Nye bilder

BB 08 0031 / Picea abies / Gran

Vinteren er hard i granskogen øverst mot høyfjellet. Snøen og isen former grantrærne til menneskelignende skulpturer som står i siluett mot kveldshimmelen..

BB 08 0030 / Picea abies / Gran

Vinteren er hard i granskogen øverst mot høyfjellet. Snøen og isen former grantrærne til menneskelignende skulpturer som står i siluett mot kveldshimmelen.

BB 08 0029 / Picea abies / Gran

Vinteren er hard i granskogen øverst mot høyfjellet. Snøen og isen former grantrærne til menneskelignende skulpturer som står i siluett mot kveldshimmelen.

BB 08 0028 / Picea abies / Gran

Vinteren er hard i granskogen øverst mot høyfjellet. Snøen, isen og edn kraftige vinden former grantrærne skulpturer som gløder i den lave kveldssolen.

BB 08 0027 / Picea abies / Gran

Vinteren er hard i granskogen øverst mot høyfjellet. Snøen og isen former grantrærne til menneskelignende skulpturer som gløder i det lave kveldslyset.

BB 08 0026 / Picea abies / Gran

Vinteren er hard i granskogen øverst mot høyfjellet. Snøen og isen former grantrærne til menneskelignende skulpturer som gløder i det lave kveldslyset.

BB 08 0025 / Natrix natrix / Buorm

Buorm (Natrix natrix) er mer knyttet til vann enn de andre reptilene. Den er en dyktig svømmer som ofte kan sees på jakt ute i vannet. Den lever helst av fisk og amfibier. Her skyggen av en buorm på et nøkkeroseblad. Bildet er tatt under kontrollerte forhold.

BB 14 0058 / Fagus sylvatica / Bøk

Bøk med skadeutflod etter plantesykdommen Phytophthora, som synes som mørke flekker ved basis av stammen/røttene på det nærmeste treet. Phytophthora betyr planteødlegger. Dette er en introdusert plantesykdom der flere av artene i slekten har svært høy økologisk risiko, fordi de sprer seg med jord og dreper plantene. Det finnes over 100 arter av Phytophthora, som lever på forskjellige plantearter. Trær er særlig utsatt.

BB 14 0051

Bruk av solcellepanel kan redusere strømforbruket. Bildet viser solcellepanel på hytte.

BB 14 0050 / Rattus norvegicus / Brunrotte

Brunrotte er en gråbrun og stor smågnager med en kroppslengde på ca. 25 cm og en halelengde på ca. 20 cm. Arten stammer opprinnelig fra tempererte deler av Asia, men har spredt seg med menneskene og er i dag utbredt over nesten hele verden. Brunrotte trives i kjellere, i kloaken, på søpplefylllinger og andre steder der det kastes mat. Den regnes som et alvorlig skadedyr, som spiser mye lagret mat, skader bygninger, møbler, elektriske anlegg, rørledninger mm. og potensielt sprer sykdommer.

BB 14 0023

Sprøyting av åkre med plantevernmiddel for bekjempelse av ugress. Omfattende bruk av noen plantevenmidler kan forårsake skade på miljø og helse.

BB 13 0353 / Tilia cordata / Lind

Felling av en stor lind i forbindelse med utbygging av et verdifullt naturområde.

BB 13 0334

Skipsforlis i indre Oslofjord etter storm. I forgrunnen Zogol nedbrytningsmiddel, som brukes til sanering etter kjemikalieutslipp. Teaterbåten Innvik var fortøyd i havn, men sank etter skader i baugen og bølger som slo inn i båten. Skipsforlis er et alvorlig miljøproblem, fordi det ofte fører til betydelige utslipp av oljeprodukter og andre kjemikalier. I tillegg innebærer det store samfunnskostnader. Klimaendinger gir mer ekstemvær, noe som trolig kan øke faren for skipsforlis.

BB 13 0330 / Fomitopsis rosea / Rosenkjuke

Rosenkjuke er en karakteristisk rosa kjuke, knyttet til eldre, dødvedrike granskoger. Hogst av slike miljøer kan føre til at truede arter og biologisk mangfold går tapt. Bildet er arrangert.

BB 13 0329 / Fomitopsis rosea / Rosenkjuke

Rosenkjuke er en karakteristisk rosa kjuke, knyttet til eldre, dødvedrike granskoger. Hogst av slike miljøer kan føre til at truede arter og biologisk mangfold går tapt. Bildet er arrangert.

BB 13 0328 / Fomitopsis rosea / Rosenkjuke

Rosenkjuke er en karakteristisk rosa kjuke, knyttet til eldre, dødvedrike granskoger. Hogst av slike miljøer kan føre til at truede arter og biologisk mangfold går tapt. Bildet er arrangert.

BB 13 0317

Skipsforlis i indre Oslofjord etter storm. Teaterbåten Innvik var fortøyd i havn, men sank etter skader i baugen og bølger som slo inn i båten. Skipsforlis er et alvorlig miljøproblem, fordi det ofte fører til betydelige utslipp av oljeprodukter og andre kjemikalier. I tillegg innebærer det store samfunnskostnader. Klimaendinger gir mer ekstemvær, noe som trolig kan øke faren for skipsforlis.

BB 13 0316

BB 13 0315

BB 13 0312

BB 13 0309 / Tetrao urogallus / Storfugl

Siste halvdel av april og starten av mai er høytid for storfuglen. Da er det tid for tiurleik og hannen viser seg med sin flotteste prakt i håp om å tiltrekke seg flest mulig røy. Bildet viser spillende tiur på snø.

BB 13 0305 / Bufo bufo / Nordpadde

Padde som må krysse en vei på vår-vandringen til yngeldammen. Veier er effektive barrierer for amfibier som vandrer mellom overvinringsplass og yngeldam. Ofte blir en stor del av dyrene som skal krysse overkjørt. Bygging av nye veier og økning i trafikkmengde kan således splitte opp leveområder og øke dødligheten så mye at bestander blir truet.

BB 13 0303 / Bufo bufo / Nordpadde

BB 13 0285

En jente som skal bade. Hovedstaden med Oslo rådhus og Akershus festning i bakgrunnen.

BB 13 0269 / Megaptera novaeangliae / Knølhval

Knølhval er en ganske stor og svært kraftig bardehval, med en lengde på ca. 14 meter og en vekt på ca. 30 tonn. Navnet kommer av en liten pukel som ryggfinnen sitter på. Knølhvalen har forøvrig karakteristiske lange framsveiver og et ganske rundt hode dekket av store hudknoller. Arten foretar lange vandringer mellom tropiske farvann om vinteren og høye sørlige og nordlige breddegrader om sommeren. Knølhval ble utover på 1900-tallet sterkt desimert som følge av hvalfangst. Etter fredning har bestandene sakte har tatt seg opp igjen. Knølhval er i dag forholdsvis vanlig i norske farvann. Bildet viser knølhval som spiser sild.

BB 13 0266 / Megaptera novaeangliae / Knølhval

BB 13 0253 / Senecio inaequidens / Boersvineblom

Boersvineblom er en 10-100 cm høy, flerårig urt som kommer fra Sør-Afrika. Man regner med at den fremmede planten i stor grad har spredd seg rundt i Europa via vareimport og transport med skip og jernbane, og på den måten også kommet til Norge. På den måten kom den også til Sjursøya, der dette bildet er tatt. Den ser ut til å ha stort spredningpotensial og være i stand til å danne store bestander på få år. Arten er i Norge foreløpig bare funnet på skrotemark, men det forventes at den kan spre seg til nærliggende mer sårbare naturtyper, som strandenger, sanddyner. grunnlendt kalkmark og klippestrender. Boersvineblom er giftig og giften spres vidare i melk dersom kuer spiser planten. Bildet viser en ungplante.

BB 13 0252 / Senecio inaequidens / Boersvineblom

BB 13 0251 / Senecio inaequidens / Boersvineblom

BB 13 0250 / Senecio inaequidens / Boersvineblom

BB 13 0249 / Senecio inaequidens / Boersvineblom

BB 13 0248 / Senecio inaequidens / Boersvineblom

BB 13 0247 / Senecio inaequidens / Boersvineblom

Boersvineblom er en 10-100 cm høy, flerårig urt som kommer fra Sør-Afrika. Man regner med at den fremmede planten i stor grad har spredd seg rundt i Europa via vareimport og transport med skip og jernbane, og på den måten også kommet til Norge. Den ser ut til å ha stort spredningpotensial og være i stand til å danne store bestander på få år. Arten er i Norge foreløpig bare funnet på skrotemark, men det forventes at den kan spre seg til nærliggende mer sårbare naturtyper, som strandenger, sanddyner. grunnlendt kalkmark og klippestrender. Boersvineblom er giftig og giften spres vidare i melk dersom kuer spiser planten.

BB 13 0246 / Senecio inaequidens / Boersvineblom

BB 13 0245 / Senecio inaequidens / Boersvineblom

BB 13 0244 / Senecio inaequidens / Boersvineblom

BB 13 0243 / Alisma plantago-aquatica / Vassgro <br /> Luronium natans / Flytegro

BB 13 0243 / Alisma plantago-aquatica / Vassgro
Luronium natans / Flytegro

Flytegro er en flerårig vannplante i vassgrofamilien, som er svært svært sjeldent forekommende i Norge. I nyere tid er den bare er funnet i noen få innsjøer i Nordmarka og Lillomarka ved Oslo og noen dammer ved Larvik og Fredrikstad. Der de finnes kan de imidlertid gjerne opptre i massebestander på mange tusen planter. Arten vokser på relativt grunt vann og blir opptil 1 m høy, med blader og blomster som flyter på overflaten. Blomstene er hvite, med gul flekk ved basis av kronbladene. Arten er fredet i Norge.