Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22499

bb344

Granseterlav (Hypohymnia bitteri) på en bjørkestamme.

BB 11 0112

Sjikanøse stengsler som hindrer ferdsel i strandsonen er et utbredt fenomen i Norge. På denne stranden har det i tillegg drevet iland store mengder søppel, som også forringer områdets verdi for friluftsliv.

KA_210623_72

Marin forsøpling har blitt et stort miljøproblem. For eksempel setter fugler, sjøpattedyr, hummer og andre dyr seg fast i redskaper og skades av plast de spiser. Plast bidrar til forurensing av verdenshavene, tas opp i næringskjeden og blir sannsynligvis til slutt en del av vår mat. Bildet viser søppel som er samlet inn på på vei den flotte sandstranda Kvalvika i Lofoten.

KA_130819_4117

På Svalbard skal en vokte seg for isbjørn.

KA_130208_1090

Tømmerkjøring med hest er en skånsom måte å ta ut tømmer fra skogen og hesten har faktisk vært vanlig frem til 1960-tallet i skogen, frem til da traktorer og skogsmaskiner for alvor kom i bruk. Bildet viser et lass med tømmer klar for utkjøring fra Oppsjømyrene naturreservat hvor det er tatt ut mye tømmer fra en gjengroende myr. Håpet er å restaurere tilbake den gamle rikmyra i reservatet.

SR0_7992

Kalkrike strandberg som blir beitet av villsau. Åpen kalkmark er et viktig miljø for en rekke rødlistede arter.

BB 11 0209

SIG_7317

Dvergtistel forekommer i en meget liten populasjon i Norge. Arten ble funnet på Ulvøya i Ak Oslo i 1847, og dette er fortsatt det eneste stedet i landet der den er kjent.

KA_130819_4337

Kulldriften på Svalbard har satt sine tydelige spor. I nedre del av Bjørndalen er det store slagghauger etter gruvedriften rett i utkanten av en gruveinngang. Gruvevirksomhet medfører store naturinngrep. Store mengder stein som er tatt ut av gruvegangene påvirker landskapet. Med denne virsomheten følger også kullrester som forurenser jordmonn og vegetasjon.

bb137

Gulspurv (Emberiza citrinella) er en vanlig fugl knyttet til buskmark og skogbryn i kulturlandskapet

bb100

Frodig skog som omgir et stille vann.

KA_06_1_1201

Gammel furuskog med grove, krokete furutrær i Langvass-Ruffedalen i Nordland, Gildeskål kommune. Her er det mange furutrær med meget høy alder.

KA 07 00 0017

En brevandrer er på vei over Blåisen på Hardangerjøkulen.

KA_120617_4789

Kalksjøer er kalkrike innsjøer med høyt kalsiuminnhold. De aller fleste kalksjøer i Norge er forholdsvis små, med små nedbørfelt og ofte lang oppholdstid. I deler av landet ligger mange av kalksjøene i kulturlandskap med stor næringssaltavrenning. Overgjødsling er derfor en hovedtrussel mot mange kalksjøer og artene i disse. Naturtypen kalksjøer er levested for relativt mange truede og sårbare arter. Flere av disse er svært kalkkrevende og har sin utbredelse sterkt begrenset til slike sjøer. Spesielt er de fleste av Chara-artene (kransalger) sterkt kalkkrevende (kan sees nede til høyre i bildet). Kalksjøer er en utvalgt naturtype. Bildet viser kalksjøene i Mysutjernene naturreservat.

BB_20200209_0071

Det er fint om barn har mulighet for å leke og utfolde seg i naturen. Samtidig kan omfattende slike aktiviteter medføre en belastning på naturen, som her hvor det er anlagt lekehytte i kanten av en biologisk verdifull skog. For å gjøre slike naturområder mest mulig robuste i forhold til slik påvirkning er det viktig å kanalisere ferdsel utenfor sårbare arealer, samt å begrense videre utbygging i nærområdene.

SIG_8525

Skiløper i fjelllandskap.

KA_06_1_0617

Lågurtskogen er karakterisert ved lave urter i feltsjiktet som bl.a. blåveis og liljekonvall. Tresjiktet kan variere fra skrinne furuskoger til mer frodige edelløvskoger.

KA_140614_4906

Mektige fjell innerst i Lilliehöökfjorden.

KA_211030_23

De eneste makroalgeartene som utnyttes i industriell skala i Norge i dag er stortare og grisetang, som er råstoff for henholdsvis alginat og tangmel. Det høstes årlig 130 000-180 000 tonn stortare, og cirka ti ganger mer stortare enn grisetang (kilde: https://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Havmiljoe/Tarehoesting). Bildet viser en taretråler på vei ut til trålefeltene utenfor Vikna i Trøndelag. Taretråling er en stor økologisk påvirkningsfaktor der det tråles, men i forhold til den totale mengden av tare mener forskerne at det er begrensede effekter av taretråling (kilde; https://www.hi.no/hi/nyheter/2020/januar/taretraling-har-begrenset-effekt-pa-fisk).

KA_05_1_3985

Valg av flue er ikke alltid like enkelt.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
250
251
252
253
254
255
256
257
258
259
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22499 bilder i databasen.