Grønn rødspore Entoloma incanum er kalkkrevende art som har drøyt halvparten av sine forekomster i kalkskog og snaut halvparten i åpen kalkrik gressmark.

Øyekrittlav (Phlyctis agelaea) vokser på løvtrær med glatt bark, i sør oftest på edelløvtrær som bøk, spisslønn, ask og hassel, og i nord oftest på boreale løvtrær, særlig gråor. Arten er tilknyttet rike, friske løv- og blandingsskoger.

Yrende insektsliv på en rødknapp. Rødknapp er en viktig næringsplante for mange insekter.

Kulturlandskap i Tinn, Telemark

Naturbeitemark på Stråholmen. Området preges av grunne, noe gjengrodde kalktørrenger. Lokaliteten beites tidvis av villsau.

Bildet viser en larve av eremitt som har vært avlet opp i bøtter med askemold. Planen er å sette ut individer på nye lokaliteter i et forsøk på å øke overlevelsesmuligheten til den sjeldne billen som kun har ett kjent levested i Norge. Prosjektet ledes av NINA og er på oppdrag fra Miljødirektoratet via Fylkesmannen. Eremitten er en stor, brun bille på 24-30 millimeter som er sterkt knyttet til hule trær. Den trives i soleksponerte, hule trær hvor larven lever i den råtne veden. Den sjeldne billen trives best i tilknytning til trær som er minst 150-200 år gamle, en naturtype som har vært dårlig ivaretatt både i Norge og andre europeiske land. Levende eksemplarer var inntil 2008 ikke tatt i Norge de siste 100 år. Kitinrester er imidlertid funnet flere ganger på 1900-tallet, men disse kan være flere 10år gamle. Sommeren 2008 ble det funnet en populasjon i Tønsberg som lever i gamle asketrær. Dette blir Europas nordligste funnsted. De mest levedyktige bestandene av denne sårbare arten finnes trolig i midtre Sverige. Undersøkelser i Sverige viser at Eremitten er helt avhengig av at det finnes en viss tetthet av gamle, hule eiker, som er minst 150–200 år gamle. Eremitten omfattes av fredningsvedtak i Bernkonvensjonen og blir ansett som truet i hele sitt utbredelsområde.

Brudespore på artsrik slåttemark.

Lokal søplefylling med bildekk i kystlynhei. Det tar svært lang tid før dette er brutt ned i naturen.

Rådyr (Capreolus capreolus) i sommereng.

Tørking av høy på hesjer er sjeldent å se i dagens kulturlandskap, her fra Gvammen i Hjartdal.

Sauebeite på gammel innmark på den veiløse gården Flekstveit i liene over Bandak.

Søstermarihånd er en orkidee som trives på næringsrike slåtteenger og naturbeitemarker. Helst kalkholdig grunn. Her er den fotografert på de store og utrolig flotte orkideengene på Stora Karlsø i Sverige.

Praktrødskivesopp (Entoloma bloxamii) er en vakker og relativt stor rødskivesopp knyttet til ugjødslet beite- og slåttemark. Arten er jevnt over sjelden og opptrer på de fleste europeiske rødlister.

Fagerrogn er en nokså sjelden plante. Forekomstene er generelt små og sårbare, siden de finnes i kystnære områder som er attraktive for utbygging, rekreasjon etc., og dessuten trenges fagerrogn tilbake der tett skog etableres enten ved aktiv planting eller spontan gjengroing.

I Moutmarka naturreservat ryddes store arealer med gjengrodd beitemark. Tett buskvegetasjon har dominert mye av arealet.

Artsrike slåttemarker finnes som skjøttes ekstensivt finnes også sørover i Europa, spesielt i fjellområdene. Her fra nord i Italia.

Melrødskivesopp synes å være sterkt knyttet til kalkrike naturbeitemarker og andre åpne grasmarker, er dessuten funnet noen få ganger i kalkskog som på bildet.

Bebyggelse og kulturlandskap i Dalen i Tokke ved Tokkeåis elvedelta der den renner ut i Bandak.

Gammel majestetisk eik i kulturlandskapet

Urterike slåttenger i Borreparken med bl.a. marianøkleblom.