Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 2074
5
10
15
20
25
30
50
100
Alle
SIR_3509 / Ovis aries / Sau
Naturbeitemark på Stråholmen. Område preges av grunne, artsrike kalktørrenger. Engene beites her av villsau.
SIG_9220 / Rhinanthus angustifolius / Storengkall
Urterik eng med storengkall, som holdes i hevd ved hestebeite. Tidligere slåttenark, nå i svak gjengroing.
BB 05 0403 / Lotus corniculatus / Tiriltunge
Plantago lanceolata / Smalkjempe
Viscaria vulgaris / Engtjæreblom
Artsrik blomstereng med bl.a. engtjæreblom, tiriltunge, marikåper, smalkjempe,
_SRE2972 / Primula veris / Marianøkleblom
Marianøkleblom (Primula veris) er en typisk kulturlandskapsplante, som har gått kraftig tilbake som følge av opphør av skjøtsel og gjengroing av enger og hagemarker. Den er også sårbar for kunstgjødsel.
SIR_0657 / Squamarina cartilaginea
Skorpelaven Squamarina cartilaginea vokser på eksponerte kalkberg på Østlandet. Ofte vokser den på kanten av bergene og er i så måte utsatt for tråkk og slitasje. Her fra åpen grunnlendt kalkmark langs sti i Grenland.
SIR_0674 / Thyrea confusa
Thyrea confusa er en krevende art knyttet til soleksponerte kalkberg.
BB 05 0007 / Pinus sylvestris / Furu
Gammel frittstående furu mot vinterhimmelen
BB 05 0339 / Ovis aries / Sau
Åpent kulturpamdskap med sau og maisåker.
_9260867 / Entoloma anatinum
Entoloma anatinum (E. fulvoviolaceum) forekommer i kalkrike semi-naturlige enger og andre åpne grasmarker, samt kalkrik skog (særlig kalkfuruskog og høystaudegranskog). Her fra kalkrik slåtteng.
KA_150607_5 / Oenanthe oenanthe / Steinskvett
Steinskvetten trives best i åpent og steinete terreng i hele landet, men er mest vanlig i fjellet. Steinskvetten trekker til tropisk Afrika. Bildet viser en steinskvett hann på en gjerdestolpe.
BB 07 0126 / Capreolus capreolus / Rådyr
Rådyr (Capreolus capreolus) i sommereng.
SIR_9894 / Geoglossum fallax / Skjelljordtunge
Skjelljordtunge på naturbeitemark beitet av kje og sau. To kje ses i bakgrunnen.
SR0_0356
Opplæring i bruk av ljå. Bruk av ljå er en tradisjonell og skånsom måte å høste høyet på og ivaretar artsmangfoldet på artrike enger. Her skal en gjeng nybegynnere slå en artsrik fjellnær eng på Øvre Gunleiksrud i Tinn, engene er inkludert i nasjonal handlingsplan for slåttemark.
DSC_4964
Blomstereng på eldre beite. Ugjødslet kulturlandskap er viktig levested for mange krevende og sjeldne karplanter og sopp som blir begunstiget av beite.
BB 11 0005 / Bison bonasus / Visent
Visenten (Bison bonasus) er det tyngste landdyret i Europa. En voksen visent er normalt ca. 1,8 meter høy og veier mellom 300 og 900 kg. Den er vanligvis noe mindre enn amerikansk bison, som den er nært beslektet med. Arten finnes i dag naturreservater i flere land i Øst-Europa og i Russland. For 2000 år var visenten utbredt over mesteparten av Europa nord til Sør-Sverige, vestlige deler av russland og kaukasus. I løpet av de siste 1000 årene ble viscenten skutt ut over hele sitt utbredelsesområde, inntil arten til slutt ble utryddet i vill tilstand etter første verdenskrig. Etter avlsarbeid i en rekke dyrehager ble arten reintrodusert i nasjonalparken Bialowieza. Pr. 2010 var det ca. 400 visenter i den polske delen av skogen, 400 visenter på den hviterussiske delen av skogen og om lag 1000 viltlevende dyr andre steder. Dyrene holder til i skogen om sommeren, mens endel individer trekker ut i omkringliggende jordbrukslandskap om vinteren.
KA_130722_2069
Å gå gjennom Aurlandsdalen er en fantastisk flott tur. Her er det fra øvre del rett nedenfor Østerbø ved Nesbø og Nesbøvatnet.
KA_130410_0884
Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap og er så gammelt som 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og i Norge strakte det seg fra helt i sør og opp til Lofoten i Nord-Norge. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk ført til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier. De er unike i sin utforming og Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. Bildet viser kystlynghei i kystlandskapet i Flekkefjord landskapsvernområde. Her har det blitt gjennomført lyngbrenning for å ta vare på restene av de gamle kystlyngheiene. Etter mange år med gjengroing har det samlet seg opp mye brennbart materiale slik at brannene kan bli gaske voldsomme.
SIR_9405-2
Hagemark med gammel eik. Fra Jomfruland, et nasjonalt utvalgt kulturlandskap i jordbruket.
BB 10 0040
Sommerfuglfaunaen kartlegges på en gammel ugjødsla slåtteng ved fangst med hov. I slike miljøer finnes ofte rødlistede insekter.
SR0_6774
Gamle og grove kulturlandskapseiker før bladskyting på våren. Begge disse er sjeldent store eikekjemper med omkrets på over 450 cm. Den bakerste har en begynnende hulhet ved basis.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
22585
bilder i databasen.