Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22499

BB_20160218_0005

Mudring, spregning og deponering av masser i fjordsystemer kan medføre betydelige miljø- og helsekonsekvenser. Her pågpår arbeider i forbindelse med utvidelse av farleden i indre Oslofjord, der det har vært mye debatt omkring trykkbølgenes effekter på dyreliv og faren for spredning av miljøgifter.

BB 13 0254

Fisketrapp som benyttes av sjøørett og laks ved Møllefossen ved Lysaker. Fisketrapp er en kunstig innretning i vassdrag laget for at fisk skal kunne svømme forbi fosser, dammer eller andre hindringer og få tilgang til vassdraget overfor hindringen, her en demning.

KA_140614_4897

Sola skinner på Rostoskytoppen innerst i Lilliehöökfjorden , nordvest på Spitsbergen.

KA_160721_26

Ulovlig vannscooterkjøring i Færder nasjonalpark. Vannscootere er blitt mer og mer vanlig langs kysten vår.

KA_200228_17

Kiting på vinteren har blitt en veldig populær aktivitet for mange. Muligheten for å forflytte seg raskt og langt kun ved hjelp av vind har gjort mange fjellområder langt mer tilgjengelig enn tidligere og det har også sine negative konsekvenser. Konflikten mellom kitere og reinsdyr er reell. Bildet viser kiting på Norefjell.

KA_150806_45

Jakten på klimavennlig energi har medført at mange av våre vassdrag har blitt lagt i rør. I enkelte tilfeller vil også viktige naturverdier gå tapt da inngrepene kan blir store ved denne utbyggingen. Bildet viser utbyggingen av elva Nivla. Nivla kraftverk vil ha en samlet årsproduksjon på ca. 12 GWh, noe som tilsvarer forbruket til ca. 600 husstander.

BB_20160418_0585

Bildet viser hogd kantsone med bjørk og svartor langs en bekk, som var en viktig jerpebiotop. I fremtiden vil grana ta over og området vil bli lite egnet for jerpe.

KA_130408_0729

Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap og er så gammelt som 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og i Norge strakte det seg fra helt i sør og opp til Lofoten i Nord-Norge. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk ført til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier. De er unike i sin utforming og Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. Bildet viser kystlynghei i kystlandskapet i Flekkefjord landskapsvernområde. Her har det blitt gjennomført lyngbrenning for å ta vare på restene av de gamle kystlyngheiene. Etter mange år med gjengroing har det samlet seg opp mye brennbart materiale slik at brannene kan bli gaske voldsomme.

KA_100706_5075

Krabbefiske ved kysten er en spennende aktivitet for små barn. Her er det et barn som er dypt konsentert med å fange krabber.

BB_20160320_0122

Farlige kjemiske stoffer og stoffblandinger (kjemikalier) skal klassifiseres og merkes med faresymboler, i tillegg til fare- og sikkerhetsinformasjon på norsk. Det nye regelverket trådte i kraft i Norge i 2012. Merkingen informerer om skader som kan oppstå ved bruk. Her vises symboler for kjemikalier som er brannfarlige.

SR0_3605

Nylig utført grøfting av rik sumpskog. Grøfting av sumpskoger er svært negativt for artsmangfoldet knyttet til det fuktige sumpmiljøet.

_8240591

Øvre Åi sin sørvendte bekkekløft har flere åpne og kalkrike skrenter med mange rødlistede lav tilhørende steppeelementet og er bl.a. voksested for den internasjonalt rødistede stjernebønnelav.

bb426

Lappmarihånd (Dactylorhiza lapponica) vokser på kalkrike myrer i fjellet.

BB_20160309_0050

KA_08_1_1649

Lagmannsholmen naturminne er vernet grunnet sine geologiske verdier. Formålet med fredningen er å verne en viktig lokalitet for forståelse av Oslofeltets fossilførende bergarter. Lokaliteten viser en viktig profil gjennom øverste del av mellomordovicium og underste del av overordovicium. De samme stratigrafiske lagene er representert noe lenger sør ved Kongshavn. De to lokalitetene viser en noe forskjellig utvikling av miljøet og tilhørende fossiler selvom den geografiske avstanden mellom dem er relativt liten. Lokaliteten har høy forskningsverdi. Kilde: Utkast til verneplan for fossilforekomster i Oslofeltet. Fylkesmannen Oslo og Akershus 1985.

KA_211031_1

Vindmølleparken på Hundhammerfjellet i Nærøy kommune ble startet i september 1998 og sto ferdig i 2008.

BB_20201001_0009

Kjempetuja er et stort nordamerikansk treslag som ble innført til Norge i ca. 1870. Den ble forsøkt som produksjonstreslag (tømmer) og her plantet i hager og parker. Arten vokser i dag spredt langs kysten fra Østfold til Lofoten. På grunn av problemer med frostskader, viltskader, høyt krav til sommervarme og angrep av en del sykdommer har den aldri blitt noen suksess for skogbruket i Nord-Europa. Kjempetuja har i dag har stabil eller svakt negativ bestandsutvikling i skog. Klimaendringer kan imidletid favorisere den. Frøene er vindspredte og kan spres over betydelige avstander, ikke minst fra fullvoksne trær som blir meget høge og dermed har større rekkevidde i spredning. Kilde: Artsdatabanken