Søstermarihånd er en orkidee som trives på næringsrike slåtteenger og naturbeitemarker. Helst kalkholdig grunn. Her er den fotografert på de store og utrolig flotte orkideengene på Stora Karlsø i Sverige.

Flekkgrisøre trives på noe baserike tørrbakker og ugjødslede tørrenger. Her fra slåtteng.

Ballblom er en høyvokst engplante med karakteristisk gul blomst, som vokser på fuktig, næringsrik og gjerne kalkrik jord.

Narresmåkjuke på naken ved i hul kjempeeik.

Åpen grunnlendt kalkmark ligger ofte i befolkningstette områder og er attraktive for friluftsliv. Det kan medføre trusler på den sårbarevegetasjonen, deriblandt tråkkslitasje som på bildet. Fra Gjermundsholmen naturreservat i Bamble.

Kulturlandskap med gammel styvingsalm. Intakt lauveng har gått kraftig tilbake i senere år, og er oppført som en kritisk truet vegetasjonstype. De gamle almene i enga er viktige nøkkelelementer for en rekke krevende arter.

Ljåslått i Telemark. Bruk av ljå er en tradisjonell og skånsom måte å høste høyet på og ivaretar artsmangfoldet på artrike enger.

Åpen grunnlendt kalkmark med urterike kanter med bl.a. blodstorkenebb. Som små orange flekker på det nakne berget skimtes den sjeldne skorpelaven Variospora flavescens, sorte rosetter er vifteglye.

Bildet viser Magne Flåten som holder en av fem voksne eremittbiller som i 2017 ble satt ut på en ny lokalitet i en beitehage ved Berg kretsfengsel. Formålet er å øke overlevelsesmuligheten til den sjeldne billen som kun har ett kjent levested i Norge. Prosjektet ledes av NINA og er på oppdrag fra Miljødirektoratet via Fylkesmannen. Eremitten er en stor, brun bille på 24-30 millimeter som er sterkt knyttet til hule trær. Den trives i soleksponerte, hule trær hvor larven lever i den råtne veden. Den sjeldne billen trives best i tilknytning til trær som er minst 150-200 år gamle, en naturtype som har vært dårlig ivaretatt både i Norge og andre europeiske land. Levende eksemplarer var inntil 2008 ikke tatt i Norge de siste 100 år. Kitinrester er imidlertid funnet flere ganger på 1900-tallet, men disse kan være flere 10år gamle. Sommeren 2008 ble det funnet en populasjon i Tønsberg som lever i gamle asketrær. Dette blir Europas nordligste funnsted. De mest levedyktige bestandene av denne sårbare arten finnes trolig i midtre Sverige. Undersøkelser i Sverige viser at Eremitten er helt avhengig av at det finnes en viss tetthet av gamle, hule eiker, som er minst 150–200 år gamle. Eremitten omfattes av fredningsvedtak i Bernkonvensjonen og blir ansett som truet i hele sitt utbredelsområde.

Rødnende lutvokssopp virker sterkt knyttet til naturbeitemarker og andre åpne grasmarker, men er også funnet 3-4 steder i skogsbeite. Arten er ofte en god signalart på verdifulle kulturmarkslokaliteter.

Restaurert kalkovn ved Stein gård i Steinsvika ved Steinsfjorden omringet av artsrik åpen kalkmark langs berg mot fjorden med mange krevende arter.

Søstermarihånd er en orkidee som trives på næringsrike slåtteenger og naturbeitemarker. Helst kalkholdig grunn. Arten er typisk for gamle, tradisjonelt hevdede, slåttenger i midtre Telemark. Artsrike slåttenger en naturtype som har gått kraftig tilbake som følge av opphør av tradisjonell skjøtsel.

Et lite barn leker i høyet like etter slåtten.

Gammelt styvingstre av ask i åpen beitemark. Slike gamle trær med grov bark er viktige substrat for en rekke krevende moser, lav, sopp og insekter.

Parklandskap med gammel eik. Flere eiker er hule/store og innenfor definisjonen for den utvalgte naturtypen hul eik. Denn har fått skader i rothalsen, et vanlig problem i parker der det klippes med tunge gressklippere for nær de gamle trærne. Slike sår kan på sikt være skadelig og i verte fall dødelige for treet.

Kyr beitende på artsrik kalktørreng på Gotland, Sverige.

Gammel lauvingsbjørk som ikke er høstet på mange år. Står i boligfelt som rest etter kulturlandskapet som var i området før utbygging på 1960-tallet.

Tørking av høy på hesjer er sjeldent å se i dagens kulturlandskap, her fra Gvammen i Hjartdal.

Bildet viser tydelig forskjell i vegetasjonen på beitet areal (høyre side av gjerde) og ubeitet areal. Åpne beitede skoger er viktig for en rekke varmekjære og konkurransesvake arter.

Skjeggklokke på en artsrik slåttemark. Dett er en sjelden art som kun er kjent i vill tilstand fra noen få steder i Oppland og Buskerud.