Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22585

KA 01 00 0311

Tømmerlaster i aksjon i skogen.

SR010053

Gammel brannpåvirket furunaturskog i lavlandet med innslag av gamle trær på over 200 år og såkalte kelo-elementer av død ved er viktig for svært mange sjeldne og rødlistede arter. Slike skoger er av internasjonal verdi for biologisk mangfold.

KA_180302_123

Taubanen innover Adventdalen ble bygd på 1950 tallet for å frakte ut kull fra gruvene. Nå står taubanebukkene igjen som kulturminner.

P2185058

Brannpåvirket furunaturskog i lavlandet. Slik den ser ut i vidterdrakt. Slike gamle lavlandsskoger er en hotspot for en rekke rødlistede insekter, sopp og lav.

DSC_0810

Korallsopp (Ramaria sp.) er en gruppe sopper der flere er gode signalarter på kalkrik bakke. Her fra kalkskog. Flere av artene i gruppa er rødlistede.

KA_160305_3

En vinterdag i mars i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Sola stikker så vidt gjennom skyene. Vinden har satt tydelige spor i snødekket, noe som skaper flotte mønster i fjellsiden.

KA_090214_0306

Topptur i Jotunheimen. På vei til Steinflytinden som ligger øst i nasjonalparken. Bildet er fra like under toppunktet og vi er klare for telemarkkjøring på vei ned.

KA_090214_0221

Topptur i Jotunheimen. På vei til Steinflytinden som ligger øst i nasjonalparken. Bildet er fra Leirungsdalen før de store oppstigningene har startet.

BB 14 0247

Hvalfangsstasjonen i Grytviken på Sør-Georgia var den første landstasjonen for moderne hvalfangst i Antarktis, grunnlagt av den norske kapteinen Carl Anton Larsen i 1904. Grytviken var i over 50 år en base for storstilt industriell hvalfangst, med bearbeiding av tilsammen over 50.000 hval. Virsksomheten foregikk på britisk territorium, men var dominert av nordmenn. Beskatningen av hvalbestandene var større enn forsvarlig, og etter hvert som årene gikk ble fangsten stadig mindre. Grytviken ble forlatt i desember 1965. Rester etter hvalfangsten med hvalbein, produksjonsutstyr og hvalskuter ligger fremdeles i strandkanten. Britene har siden år 2003 brukt store ressurser på miljøopprydning. Bildet viser ruiner av to fangstbåter.

BB 12 0035

Liten brakkvannsdam med grønnalger og rødalger, på svaberg formet av isens gang under siste istid. Slike dammer kan inneholde livsmiljøer for arter som tåler både salt- og brakkvann.

SIG_3452

Gammel brannpåvirket sandfuruskog i moreneskrent med død ved og gamle trær i lavlandet er viktig for svært mange sjeldne og rødlistede arter. Slike skoger er av internasjonal verdi for biologisk mangfold.

KA_05_1_5850

Liten bekk som slynger seg gjennom myra. En skumdott som har hengt seg opp i et strå.

KA_130723_2185

Friskt vann nytes rett fra en liten sidebekk i Aurlandsdalen.

BB 14 0051

Bruk av solcellepanel kan redusere strømforbruket. Bildet viser solcellepanel på hytte.

KA_120618_2133

Skogbrann er en viktig og naturlig økologisk faktor i skog. Mange arter og skogtyper er tilpasset jevnlige branner og mange arter er helt avhengig av brent trevirke og skogmiljøer som dannes som følge av brann for å overleve. En brann fører til at vi får mye død ved i skogen, noe som bl.a. insekter og i neste omgang fugler drar nytte av. Bildet er fra en brann i Froland "Myklandsbrannen" som brant i 2008. Etter seks dager dekket brannen et område på ca. 20km2. Mye av den døde veden ble tatt ut med hogstmaskiner etter brannen, men enkelte lommer fikk lov til å stå igjen urørt. Bildet viser også hvordan bekker og fuktige forsenkninger kan fungere som naturlige brannhindere. Langs bekken står det levende furu som ikke gikk med i brannen.

P5113336-2

Hogstflate etter hogst av gammel brannpåvirket furunaturskog i lavlandet. Dette er skoger som er viktig for svært mange sjeldne og rødlistede arter. Slike skoger er av internasjonal verdi for biologisk mangfold, likevel flatehogges de.

P5113342

KA_190923_p69-85

Fokstumyra naturreservat dekker et stort og meget variert myr- og våtmarksområde med et meget rikt og variert fugleliv.

SR0_8226

Kirkegårder og parker med mange gamle edelløvtrær kan være levested for flere krevende trelevende insekter, sopp, moser og lav.

BB_20170901_0013

Ved å få befolkningen til å levere hageavfall til mottak kan man både hindre at fremmede planter fra hager sprer seg og truer biologiske mangfold og få omdannet plantematerialet til ny og miljøvennlig jord. Plantemateriale fra hageavfallsmottak i Oslo omdannes til torvfri Oslokompost. Produksjon av torfri jord hindrer inngrep i biologisk verdifull myr og er et verdifullt klimatiltak, side torv binder store mengder karbon.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
211
212
213
214
215
216
217
218
219
220
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.