Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 2074
5
10
15
20
25
30
50
100
Alle
KA_08_1_0993_w / Ophioglossum vulgatum / Ormetunge
Ormetunge er knyttet til to typer habitater som begge er i tilbakegang: kortvokste (oftest beitete) havstrandenger og slåtte/beiteenger på baserik grunn. På strandeng har arten fortsatt en del forekomster i Østfold, men ellers få i kystfylkene nord til Møre og Romsdal (flest i Rogaland). På ikke-maritim slåtte/beiteeng er arten praktisk talt forsvunnet i Sør-Norge, men har store og stabile forekomster på Helgelandskysten. (Kilde www.artsdatabanken.no)
KA 99 05 0051
Gammel beitemark i Mørkrisdalen i Luster.
KA_120918_3953
Mange gamle kulturmarker har de siste tiårene blitt tilplantet med gran. Bildet viser et gammelt beite i Sirdal som er plantet til med et fremmed treslag. Trolig er det koloradoedelgran.
KA 99 05 0049
Gammel beitemark i Mørkrisdalen i Luster.
KA_120920_4153
Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap og er så gammelt som 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og i Norge strakte det seg fra helt i sør og opp til Lofoten i Nord-Norge. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk ført til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier. De er unike i sin utforming og Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. Bildet viser kystlynghei i det kuperte kystlandskapet i Flekkefjord. Her har det blitt gjennomført retstaureringstiltak for å ta vare på restene av de gamle kystlyngheiene.
KA_08_1_0984_w
Melnøkleblom vokser på kalkrike fuktenger og strender. Arten finnes ikke i Norge, men i Sverige er den forholdsvis vanlig på Øland och Gotland og sparsomt opp till Jemtland. Her er den fotografert på Stora Karlsø i Sverige.
SIG_4094 / Antennaria dioica / Kattefot
Kattefot er en typisk urt i artsrike og tørre slåttemarker.
KA_131008_4497 / Larix kaempferi / Japanlerk
Japanlerk ble innført som produksjonstre til Vestlandet fra Japan ca. 1870. Den er blitt plantet i kyststrøk fra Vestfold til Alstahaug i Nordland, med hovedvekt på Vest- og Sørlandet. Treet kan bli 45 meter høyt. Den er lyskrevende og har lokalt spredt seg på åpne arealer i nærheten av eksisterende bestand. Japanlerk krever ikke spesielt næringsrikt jordsmonn, men trives best i områder med høy luftfuktighet og fuktig jord. Bildet viser japanlerk plantet inn på åpen kystlynghei i Rogaland.
SIG_4102 / Botrychium lunaria / Marinøkkel
Marinøkkel er en typisk plante i artsrike og noe baserike slåttemarker.
KA_120627_2620 / Heracleum mantegazzianum / Kjempebjørnekjeks
Beiting kan i enkelte tilfeller være et effektivt tiltak for å bekjempe kjempebjørnekjeks, men plantene blir først og fremst spist som små individer. Store planter blir sjeldent preferert av beitedyr. På bildet ser du imidlertid storfe som spiser av bladene på kjempebjørnekjeks like før blomstringstidspunkt.
KA_08_1_0988_w
Melnøkleblom vokser på kalkrike fuktenger og strender. Arten finnes ikke i Norge, men i Sverige er den forholdsvis vanlig på Øland och Gotland og sparsomt opp till Jemtland. Her er den fotografert på Stora Karlsø i Sverige.
KA 01 00 0115
Semsvannet landskapsvernområde er omkranset av flere flotte naturreservater. Her ser en Nordre Skaugumsåsen naturreservat og Skaugumsåsen naturreservat. I forgrunnen ser en beitemarkene i landskapsvernområdet.
KA_120918_3957 / Abies concolor / Koloradoedelgran
Mange gamle kulturmarker har de siste tiårene blitt tilplantet med gran. Bildet viser et gammelt beite i Sirdal som er plantet til med et fremmed treslag. Trolig er det koloradoedelgran.
SIG_4089 / Lotus corniculatus / Tiriltunge
Tiriltunge er en typisk urt i artsrike slåttemarker.
KA_131008_4501 / Larix kaempferi / Japanlerk
Japanlerk ble innført som produksjonstre til Vestlandet fra Japan ca. 1870. Den er blitt plantet i kyststrøk fra Vestfold til Alstahaug i Nordland, med hovedvekt på Vest- og Sørlandet. Treet kan bli 45 meter høyt. Den er lyskrevende og har lokalt spredt seg på åpne arealer i nærheten av eksisterende bestand. Japanlerk krever ikke spesielt næringsrikt jordsmonn, men trives best i områder med høy luftfuktighet og fuktig jord. Bildet viser japanlerk plantet inn på åpen kystlynghei i Rogaland.
KA_110925_3726 / Quercus robur / Sommereik
Grov barkstruktur på en grov og gammel eik. Slik sprekkebark er gunstige leveområder for en rekke arter av bl.a. knappenålslav.
KA_120920_4149
Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap og er så gammelt som 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og i Norge strakte det seg fra helt i sør og opp til Lofoten i Nord-Norge. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk ført til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier. De er unike i sin utforming og Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. Bildet viser kystlynghei i det kuperte kystlandskapet i Flekkefjord. Her har det blitt gjennomført lyngbrenning for å ta vare på restene av de gamle kystlyngheiene.
KA_131008_4498 / Larix kaempferi / Japanlerk
Japanlerk ble innført som produksjonstre til Vestlandet fra Japan ca. 1870. Den er blitt plantet i kyststrøk fra Vestfold til Alstahaug i Nordland, med hovedvekt på Vest- og Sørlandet. Treet kan bli 45 meter høyt. Den er lyskrevende og har lokalt spredt seg på åpne arealer i nærheten av eksisterende bestand. Japanlerk krever ikke spesielt næringsrikt jordsmonn, men trives best i områder med høy luftfuktighet og fuktig jord. Bildet viser japanlerk plantet inn på åpen kystlynghei i Rogaland.
_7080323 / Ononis arvensis / Bukkebeinurt
Bukkebeinurt Ononis arvensis er en flerårig urt med frøreproduksjon. Arten er knyttet til beitemark i låglandet, til kantsoner og til beitete havstrandsamfunn, alle tre for tida under gjengroing. Den er blitt påtagelig mer sjelden de siste tiårene.
KA_100715_6871
Veien gjennom Votedalen er en flott opplevelse. Gammel kulturmark med bl.a. gamle og styvede trær er et vanlig innslag i lisidene sammen med store arealer med naturbeitemark.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
95
96
97
98
99
100
101
102
103
104
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
22585
bilder i databasen.