Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22585

BB_20221125_0045

Reperasjon av sykler bidrar til en sirkulær økonomi og reduserte klimagassutslipp. Bildet er tatt under ombruksuka i Oslo, der mange sykler ble reparert.

BB_20170805_0907

I permafrosten ved Lonyearbyen, 1300 kilometer nord for polarsirkelen, ligger Svalbard Globale frøhvelv - verdens største sikkerhetslager for frø. Det ble åpnet av den norske regjering i februar 2008. Hit sendes kasser med frø fra hele kloden, for trygg og sikker langtidslagring i kalde og tørre fjellhaller. Målet med frøhvelvet er å bevare den store genetiske variasjonen innen verdens matplanter og andre nytteplanter. Hver eneste frøprøve har potensial for å være til stor nytte for bønder, forskere og foredlere, når de skal produsere mat til en økende befolkning. Svalbard Globale frøhvelv er en verdensomspennende forsikring for å ta vare på planter som vi mennesker er avhengige av for å leve. Kilde: Regjeringen.no

BB_20200116_0009

Et stort antall nedgravde oljetanker i hager og gårdsrom utgjør en risiko for alvorlig forurensning til grunnen og til vassdrag i nærheten. Lekkasjer kan føre til store skader og høye kostnader. Eiere og brukere av disse tankene plikter å forhindre at dette skjer. Fra 2020 er det ikke lenger lov å fyre med fossil olje for privatpersoner. Her er det nylig hevet en rusten oljetank som sprang lekk og som førte til forurensing i Frognerkilen i indre Oslofjord.

BB 14 0252

Hvalfangsstasjonen i Grytviken på Sør-Georgia var den første landstasjonen for moderne hvalfangst i Antarktis, grunnlagt av den norske kapteinen Carl Anton Larsen i 1904. Grytviken var i over 50 år en base for storstilt industriell hvalfangst, med bearbeiding av tilsammen over 50.000 hval. Virsksomheten foregikk på britisk territorium, men var dominert av nordmenn. Beskatningen av hvalbestandene var større enn forsvarlig, og etter hvert som årene gikk ble fangsten stadig mindre. Grytviken ble forlatt i desember 1965. Rester etter hvalfangsten med hvalbein, produksjonsutstyr og hvalskuter ligger fremdeles i strandkanten. Britene har siden år 2003 brukt store ressurser på miljøopprydning. Bildet viser et skilt som informerer om den typiske norske kirken i Grytviken, som ble satt opp i 1913.

SR0_5580

Lundeskogen omfatter en sjelden stor og velutviklet sumpskog i lavlandet.

BB_20250901_0055

Urskogsnær furuskogsmiljø med store mengder død ved i Gutulia i Engerdal. Dette er viktige miljøer for mange truede arter av vedlevende sopp.

KA_150724_37

Svaberg, kyst og solnedgang fra Moutmarka i Færder nasjonalpark.

BB 11 0256

Grøfting av myr og annen våtmark er gjennomført mange steder i Norge, for bl.a. bedre å kunne utnytte arealene til primærprodusjon. Slike tiltak forringer ofte biologisk verdifulle våtmarksområder, som her i ett stort verna våtmarkskompleks på Hedmarksvidda.

BB_20210802_0027

Viskibekken er et sidevassdrag til Lønselva, som er en del av Saltdalsvassdraget. Den har sine kilder inne på Saltfjellet. Saltdalsvassdraget er et verna vassdrag.

BB_20160714_0034

Lossing av kull på skip ved kullhavna i Longyearbyen. Kulldriften på Svalbard har satt sine tydelige spor. Gruvevirksomhet medfører store naturinngrep. Med denne virksomheten følger også kull som forurenser og endrer jordmonn, vegetasjon og påvirker dyreliv. Kull er et fossilt brensel som spiller en viktig rolle i verdens energiproduksjon som energikilde i kullfyrte varmekraftverk. Kull regnes som den mest forurensende energikilden i bruk i dag, spesielt når det gjelder utslipp av CO2, SO2 og NOx.

SIG_8833

Flom i vassdrag etter kraftig regn. Ekstremvær blir stadig vanligere noe som kan være resultat av klimaendringer.

KA_08_1_2122

Elva Litle Gråtåga i Beiarn kommune renner gjennom kalkrik berggrunn i form av marmor. Elva har gravd ut spennende formasjoner.

KA_110816_7209

Elvedelta er svært rike og produktive økosystemer og ofte med stor botanisk og ornitologisk verdi. Deltaene er oppvekst-, hekke- og også overvintringsområder for en lang rekke fuglearter, og inneholder vegetasjonssamfunn og plantearter som er spesielle for slike områder. Elvedeltaet i Orkanger var så og si urørt rundt 1920. Etter dette har det skjedd en gradvis utbygging av elveoset med havneanlegg og industri. Elvedelta er i dag en naturtype under stort press fra utbyggingsinteresser.

KA_180304_23

Ravinedaler i vestsiden av Albert Bruntoppen.

KA_090805_2156

Ruovdasnjargga er et av 38 områder som er kartlagt som nasjonalt eller regionalt verdifullt kulturlandskap og det ligger inne i Manndalen i Kåfjord kommune. Representative, særpregede landskap og landskap med stor artsrikdom og variasjon var hovedkategorier som inngikk i registreringen. På bildet er det geiter som går på beite.

KA_150806_42

Jakten på klimavennlig energi har medført at mange av våre vassdrag har blitt lagt i rør. I enkelte tilfeller vil også viktige naturverdier gå tapt da inngrepene kan blir store ved denne utbyggingen. Bildet viser utbyggingen av elva Nivla. Nivla kraftverk vil ha en samlet årsproduksjon på ca. 12 GWh, noe som tilsvarer forbruket til ca. 600 husstander.

KA_170121_22

Uttakleiv på Vestvågøya i Lofoten er en av Lofotens perler. Her er plassen fotografert vinterstid. Bølgene skyller opp på svaberget.

KA_210625_30

Kystfiske foregår i fjordene , langs kysten og på de nære kystbankene med relativt små båter og med mange ulike redskap. Båtene leverer stort sett fersk fisk til fiskemottakene. Bildet er fra Reine i Lofoten.

SIG_1614

Kajakpadling i skjærgården.

SR0_7604

Hesjer er sjeldent å se i dagens kulturlandskap, her fra Tuddal sentrum etter slått av små teiger med urterik flora.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
144
145
146
147
148
149
150
151
152
153
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.