Kulturlandskap

Antall bilder funnet: 2074

BB 11 0007 / Bison bonasus / Visent

Visenten (Bison bonasus) er det tyngste landdyret i Europa. En voksen visent er normalt ca. 1,8 meter høy og veier mellom 300 og 900 kg. Den er vanligvis noe mindre enn amerikansk bison, som den er nært beslektet med. Arten finnes i dag naturreservater i flere land i Øst-Europa og i Russland. For 2000 år var visenten utbredt over mesteparten av Europa nord til Sør-Sverige, vestlige deler av russland og kaukasus. I løpet av de siste 1000 årene ble viscenten skutt ut over hele sitt utbredelsesområde, inntil arten til slutt ble utryddet i vill tilstand etter første verdenskrig. Etter avlsarbeid i en rekke dyrehager ble arten reintrodusert i nasjonalparken Bialowieza. Pr. 2010 var det ca. 400 visenter i den polske delen av skogen, 400 visenter på den hviterussiske delen av skogen og om lag 1000 viltlevende dyr andre steder. Dyrene holder til i skogen om sommeren, mens endel individer trekker ut i omkringliggende jordbrukslandskap om vinteren.

KA_210525_13 / Ovis aries / Sau

Sau på beite i Moutmarka i Færder nasjonalpark. Her går de på beite med nofence klaver. De gjør det mulig å styre dyra til bestemte beiteområder uten bruk av gjerder. Klaven har en innebygget gps som sier ifra når dyra begynner å nærme seg grensen for beiteområdet som dyreeieren har satt. Først får dyra et varselsignal i form av lyd når de nærmer seg grensa. Hvis de ignorerer lyden får de et kort støt gjennom klaven. Praksisen har vist at dyra fort lærer seg dette og at de holder seg innenfor de grensene som dyreeieren har satt.

KA_090603_1111 / Drymocallis rupestris / Hvitmure

Hvitmureblomstring på Munkesletten. Hvitmure finnes i Norge bare noen få steder innerst i Oslofjorden. Her vokser den på strandenger, strandberg og kalkrike enger.

SIR_7009 / Hygrocybe acutoconica / Spiss vokssopp

Spiss vokssopp er knyttet til naturbeitemarker og andre åpne grasmarker.

SIR_1268

Rester av artsrik slåtteng i bakke, omgitt av intensivt drevet åkermark. Slike oaser i det moderne kulturlandskapet er viktig for overlevelsen av flere truede kulturmarksarter.

bb024

Gammelt setermiljø, med skigard og lafta bygninger, Gutulia nasjonalpark.

bb262

Gjengroende, gammelt og svært verdifullt kulturlandskap.

bb023

Gammelt setermiljø, med skigard og lafta bygninger, Gutulia nasjonalpark.

_SRE7702 / Thyrea confusa

Thyrea confusa er en krevende art knyttet til soleksponerte kalkberg.

KA_08_1_0988_w

Melnøkleblom vokser på kalkrike fuktenger og strender. Arten finnes ikke i Norge, men i Sverige er den forholdsvis vanlig på Øland och Gotland og sparsomt opp till Jemtland. Her er den fotografert på Stora Karlsø i Sverige.

KA_120627_2620 / Heracleum mantegazzianum / Kjempebjørnekjeks

Beiting kan i enkelte tilfeller være et effektivt tiltak for å bekjempe kjempebjørnekjeks, men plantene blir først og fremst spist som små individer. Store planter blir sjeldent preferert av beitedyr. På bildet ser du imidlertid storfe som spiser av bladene på kjempebjørnekjeks like før blomstringstidspunkt.

KA 99 05 0049

Gammel beitemark i Mørkrisdalen i Luster.

KA_08_1_0993_w / Ophioglossum vulgatum / Ormetunge

Ormetunge er knyttet til to typer habitater som begge er i tilbakegang: kortvokste (oftest beitete) havstrandenger og slåtte/beiteenger på baserik grunn. På strandeng har arten fortsatt en del forekomster i Østfold, men ellers få i kystfylkene nord til Møre og Romsdal (flest i Rogaland). På ikke-maritim slåtte/beiteeng er arten praktisk talt forsvunnet i Sør-Norge, men har store og stabile forekomster på Helgelandskysten. (Kilde www.artsdatabanken.no)

DSC_0583 / Apis mellifera / Honningbie

Bikuber under en grov eik i kulturlandskap.

SIG_4102 / Botrychium lunaria / Marinøkkel

Marinøkkel er en typisk plante i artsrike og noe baserike slåttemarker.

KA_110925_3726 / Quercus robur / Sommereik

Grov barkstruktur på en grov og gammel eik. Slik sprekkebark er gunstige leveområder for en rekke arter av bl.a. knappenålslav.

KA_120920_4134

Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap og er så gammelt som 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og i Norge strakte det seg fra helt i sør og opp til Lofoten i Nord-Norge. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk ført til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier. De er unike i sin utforming og Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. Bildet viser kystlynghei i det kuperte kystlandskapet i Flekkefjord. Her har det blitt gjennomført retstaureringstiltak som lyngbrenning for å ta vare på restene av de gamle kystlyngheiene.

KA_100715_6871

Veien gjennom Votedalen er en flott opplevelse. Gammel kulturmark med bl.a. gamle og styvede trær er et vanlig innslag i lisidene sammen med store arealer med naturbeitemark.

SIG_4079-2 / Potentilla crantzii / Flekkmure

Flekkmure er en typisk urt i artsrike og noe baserike slåttemarker.

KA_131008_4498 / Larix kaempferi / Japanlerk

Japanlerk ble innført som produksjonstre til Vestlandet fra Japan ca. 1870. Den er blitt plantet i kyststrøk fra Vestfold til Alstahaug i Nordland, med hovedvekt på Vest- og Sørlandet. Treet kan bli 45 meter høyt. Den er lyskrevende og har lokalt spredt seg på åpne arealer i nærheten av eksisterende bestand. Japanlerk krever ikke spesielt næringsrikt jordsmonn, men trives best i områder med høy luftfuktighet og fuktig jord. Bildet viser japanlerk plantet inn på åpen kystlynghei i Rogaland.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
95
96
97
98
99
100
101
102
103
104
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.