Sårbar

Antall arter funnet: 227

Sårbar

Phleum phleoides
Smaltimotei

BB 05 0215 / Phleum phleoides / Smaltimotei

Smaltimotei (Phleum phleoides) er en sjleden art i norge. Den vokser på kalktørrenger i indre Oslofjord. Her vokser den på en artsrik tørreng i Oslo by.

Phlyctis agelaea

_A200249 / Phlyctis agelaea

Øyekrittlav (Phlyctis agelaea) vokser på løvtrær med glatt bark, i sør oftest på edelløvtrær som bøk, spisslønn, ask og hassel, og i nord oftest på boreale løvtrær, særlig gråor. Arten er tilknyttet rike, friske løv- og blandingsskoger.

Physcia magnussonii
Rimrosettlav

P5095782 / Physcia magnussonii / Rimrosettlav

Rimrosettlav (Physcia magnussonii) vokser på vertikale til overhengende, sør- til vestvendte baserike bergvegger og grønnstein i mer eller mindre kontinentale områder i Sør-Norge.

Physodontia lundellii
Luggskinn

_A140023 / Physodontia lundellii / Luggskinn

Luggskinn Physodontia lundellii finnes i gammel furuskog, unntaksvis granskog. Arten er nedbryter (saprotrof) på grove og sterkt nedbrutte læger av furu (kelo-læger) og sjelden granlæger, mest på læger som ligger noe fuktig. Her fra bekkekløften Tjågegjuva.

Phyteuma spicatum
Vadderot

_7041165 / Phyteuma spicatum / Vadderot
Phyteuma spicatum spicatum / Skogvadderot

Vadderot/skogvadderot er knyttet til høgstaudeskog med bjørk eller gran, eller blandingsskog. Den finnes også i enger som på bildet, noe som kan tyde på en viss tilknytning til kulturbetinget vegetasjon. Arten er begrenset til et ca. 1000 km² stort fjellskogområde i nordre og nordvestre deler av Telemark

Placynthium stenophyllum

_5290580 / Placynthium stenophyllum

Trådblekklav, Placynthium stenophyllum, vokser direkte på nakent kalkberg eller dolomitt, som oftest på vertikale bergvegger, men kan også vokse på skråstilte svaberg. De fleste lokalitetene er bergvegger inntil ferskvannsstrand, eller berg som stuper rett ned i ferskvann. Andre habitat er lysåpen kalkfuruskog, bjørkeskog, reinrosehei og bekkekløft. De fleste forekomstene er soleksponerte og er vendt i sørlig retning. Alle forekomstene ligger i lavlandet.

Podiceps auritus
Horndykker

BB 09 0115 / Podiceps auritus / Horndykker

Horndykkeren er en middels stor dykker og er på størrelse med ei krikkand. I hekkedrakten er den lett gjenkjennelig med rustrød kropp, mørk rygg, svart hode og gulorange fjærtopper på sidene av hodet. I vinterdakt blir den nesten ensfarget gråhvit. Den hekker sparsomt i vegetasjonsrike tjern over store deler av landet.

Polysticta stelleri
Stellerand

BB 13 0481 / Polysticta stelleri / Stellerand

Stellerand hann og hunn. Stelleranda er en liten arktisk dykkand, med ganske lang stjert, flat isse og kantete hodeform. Hannen har karakteristisk fargerik praktdrakt, mens hunnen er mørkebrun. Den hekker på den russiske tundraen og har Øst-Finnmark som det største og eneste overvintringsområde i Norge. Bestanden som overvintrer i Europa er på mellom 10 000 og 15 000 individer, noe som er en 50 prosent nedgang på 10 år. I de senere årene har mellom 2000 og 3000 fugler overvintret i Øst-Finnmark. Noen overvintrer også i Østersjøen. Kilde: Artsdatabanken

Postia guttulata
Dråpekjuke

_SRE8861 / Postia guttulata / Dråpekjuke

Dråpekjuke er en sjelden sopp som vokser på død ved av gran. En kan finne den i fuktig og gammel granskog i lavlandet, som er rik på død ved.

Postia lateritia
Laterittkjuke

_SRE8996 / Postia lateritia / Laterittkjuke

Oligoporus lateritius er en sjelden kjuke som er knyttet til gammel furuskog med mye død ved. Her på furulåg i kalkrik skog.

Potentilla tabernaemontani
Vårmure

_5140654 / Potentilla tabernaemontani / Vårmure

Vårmure vokser i tette tepper på tørre steder langs kysten, oftest på baserik grunn. Her fra åpen grunnlendt kalkmark.

Primula veris
Marianøkleblom

SIG_8870 / Primula veris / Marianøkleblom

Urterike kalktørrenger med lang kontinuitet med vårbrenning for å bedre beite. Brann som skjøtsel er gunstig for flere krevende arter, men er i dag lite brukt. Tepper med marianøkleblom preger enga tidlig i sesongen.

Protaetia marmorata
Eikegullbasse

KA_20100423_marmorata_over / Protaetia marmorata / Eikegullbasse

Gullbassen Protaetia marmorata er Norges største gullbasse og utvikler seg i grove løvtrær, gerne hule eiker. Arten er kun funnet på noen få lokaliteter rundt Oslofjorden og ned sørlandskysten til Arendal. Billen er fotografert fra billesamlingen til Arne Laugsand.

Pseudocyphellaria crocata
Gullprikklav

bb057 / Pseudocyphellaria crocata / Gullprikklav

Gullprikkav (Pseudocyphelaria crocata) vokser på grankvister i gamle og fuktige kystgranskoger.

Pseudorchis albida
Hvitkurle

_6260017 / Pseudorchis albida / Hvitkurle
Pseudorchis albida

Kvitkurle er en flerårig urt. Arten har bare frøreproduksjon, og frøene er støvfine og spres med vind. Arten er hovedsakelig knyttet til slåttemark, beitemark og beitet skog på noe baserik grunn, av og til i berg. Arten har vært og er i tilbakegang, og dens naturtyper er truet av gjengroing. Kvitkurle er funnet over store deler av Norge. På bildet står den i artsrik slåtteng.

Psophus stridulus
Klapregresshoppe

SR0_8110 / Psophus stridulus / Klapregresshoppe

Klapregresshoppe er knyttet til varme, sørvendte tørrenger, gjerne kulturenger, ofte med bratt helling. Her fra Åpen kalkmark.

Psora vallesiaca

_8220204 / Psora vallesiaca

Steppetegllav tilhører det xerofile steppeelementet som i hovedsak er begrenset til sørvendte, soleksponerte kalkberg og tilsvarende åpen kalkjord i nedbørsfattige områder i øvre del av Gudbrandsdalen og Valdres. Dette elementet består av ca. 25 lavarter som i Skandinavia har sine hovedforekomster i denne regionen. Arten er ellers kjent fra Öland og Gotland i Norden, og har deretter sine nærmeste forekomster i Karpatene og Alpene. I Norge er de fleste funn gjort på knauser i kulturlandskapet, og disse lokalitetene er dels er utsatt for gjengroing og dels av for hardt tråkk av beitedyr.

Pterygoneurum ovatum
Stjertmose

_5140616 / Pterygoneurum ovatum / Stjertmose

Stjertmose er en kalk- og varmekrevende mose med hovedutbredelse på strandnær åpen kalkmark i Indre Oslofjord og Tyrifjordsområdet.

Punctelia stictica
Brun punktlav

P5126508 / Punctelia stictica / Brun punktlav

Brun punktlav har sine eneste voksesteder i Nord-Europa i indre deler av Oppland og Sogn. Arten vokser på mer eller mindre sørvendt, kalkrik stein på soleksponerte steder. Den vokser på gamle steingarder, kirkegårdsmurer, bergframspring og kampesteiner, ofte i beiteområder, men også i solåpen skog og langs elver og vann.

Radulodon erikssonii
Ospepigg

_SRE7692 / Radulodon erikssonii / Ospepigg

Ospepigg finnes i gammel løv- og blandingsskog med osp. Nedbryter (saprofytt) på i første rekke læger av osp, sjelden også på andre løvtreslag.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.