 07 0046

Sandfirsle (Lacerta agilis) hann i sin karakteristiske grønne kurtisedrakt. Et voksent dyr er vesentlig større enn vanlig firfisle, er kraftigere bygd og med større hode. Sandfirfisle er ett varmekjært krypdyr som foretrekker lysåpne miljøer med mye sand. Sandfirsfisla er ikke funnet i Norge enda. Sandfirfisla går i Sverige helt opp til norskegrensa i Østfold, og den kan kanskje også finnes på norsk side.

BB 07 0045

BB 07 0044

BB 07 0043

BB 07 0042

Sandfirsle (Lacerta agilis) hann i sin karakteristiske grønne kurtisedrakt. Her spiser den skrukketrollunger. Et voksent dyr er vesentlig større enn vanlig firfisle, er kraftigere bygd og med større hode. Sandfirfisle er ett varmekjært krypdyr som foretrekker lysåpne miljøer med mye sand. Sandfirsfisla er ikke funnet i Norge enda. Sandfirfisla går i Sverige helt opp til norskegrensa i Østfold, og den kan kanskje også finnes på norsk side.

BB 07 0041

BB 07 0039 / Anguis fragilis / Stålorm

Aktiv stålorm (Anguis fragilis). Stålormen er en øgle uten ben. Den påtreffes både i skoger og åpent lende, ofte i kulturlandskapet. Den er tussmørkeaktiv, men kan ofte ses i sola tidlig på våren, senere holder den seg helst skjult om dagen på steder der det er fuktig, f.eks. under veltete trestammer og flate steiner eller i komposthauger.

BB 07 0031 / Vipera berus / Hoggorm

Huggorm (Vipera berus) som blir studert av en biolog. Huggorm finnes utbredt over det meste av Sør-Norge og langs kysten til Nordland. Fargen er grå (mest hanner) eller brun (mest hunner) med et karakteristisk svart sikksakk-band langs ryggen. Enkelte individer kan imidlertid være svært mørke, noen helt svarte. Øynene har vertikal, spalteformet pupill. Hoggormen forekommer på lyngheier, myrer, i åpne skoger, enger, i solvendte lier, bakker og rasmarker. Føden består for en stor del av smågnagere. Blir hoggormen overrasket, kryper den langsomt bort, men dersom den blir trampet på eller kommet for nær, kan den «hogge». Dødsfall som følge av hoggormbitt forekommer sjelden i Norge, men noen kan bli svært syke. Antihistamintabletter mot insekstikk etc., som fås på apotek, kan være til hjelp, men lege bør likevel oppsøkes raskest mulig om man blir bitt.

BB 07 0029 / Alca torda / Alke

Døde alker som har drevet i land på en strand. Bestandene har gått tilbake på grunn av redusjon i fiskebestandene. Høsten 2007 sultet tusenvis av alke ihjel i indre Oslofjord. Det er derfor fare for at alke kan bli en truet fugeart.

BB 07 0014 / Sterna hirundo / Makrellterne

Makrellternene sitter på kanten av brygga og speider etter fisk. Arten har gått sterkt tilbake, trolig på grunn av mindre mat i havet.

BB 07 0007 / Uria aalge / Lomvi

Lomvi i vinterdrakt. Arten har gått sterkt tilbake på grunn av mindre mat i havet.

BB 12 0284 / Calluna vulgaris / Røsslyng <br /> Pinus mugo / Alpefuru

BB 12 0284 / Calluna vulgaris / Røsslyng
Pinus mugo / Alpefuru

Bildet viser det fremmede bartreet alpefuru (Pinus mugo), som bidrar til gjengroing av åpen kystlynghei ved Ålesund. Arten er en meget nøysom og lyskrevende busk eller lite tre med stor formrikdom, som splittes i flere underarter. De to underartene buskfuru Pinus mugo mugo) og bergfuru (Pinus mugo uncinata) er mye plantet i hager, parker, le-plantinger og i skogbruket, og har derfra spredd seg over store deler av landet. Buskfuru har stor spredningsevne og kan endre den naturlige vegetasjonen i lysåpne natur- og kulturmiljøer. Busk- og bergfuru er naturlig forekommernde i fjellområdene i Sør- og Mellom-Europa. Det er uklart hvilken underart som er avbildet her.

BB 12 0231

Voksne og barn som vandrer hånd i hånd langs en merket sti i høyfjellet.

BB 12 0225 / Dracocephalum ruyschiana / Dragehode

Dragehode er en fredet plante som Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på, da Norge har en stor del av arten forekomst. Den er knyttet til ugjødsla enger og kalkrike strandberg og er truet av gjengroing og utbygging. Her vokser den i en lysåpen skrent i Lillomarka med fantastisk utsyn over Oslo by og indre Oslofjord.

BB 12 0224 / Dracocephalum ruyschiana / Dragehode

BB 12 0221

Skigåer og trær som bukker på grunn av store mengder snø.

BB 12 0220 / Pinus sylvestris / Furu

Gammel krokfuru, som bøyer seg på grunn av store mengder snø.

BB 12 0215 / Hepatica nobilis / Blåveis

Blomstrende blåveis, med turgåer og profilen av Kolsås i bakgrunnen.

BB 12 0204 / Anemone nemorosa / Hvitveis

Tidlig om våren er det et teppe av blomstrende hvitveis i edelløvskogen.

BB 12 0203 / Anemone ranunculoides / Gulveis

Gulveis er svært spredt forekommernde, men lokalt vanlig, i næringsrike edelløvskoger på Østlandet. Her domineres undervegetasjonen av gulveis og tildels hvitveis, som blomstrer samtidig tidlig om våren.

BB 12 0202 / Anemone nemorosa / Hvitveis <br /> Matteuccia struthiopteris / Strutseving

BB 12 0202 / Anemone nemorosa / Hvitveis
Matteuccia struthiopteris / Strutseving

Gutt som ligger i en frodig undervegetasjon som domineres av ungplanter av bregnen strutseving og blomstrende hvitveis.

BB 12 0201 / Anemone nemorosa / Hvitveis <br /> Matteuccia struthiopteris / Strutseving

BB 12 0201 / Anemone nemorosa / Hvitveis
Matteuccia struthiopteris / Strutseving

Gutt som ligger i en frodig undervegetasjon som domineres av ungplanter av bregnen strutseving og blomstrende hvitveis.

BB 12 0197 / Matteuccia struthiopteris / Strutseving

Bregnen strutseving viser sine sporebærende fertile blader, som har stått vinteren igjennom, og ferske grønne skudd. Strutseving er en stor bregne som trives langs elver og bekker med frodig vegetasjon på Østlandet. I bakgrunnen skimtes en elv og en grønn, mosedekt løvtrestamme, som har blitt bøyd av tung snø gjennom vinteren.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
334
335
336
337
338
339
340
341
342
343
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22520 bilder i databasen.