Kulldriften på Svalbard har satt sine tydelige spor. Bildet viser 6 i Adventdalen, med svalbardrein i forgrunnen. Gruvevirksomhet medfører store naturinngrep. Store mengder stein som er tatt ut av gruvegangene påvirker landskapet. Med denne virksomheten følger også kull som forurenser og endrer jordmonn, vegetasjon og påvirker dyreliv. Kull er et fossilt brensel som spiller en viktig rolle i verdens energiproduksjon som energikilde i kullfyrte varmekraftverk. Kull regnes som den mest forurensende energikilden i bruk i dag, spesielt når det gjelder utslipp av CO2, SO2 og NOx.

Strandsone i indre Oslofjord som er sterkt påvirket av fremmede planter og ulike naturinngrep, som utfylling av masser, småbåthavn, bygninger, parkeringsplass og gang-/sykkelvei. Strandkarse og den fremmede arten rynkerose dominerer her. Strandkarse finnes naturlig i deler av Sørøst-Europa og Vest-Asia og har vært regnet som innført i Norge. Størstedelen av norsk forekomst skyldes mest trolig spontan innspredning med havstrømmer fra Sverige og Danmark heller enn spredning fra innførsel. Fra 1980-tallet har antall forekomster økt sterkt, og i dag finnes arten i tildels store mengder i strandsonen fra Østfold til Aust-Agder. Strandkarse fortrenger andre, til dels sårbare og truede arter i grusstrand-, strandeng- og tangvollsamfunn. Arten kan påvirke egenskapene til jordsmonnet og ”forbedre” jorda til sin egen fordel. Den ser ut til å ha en konkurransemessig fordel fordi den har evne til å ta opp og gjøre mer nitrogen tilgjengelig enn det vegetasjonen den erstatter greier. Rynkerose er opprinnelig fra Øst-Asia, men ble på 1800-tallet innført til Europa. I Norge er den i dag vanlig i kyst og fjordstrøk i Sør- og Midt-Norge nord til Lofoten. Rynkerose er lite kravstor til levested og og er bl.a. salttolerant. Langs strender kan den derfor danne tette bestander og utkonkurrere annen vegetasjon. Kilde: Artsdatabanken.

Åkerholmer på kalkgrunn har gjerne artsrike rester av engflora, plantesamfunn tidligere var vanlig i kulturlandskapet, men som i dag er i ferd med å bli borte. Moderne drift på jordene rundt med sprøyting og gjødsling kan påvirke åkerholmene negativt.

Hogstflater i granskogen sett i fugleperspektiv. Gamle grøfter

Kjøring i utmark med ATV kan gi stygge kjørespor som gir store skader i vegetasjonen. Her fra Artsrik kalkfuruskog og rikmyr.

Grøfting og nedbygging av myr og annen våtmark er gjennomført mange steder i Norge. Slike tiltak forringer ofte biologisk verdifulle våtmarksområder, og fører til store karbonutslipp.

Tung hytteutbygging og urbanisering av fjellnære områder er de siste årene blitt mer vanlig flere steder i landet. Her fra Geilo, Buskerud.

Bildet viser et landskap der naturmiljøet er sterkt påvirket av inngrep. Gravearbeider og masseforflytning har resultert i etablerting av en stort og tett forekomst av den svatelistede planten vinterkarse (forgrunn), den trafikkerte mototveien er en barriære for viltet og flatehogst har endret livsmiljø for arter som lever i gammel skog (bakgrunn). Vinterkarse er blitt en del av vårfloraen på tørre bakker, i veiskråninger, berg og skrenter og på skrotemark, der den kan dominere helt, og hvor den fortrenger både vanlige og mer sårbare arter. Vinterkarse er en fremmed art som i løpet av vel 300 år har funnet innpass i store deler av landet. Den er fremdeles i spredning. Kilde: Artsdatabanken.

Vindmølleparken på Hundhammerfjellet i Nærøy kommune ble startet i september 1998 og sto ferdig i 2008.

Bildet viser inngrep som nylig er gjennomkørt i kantsonen langs et bekkeløp, i form av hogst/fjerning av biologisk verdifull kantsonevegetasjon og sumpskog og kanalisering/rensking av bekkeløp. Dette har også medført frigjøring av lagret karbon i skogbunn og at vassdraget i mindre grad greier å holde på vann i nedbørsperioder. Slike inngrep er lite gunstige både for å ivareta verdifullt biologisk mangfold, i forhold til effekt på klima og i forhold til klimatilpasning.

Nedbygging av natur er en av de største struslene for biologisk mangfold og et viktig element i naturkrisen vi står oppe i. Her er arbeid med nytt Google datalagringssenter i Skien, som er omtalt som et av de største naturinngrepene i nyere tid.

Nedbygging fører til at mange verdifulle naturområder med et stort artsmangfold går tapt. Her pågår hogst av store linde- og eiketrær i forbindelse med utbygging av deler av en svært verdifull kalklindeskog på Ullern i Oslo. Eike- og lindestammer taes vare på som et kompenserende tiltak, til nytte for vedlevende insekt- og sopparter.

Bratte skråberg med åpen kalkmark inkludert mange truede lavarter i område med tett hyttebebyggelse. I slike områder er både direkte nedbygging, slitasje og spredning av hageplanter vanlige trusler for artsmangfoldet.

Tung hytteutbygging og urbanisering av fjellnære områder er de siste årene blitt mer vanlig flere steder i landet.

Utbyggingspresset er stort i kommunene rundt indre Oslofjord. Dette har ført at få kyststrekninger er uberørt av inngrep. Bolig og havneutbyggingen ved Nordre Spro er trolig ett av de største og mest skadelige naturinngrepene i indre Oslofjord i nyere tid. 450 boliger og en stor småbåthavn vil erstatte truet og biologisk verdifull kystnatur. Bildet viser første byggetrinn, som snart er ferdig.

Tunge inngrep i gammel furunaturskog ved bygging av vannkraftverk. Nedbygging av natur er en av de største truslene for biologisk mangfold og årsak til naturtap.

Flatehogst av internasjonalt viktig furunaturskog i Follsjå-landskapet. Follsjå ses i bagrunnen. Hogst av våre siste artsrike naturskoger er en sentral faktor for naturkrisen vi står i.

Steinbrudd er ett irreversibelt tiltak som kan medføre store landskapsinngrep i vår høyfjellsnatur. Utfylliing i dette området, ved inngangen til Åmotsdalen landskapsvernområde, har berørt rik kalkvegetasjon i fjellet. Dette er en type miljø med store biologiske verdier.

Felling av en stor lind i forbindelse med utbygging av et verdifullt naturområde.

Langgrunne strandområder langs kysten er biologisk rike områder og viktige for en lang rekke artsgrupper, som karplanter og vannfugl. Slike områder er f.eks. betyndningsfulle for hekkende og rastende vadefugler under trekket. Bildet viser en stor strandeng og mudderbukt med verdifull flora og rikt fugleliv på Andøya. En vei som er bygget gjennom området har forringet lokaliteten. I tillegg til at slike inngrep fører til arealbeslg og oppdeling av naturområder i mindre deler, fører de ofte også til hydrologiske endringer (f.eks. uttørking, drenering og endringer i tidevannets påvirkning), endringer i vekstvilkår, etablering og spredning av fremmede arter og forstyrrelse.