Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22499

BB_20180609_0466

Marin forsøpling har blitt et stort miljøproblem. Plast bidrar til forurensing av verdenshavene, tas opp i næringskjeden og blir sannsynligvis til slutt en del av vår mat. En god del av søpla kommer av at folk finner det praktisk å kaste søppel over bord. Bildet viser forsøpling med plast og drikkebokser. Bildet er arrangert.

BB_20250904_0010

De nedlagte kobbergruvene ved Røros og smeltehytteområdet i Røros by, som står på UNESCOs verdensarvliste, utgjør en alvorlig kilde til forurensning av tungmetaller som kobber, sink, svovel og jern. Tungmetallene ødelegger bl.a. livsgrunnlaget for fisk og annet liv i vassdrag. Det er en stor utfordring å gjennomføre tiltak som reduserer forurensningen samtidig som det ikke skader de unike kulturminnene. Samlet transport fra Storwartz gruver var i 2002/2003 anslått til å være 1-2 tonn kobber per år og 3-9 tonn sink per år. I nedre del av Hitterelva øker kobberkonsentrasjonene grunnet tilførsel fra Røros by, der smeltehytteområdet er største forurensningskilde. Kilde: Miljødirektoratet

BB_20221123_0027

Elektrifisering av fergene er ett av flere tiltak som gjøres for å redusere klimagassutslipp i transportsektoren. Her legger fergen mellom Nesoddtangen og Oslo til kai ved Aker brygge, der det er ett ladetårn.

BB_20191225_0019

Hjerte laget av svartor-kongler, med hundespor.

BB_20170618_0367

Biler som er dumpet i naturen er vanlig og representerer et betydelig forsøplings- og foruresningsproblem.

BB_20251230_0014

Skøytetur på fjordis kan være en fantastisk opplevelse, men krever god planlegging og sikkerhetsforberedelser. Fjordis er kan være uforutsigbar på grunn av strømninger, tidevann og varierende temperaturer. Oslofjorden er et populært sted for skøyteturer når isforholdene tillater det, slik som her.

DSC_7086

Urskog av furu uten synelige tegn på menneskelig aktivitet. Naturtypen er meget sjelden siden furutømmer har vært ettertraktet som materiale og ved i tusenvis av år. Skogtypen er leveområde for mange sjeldne og rødlistede arter knyttet til gamle furutrær og død ved.

SIG_9311

Gammel produktiv granskog i sammenbruddsfase med enorme mengder død ved som er viktig for en rekke rødlistede arter.

P8194067

Parklandskap med gammel eik. Flere eiker er hule/store og innenfor definisjonen for den utvalgte naturtypen hul eik.

bb733

Klimaendringene fører mange steder til ekstrem varme og tørke, med den følge at ferksvannskildene blir borte. Her et utørket våtmarksområde langs floden Gambia der jorda har sprukket opp. Død krabbe i forgrunnen.

_6127410

Furunaturskog på tykke sandige løsmasser rett nord for Øvre Anárjohka nasjonalpark. Her finnes større sammenhengende naturskoger av furu med gamle trær og død ved på tykke sandige løsmasser.

BB 10 0193

Bålkos like før sola går ned.

BB_20251230_0024

_B141293

Gammel brannpåvirket furunaturskog i lavlandet med innslag av gamle trær på over 200 år og såkalte kelo-elementer av død ved som er viktig for svært mange sjeldne og rødlistede arter. Slike skoger er av internasjonal verdi for biologisk mangfold.

BB_20240106_0036

Frostrøyk er en form for tåke som dannes når kald luft strømmer over en varmere vannflate. Den kalde luften tar opp fuktighet fra vannet og blir mettet og så kondensert. Det kan vi se som skydannelse i form av røyk som virvles opp. For at frostrøyk skal kunne oppstå må temperaturforskjellen mellom luft og vann være minst 10 grader. Bildet viser frostrøyk en kald vinterdag i indre Oslofjord.

KA_130410_0921

Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap og er så gammelt som 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og i Norge strakte det seg fra helt i sør og opp til Lofoten i Nord-Norge. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk ført til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier. De er unike i sin utforming og Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. Bildet viser kystlynghei i kystlandskapet i Flekkefjord landskapsvernområde. Her har det blitt gjennomført lyngbrenning for å ta vare på restene av de gamle kystlyngheiene. Etter mange år med gjengroing har det samlet seg opp mye brennbart materiale slik at brannene kan bli gaske voldsomme.