Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22499

KA_100716_6491 / Chamerion angustifolium / Geitrams

Geitrams er en høy og smal plante som er nitrogenelsende. Spesielt liker den steder rundt utedoer, fjøs, veikanter og på skrotemark. Geitrams liker seg spesielt på branntomter. Planten er vanlig i hele Norge,

KA_210614_13 / Caprimulgus europaeus / Nattravn

Nattravnen er en tropisk trekkfugl som kommer på våren i mai og reiser om høsten i august–september til Øst- og Sør-Afrika. I Norge er den stort sett begrenset til Østlandet. Den er nattaktiv og jakter på nattsvermere.

BB_20230602_0080 / Hirundo rustica / Låvesvale

Låvesvale er en sommergjest, som hekker vanlig i tilknytning til bygninger, bruer, brygger og andre mennskelige kontruksjoner over store deler av Norge. Arten er vanligst i det åpne jordbrukslandskapet. Låvesvale har karakteristisk dypt kløftet stjert med trådsmale stjertspyd, mørkt blåglinsende overside og blodrød strupe og panne. Bildet viser låvesvale som synger.

BB_20170827_0131 / Vaccinium myrtillus / Blåbær

BB 13 0458 / Polysticta stelleri / Stellerand

Stellerand hann og speilinger. Stelleranda er en liten arktisk dykkand, med ganske lang stjert, flat isse og kantete hodeform. Hannen har karakteristisk fargerik praktdrakt, mens hunnen er mørkebrun. Den hekker på den russiske tundraen og har Øst-Finnmark som det største og eneste overvintringsområde i Norge. Bestanden som overvintrer i Europa er på mellom 10 000 og 15 000 individer, noe som er en 50 prosent nedgang på 10 år. I de senere årene har mellom 2000 og 3000 fugler overvintret i Øst-Finnmark. Noen overvintrer også i Østersjøen. Kilde: Artsdatabanken

BB 05 0375 / Rana temporaria / Buttsnutefrosk

Buttsnutefrosk (Rana temporaria) under eggleggingen. Buttsnutefrosk kalles også vanlig frosk, fordi den er den vanligste av Norges 3 froskearter.

BB_20170430_0105 / Podiceps grisegena / Gråstrupedykker

Gråstrupedykker er en forholdsvis stor dykker. Om sommeren har den kastanjebrun hals, og svart kalott og nakke. Det grå hake- og kinnpartiet lyser på lang avstand. Om vinteren forsvinner den brune halsfargen. Gråstrypedykker har en østlige utbredelse i Europa, der den hekker i næringsrike våtmarker. Det finnes relativt små hekkebestander i Danmark og Sverige, samt at noen få par hekker i Norge (Troms). I vinterhalvåret fra september til april er arten ganske vanlig forekommende langs store deler av norskekysten nord til Troms. Bildet viser gråstrupedykker på hekkeplass i sommerdrakt.

BB_20200926_0085 / Alces alces / Elg

Elg er verdens største hjortevilt, Norges største landpattedyr og skiller seg fra andre hjortedyrarter i størrelse og utseende. De største hannelgene kan veie opp mot 800 kg. Elgens naturlige leveområde er i barskogbeltet på hele den nordlige halvkule. I Norge finnes det elg over det meste av landet, men først og fremst under tregrensen. Bildet viser elg i snøvær en høstdag.

BB 14 0320 / Amanita muscaria <br /> Bufo bufo / Nordpadde

BB 14 0320 / Amanita muscaria
Bufo bufo / Nordpadde

Rød fluesopp er en av våre vanlige giftige skivesopper. Det er 10–25 cm høy og har en 10–20 cm bred, klebrig gulrød til skarpt rød hatt, med hvite, vorteliknende flekker. Rød fluesopp gir sterke magesmerter og brekninger, og kan dessuten gi hallusinasjoner. Bildet viser rød fluesopp som har foldet ut hatten og nordpadde.

BB 12 0048 / Pandion haliaetus / Fiskeørn

Fiskeørna er en sommergjest til Norge, som kommer til landet i april. Ørna helst hekker i gamle furutrær ved fiskerike vann og langs kysten. Her livnærer den seg av fisk som fanges ved stupdykking. Bildet viser en ung fiskeørn som slår med vingene.

BB 08 0023 / Natrix natrix / Buorm

Buorm (Natrix natrix) er mer knyttet til vann enn de andre reptilene. Den er en dyktig svømmer som ofte kan sees på jakt ute i vannet. Den lever helst av fisk og amfibier. Her skyggen av en buorm på et nøkkeroseblad. Bildet er tatt under kontrollerte forhold.

BB 15 0084 / Vaccinium myrtillus / Blåbær

For mange familier er bærplukking en viktig friluftsaktivitet. Gjennom sylting og safting har husholdningene tilgang på syltetøy, dessert og saft gjennom hele eller store deler av året. Bærene bidrar med viktige vitaminer og mineraler til kostholdet. Her plukkes blåbær.

KA_150406_62 / Fratercula arctica / Lunde

Lunde er Norges tallrikeste sjøfugl. Mange bestander har imidlertid opplevd en kraftig bestandsnedgang på grunn av redusert næringstilgang, oljeforurensing mm. Her er den fotografert på Hornøya i Finnmark.

BB_20211017_0486 / Buteo lagopus / Fjellvåk

Fjellvåk er ein mellomstor og bredvinget rovfugl med lys vingeunderside, mørke knokeflekker og mørke tverrbånd på halen. Den hekker først og fremst i fjell- og tundraområder. Bestanden varierer med tilgang på smågnagere, med oppgang etter år med mye lemen. Fjellvåken er trekkfugl, der de fleste fugler forlater Norge i oktober og kommer tilbake i april.

BB_20220603_0021 / Glaucidium passerinum / Spurveugle

Spurveugle er vår minste ugle. Den er mest aktiv i skumringen og kan ofte sees i toppen av et tre der den speider etter bytte. Føden består stort sett av smågnagere og småfugl. Du finner den for det meste i lavereliggende bar- og blandingsskog hvor den ruger i gamle hakkespetthull. Her titter den ut av et reirhull i en gammel osp.

BB_20160528_0163 / Sturnus vulgaris / Stær

Nærkontakt med stærunge i forbindelse med ringmering av fugleunger under det årlige arrangmentet fuglenes dag. Dette er en populær aktivitet å være med på for barn.

KA_08_1_2190 / Cinclus cinclus / Fossekall

Fossekallen er Norges nasjonalfugl. En kan finne den langs rennende vann i hele Norge. Reiret plasseres alltid ved rennende vann, ofte på en fjellhylle, under broer o.l. Inngangen er nedenfra eller fra siden. Det er bygget av mose, og er kledd innvendig med løv og strå. Fossekallen kan dykke og svømme korte strekk under vann. Den bruker vingene til å svømme med samt at den "spaserer" på bunnen, mot strømmen.

BB_20210622_0770 / Poecile cinctus / Lappmeis

Bildet viser lappmeis som hekker i ett spettehull i en gammel furu. Lappmeis har to separate hekkebestander i Norge. Hoveddelen av bestanden finnes i Finnmark og indre Troms, men det er også en liten bestand i nordlige deler av Hedmark og tilgrensede områder i Sør-Trøndelag og Oppland. Arten hekker for det meste i eldre furuskog.Arten er stand- og streiffugl. Kilde: Artsdatabanken.

BB 05 0287 / Bucephala clangula / Kvinand

Kvinand (Bucephala clangula) hann på isen under vårkurtisen.

BB_20210220_0109 / Ovibos moschatus / Moskusfe

Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. En meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
407
408
409
410
411
412
413
414
415
416
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22499 bilder i databasen.