Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 22585
bb731
Klimaendringene fører mange steder til mer regn. Det kan føre til flomstore elver og omfattende skader.
KA_05_1_6197
Oppsyn. Askerelva. Semsvannet landskapsvernområde. Høsten 2005.
SIG_6157
Skigåere utenfor løyper på Hardangervidda.
BB_20200209_0073
Det er fint om barn har mulighet for å leke og utfolde seg i naturen. Samtidig kan omfattende slike aktiviteter medføre en belastning på naturen, som her hvor det er anlagt lekehytte i kanten av en biologisk verdifull skog. For å gjøre slike naturområder mest mulig robuste i forhold til slik påvirkning er det viktig å kanalisere ferdsel utenfor sårbare arealer, samt å begrense videre utbygging i nærområdene.
_SRE7694
Kjempeslirekne er en flerårig, stor urteplante som kan bli opp til 4 meter høy. Den vokser i store, tette bestand og har underjordiske utløpere med stor overlevelsesevne. Kjempeslirekne er en fremavlet art som naturalisert trives på kulturmark. Dens opprinnelsessted er den russiske øya Sakhalin, samt nordlige deler av Japan. Arten er konkurransedyktig og sprer seg lett, derfor finnes den i dag i store deler av Norge. Grunnet sin aggressive vekst, dype røtter og krattdannende voksemåte, har kjempeslirekne en negativ effekt på andre arter: Den utnytter tilgjengelig næring og lys på en mer effektiv måte enn del fleste stedegne plantearter.
KA_250624_10
En laksefgisker står ved bredden av Numedalslågen og fisker med flue.
BB_20181003_0015
Opfylling av masser kan føre til grunnbrudd og påfølgende skade på inntillliggende natur. Her har grunnbrudd medført omfattende utglidning av masser i et bekkeløp. Elvekanten på den ene siden av bekken er i dette tilfellet hevet med 2 meter.
KA_130408_0735
Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap og er så gammelt som 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og i Norge strakte det seg fra helt i sør og opp til Lofoten i Nord-Norge. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk ført til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier. De er unike i sin utforming og Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. Bildet viser kystlynghei i kystlandskapet i Flekkefjord landskapsvernområde. Her har det blitt gjennomført lyngbrenning for å ta vare på restene av de gamle kystlyngheiene. Etter mange år med gjengroing har det samlet seg opp mye brennbart materiale slik at brannene kan bli gaske voldsomme.
KA_100706_5075
Krabbefiske ved kysten er en spennende aktivitet for små barn. Her er det et barn som er dypt konsentert med å fange krabber.
KA_110326_1277
Nyttekjøring med scooter like utenfor Hallingskarvet nasjonalpark.
BB_20180724_0635
Bildet viser en av få områder med noenlunder intakt lavlandsregnskog langs Stillehavskysten i Mellom-Amerika. Dette er blant verdens biologisk rikeste naturmiljøer.
BB_20200209_0074
Det er fint om barn har mulighet for å leke og utfolde seg i naturen. Samtidig kan omfattende slike aktiviteter medføre en belastning på naturen, som her hvor det er anlagt lekehytte i kanten av en biologisk verdifull skog. For å gjøre slike naturområder mest mulig robuste i forhold til slik påvirkning er det viktig å kanalisere ferdsel utenfor sårbare arealer, samt å begrense videre utbygging i nærområdene.
P5081496
Fersk brannflate i flatekant med flekkvis naken mineraljord, brente trær og brent død ved. Slike miljøer er viktig for en rekke rødlistede brannavhengige arter.
KA_200609_36
Skogbrann er en viktig og naturlig økologisk faktor i skog. Mange arter og skogtyper er tilpasset jevnlige branner og mange arter er helt avhengig av brent trevirke og skogmiljøer som dannes som følge av brann for å overleve. En brann fører til at vi får mye død ved i skogen, noe som bl.a. insekter og i neste omgang fugler drar nytte av. Bildet er fra en brann i Froland "Myklandsbrannen" som brant i 2008. Etter seks dager dekket brannen et område på ca. 20km2. Mye av den døde veden ble tatt ut med hogstmaskiner etter brannen, men enkelte lommer fikk lov til å stå igjen urørt. Bildet viser også hvordan bekker og fuktige forsenkninger kan fungere som naturlige brannhindere. Langs bekken står det levende furu som ikke gikk med i brannen.
P5051412
Fellefangst av insekter i Muttjønn naturreservat. Her finnes brannpåvirket furunaturskog i lavlandet med mange sjeldne og rødlistede insekter.
BB 14 0171
Miljøstasjon for levering av farlig husholdningsavfall i Oslo.
_5100246
Brann i gammel eikeskog er sjeldent i dag, men historisk trolig vanligere. Eika har grov bark og kan tåle lette brenner.
KA_140612_3898
Drivisen nordvest på Svalbard og Spitsbergen midt i juni 2014. Pol-isen har de siste årene vært kraftig redusert på grunn av klimaendringer og en må sommerstid langt nord for å finne isfronten.
KA_140610_p2015-2025
Panorama over de indre deler av Kongsfjorden på de nordvestre deler av Spitsbergen. Colletthøgda til høyre i bildet.
KA_05_1_4052
Vannene i fjellpartiet rett sør for Røavassdraget har fine bestander av røye og ørrett og er et populært mål for mange fiskere. Her holder en fisker på å rense noe av dagens ørrettfangst.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
290
291
292
293
294
295
296
297
298
299
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
22585
bilder i databasen.