Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22585

SIG_2901

Finse stasjon er den høyestliggende stasjonen på Bergensbanen (1222,2 moh). Turløypa fra Finse til Geiterygghytta starter her.

DSC_5326

Gammel granskog med gamle trær og mye død ved. Slik naturskog er viktig for en rekke sjeldne og rødlistede arter.

SR0_4293

Åpen kalkmark langs vestvendte og værutsatte kalkberg på Fugløya, Larvik.

KA_180304_p43-52

Ravinedaler i vestsiden av Albert Bruntoppen.

IMG_0322

Åpen grunnlendt kalkmark ligger ofte i befolkningstette områder og er attraktive for friluftsliv. Det kan medføre trusler på den sårbarevegetasjonen, deriblandt tråkkslitasje som på bildet. Fra Gjermundsholmen naturreservat i Bamble.

SR0_6528

Isklatrer på vei opp en frossen foss i Vemorkjuvet ved Rjukan,

KA_150208_103

Bølger fotografert med lang lukkertid.

KA_110514_2092

Barn i lek med drage i det store parkområdet på Storøya, Fornebu.

KA_220227_27

Kiting på vinteren har blitt en veldig populær aktivitet for mange. Muligheten for å forflytte seg raskt og langt kun ved hjelp av vind har gjort mange fjellområder langt mer tilgjengelig enn tidligere og det har også sine negative konsekvenser. Konflikten mellom kitere og reinsdyr er reell. Hardangervidda er ett av områdene som er populært for kiting og da spesielt langs riksveg 7 nord på vidda.

BB_20170520_0058

Bildet viser en ettgreps hogstmaskin ved en pause under skogsdrift. Ettgreps hogstmaskiner står for mesteparten av avvirkningen av skog i Norge. Det er en stor maskin på 6 eller 8 hjul, med en kran som har hogstaggregat. Hogstaggreggatet kan felle, kviste, kappe og sortere stokkene og legge de på bakken for videre transport. Hogstmaskinens prosesser er i stor grad styrt av datasystemer. Kilde: Wikipedia.

KA_150902_5

Økte nedbørsmengder på grunn av et endret klima vil også føre med seg flere og større flommer. Ekstremvær vil bli vanligere. Bildet viser resultater av en storflom i Røyken høsten 2015.

P2221247

Barn hopper fra hyttetak en fin vinterdag i fjellet.

BB 14 0244

Hvalfangsstasjonen i Grytviken på Sør-Georgia var den første landstasjonen for moderne hvalfangst i Antarktis, grunnlagt av den norske kapteinen Carl Anton Larsen i 1904. Grytviken var i over 50 år en base for storstilt industriell hvalfangst, med bearbeiding av tilsammen over 50.000 hval. Virsksomheten foregikk på britisk territorium, men var dominert av nordmenn. Beskatningen av hvalbestandene var større enn forsvarlig, og etter hvert som årene gikk ble fangsten stadig mindre. Grytviken ble forlatt i desember 1965. Rester etter hvalfangsten med hvalbein, produksjonsutstyr og hvalskuter ligger fremdeles i strandkanten. Britene har siden år 2003 brukt store ressurser på miljøopprydning.

BB 14 0117

Et stort isfjell har brukket løs fra isbremmene rundt Antasktis og driver rundt i sør-ishavet. Økt avsmelting av isbreene i Antarktis, som inneholder 90 % av verdens ferskvann, vil kunne føre til omfattende global oppvarming og havnivåstigning.

BB_20160828_0024

Del av busk med bjørnebær. For mange er bærplukking en viktig friluftsaktivitet. Gjennom sylting og safting har husholdningene tilgang på syltetøy, dessert og saft gjennom hele eller store deler av året. Bærene bidrar med viktige vitaminer og mineraler til kostholdet.

KA_08_1_0042

På skitur i norges største skogreservat. Trillemarka naturreservat. Bildet er fra områdene sør i Trillemarka, nærmere bestemt nordøst for Bergestulen.

_5040038

Keloelement i gammel furuskog. Dette er død ved som har stått i hundrevis av år. Slik død ved er sjeldent forekommende i dagens skoger, spesielt i lavlandet, og er viktig bl.a. for en rekke rødlistede og spesialiserte lav.

KA_130807_1775

En pals er en haug eller rygg på myr som er over en meter høy og som inneholder en kjerne av permafrost. Palser dannes i områder med lite nedbør og lav gjennomsnittlig årstemperatur. I Norge er dette hovedsakelig i indre strøk av Troms og Finnmark, men også i noen grad i Dovreregionen. Palsmyrene er varierte og dynamiske myrer med en mosaikk av torvmark uten permafrost, erosjonsområder, dammer fra sammenfalte palser omgitt av torvringer og våte starr- og myrullområder. Dette gir mange muligheter for fugl både som hekkeområder og under fødesøk. Økende temperatur og mer nedbør gjør at permafrosten tiner og at utbredelsen av palsmyr minker. Palsmyr er dermed en truet naturtype. Dammen på bildet er sammenraste palskjerner med torvkantene som står igjen.

KA_05_1_3913

Skogmiljø med mye død ved ved elva Tverråa i Verdal kommune. Den bratte bekkekløfta har gunstige levekår for en rekke fuktighetskrevende arter av lav og sopp. Her står en biolog og titter etter sjeldne moser.

KA_100928_6101

Desto lenger sørover en kommer i Norge desto vanligere blir edelløvskogene. Edelløvtrærne er varmekjære og trives best med lange og varme somre og milde vintre. Her er en sørøstvendt liside med ren edelløvskog ved Nesbuåsen i Arendal kommune.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
151
152
153
154
155
156
157
158
159
160
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.