Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 22499
KA_120627_2616 / Heracleum mantegazzianum / Kjempebjørnekjeks
Kjemisk bekjempelse av kjempebjørnekjeks i et landskapsvernområde.
KA_100412_1806 / Grus grus / Trane
Tranen er en stor fugl som trives best på store myrer i barskog og fjellskog. Det er en trekkfugl som kommer til Norge i april. Her er den fotografert i Sverige ved Hornborgasjøen.
BB 05 0412 / Aglais urticae / Neslesommerfugl
Centaurea jacea / Engknoppurt
Neslesommerfugl som søker nektar på engknoppurt.Engknoppurt er en verdifull næringsplante for sommerfugler og humler. Neslesommerfugl er en av de mest vanlige sommerfuglene i Norge. Den overvintrende generasjonen flyr om våren og forsommeren. Den nye generasjonen klekkes i slutten av juli og flyr om sensommeren og høsten. Neslesommerfugl flyr på solrike steder, i hager, enger og i skoglysninger.
KA_08_1_0939_w / Larus argentatus / Gråmåke
En gråmåke står på en berghylle full av orange lavarter. Fuglemøkka er rik på nitrogen og dermed får nitrogenkrevende lavarter gode forhold.
BB_20170618_0288 / Lupinus polyphyllus / Hagelupin
Hagelupin er en introdusert hageplante som ofte danner monokulturer langs veikanter, brakkmarksarealer og i enger. Arten er i sterk spredning og utkonkurrerer naturlig hjemmehørende vegetasjon. Arten ødelegger også på sikt livsvilkårene for arter som er avhengig av næringsfattig jord ved at den binder nitrogen. Bildet viser hagelupin på et anleggsområde, der planten sannsynigvis kommet som følge av forflytning av masser fra andre steder der arten har vokst.
KA_brevicornis / Donacia brevicornis
Billen Donacia brevicornis er nylig påvist i Norge ved Lyseren i Spydeberg kommune (Østfold), og antas å være svært begrenset utbredt. Den er sannsynligvis ikke i tilbakegang, men kraftig fragmentert. Billen er fotografert fra samlingen til Stefan Olberg. Kilde www.artsdatabanken.no
KA_100630_5142 / Melampyrum cristatum / Kammarimjelle
Kammarimjelle i blomstring. Kammarimjelle har gått sterkt tilbake de siste hundre år som følge av intensivering av jordbruket og opphør av beite og slått. Planten vokser på tørre enger, beiter, krattskog og langs aktivt skjøttede veikanter på baserik grunn. Arten er nær ved å dø ut i Norge. Den vanligste varianten har purpurrøde blomster, men det finnes også en gul variant som vokser i Horten kommune. På bildet ser du tydelig det karakteristiske korsformede akset.
KA_120615_2829 / Charadrius dubius / Dverglo
Dverglo er en liten vader som først og fremst finnes på Øst- og Sørlandet, men kan også treffes lenger nord til Trøndelag. Den hekker på elvekanter, sandbanker, skrotemark og i sand- og grustak.
SIG_4071 / Viola canina / Engfiol
Engfiol er en typisk urt i artsrike slåttemarker.
BB 09 0335 / Falco columbarius / Dvergfalk
_8291008 / Buellia asterella
Stjernebønnelav tilhører det xerofile steppeelementet som i hovedsak er begrenset til sørvendte, soleksponerte kalkberg og tilsvarende åpen kalkjord i nedbørsfattige områder i øvre del av Gudbrandsdalen og Valdres. Dette elementet består av 25 lavarter som i Skandinavia har sine hovedforekomster i denne regionen, der stjernebønnelav er en av de sjeldneste artene. Arten finnes nå antagelig kun i Vågå i hele verden. Arten har i dag tre gjenværende del-populasjoner på tre lokaliteter. Arten er globalt kritisk truet.
BB 11 0131 / Juniperus communis / Einer
Vulpes lagopus / Fjellrev
Fjellreven var rundt århundreskiftet ganske vanlig i den norske fjellheimen, men på grunn av jakt er den nå et av våre mest utrydningstruede pattedyr. i 1930 ble fjellreven totalfredet, men bestanden har ikke klart å ta seg opp igjen. På fastlandsnorge har den nå bare restbestander i enkelte høyfjellsområder fra Hardangervidda i sør til Finnmark i nord. Bildet viser en voksen "blårev" under jakt.
_A171158 / Lobothallia melanaspis / Bekkeskiferlav
Bekkeskiferlav vokser hardt tiltrykket horisontale til skrånende steinflater i eller i kanten av bekker, elver og innsjøer. Den er for det meste tørrlagt, men tåler godt å bli oversvømt i ganske lange flomperioder. Arten vokser for det meste på kalkfattig substrat, gjerne i noe soleksponert miljø. Negative påvirkninger er alle typer regulering av vannstand inkludert vannkraftrelatert virksomhet og flomforebygging.
KA_100412_1915 / Cygnus cygnus / Sangsvane
Sangsvanen er vanlig om vinteren i Sør-Norge, men hekker først og fremst i Nord-Skandinavia og Sibir. Den foretrekker grunne innsjøer med mye vegetasjon hvor den har mulighet til å beite på bunnvegetasjonen. Her er den fotografert ved Hornborgasjøen i Sverige som er en viktig rasteplass under trekket nordover på våren og sørover på senhøsten.
KA_20100531_sabulosa / Ammophila sabulosa
Ammophila sabulosa er en graveveps. Hunnen graver små huler i sandjord hvor hun legger ett egg sammen med et insekt hun har fanget og lammet, særlig sommerfuglarver. Vepselarven spiser de mindre vitale delene først, slik at sommerfugllarven lever så lenge som mulig. De voksne finnes i april til september og lever av nektar fra blomster. Dette eksemplaret er fotografert fra insektssamlingen til Ole Lønnve.
KA_plana_over / Hololepta plana
Hololepta plana finnes i dag på flere lokaliteter med gammel osp i Vestfold, Telemark og Aust-Agder. Lokalitetene ligger i pressområder hvor gammel ospeskog er i tilbakegang. Både larver og voksne biller lever under, og delvis i, barken på døde løvtrær. Selje, eik, alm, bøk og særlig osp er vertstrær. Den er et rovdyr og spiser trolig larver av andre insekter. Det er en relativ stor bille, 8-10mm., men tykkelsen på kroppen kan imidlertid være ned til 0,9 mm. Dette gjør at den kan regnes som en av verdens flateste biller. Denne billen er fotografert fra billesamlingen til Arne Laugsand. Kilde: Kvamme, T. 2008. Rødlisteprofilen 11: Flat storstumpbille - flatest av alle billene. Norsk Skogbruk 54(12): 30. og www.artsdatabanken.no
KA_100625_4689 / Crassostrea gigas / Stillehavsøsters
Stillehavsøsters kommer opprinnelig fra Asia, men er spredd til andre deler av verden for å dyrkes. Dette er en art som forandrer habitatet den etablerer seg i. Den finnes ofte helt oppe i fjærebeltet og tåler tørrlegging på fjære sjø. Den danner tette bestander og kan skape skjellbanker eller rev som endrer miljøet.
KA_130815_3005 / Odobenus rosmarus / Hvalross
Hvalrossen er veldig karakteristisk med sine store støttenner som kan bli over en meter lange og veie fem kilo. Både hanner og hunner har støttenner. Hannene er generelt mye større enn hunnene. Voksne hanner er rundt 3,5 meter lange og veier omlag 1500 kg, mens hunnene blir rundt 2,5 meter lange og oppnår en vekt på rundt 900 kg. Nyfødte kalver er 1,3 meter lange og veier omtrent 85 kg. På Svalbard var hvalrossen veldig vanlig for mange år siden, men 350 år med intens fangsting gjorde at bestanden nesten ble utryddet. De ble fredet på øygruppen i 1952, og da var det bare et par hundre dyr igjen. Etter over 50 år med fredning er bestanden fortsatt lav, men antallet hvalross har vært stigende de senere årene. På Svalbard er det en overvekt av hanner da de fleste hunnene og kalvene i denne bestanden finnes over mot Frans Josefs land. Det finnes noen hunner og kalver på østsiden av Nordaustlandet, men med en økende bestand er det observert flere og flere hunner med kalver i svalbardområdet. Det er ca 2000 hvalross i svalbardbestanden. Hvalross er ekstremt sosiale dyr som ligger tett inntil og av og til oppå hverandre når de hviler seg på land eller på isen. De opptrer oftest i flokk, også når de er ute og svømmer og dykker. De naturlige fiendene er isbjørn og spekkhogger som særlig går etter kalvene. Hunnene får gjerne den første ungen sin når de er rundt 10 år gamle. Hannene blir også kjønnsmodne ved denne alderen, men trenger noen flere år før de er sterke nok til å få sjanse til å pare. Hvalrosser kan bli over 40 år gamle. Kilde: Norsk Polarinstitutt http://www.npolar.no/no/arter/hvalross.html
_A171155 / Lobothallia melanaspis / Bekkeskiferlav
Bekkeskiferlav vokser hardt tiltrykket horisontale til skrånende steinflater i eller i kanten av bekker, elver og innsjøer. Den er for det meste tørrlagt, men tåler godt å bli oversvømt i ganske lange flomperioder. Arten vokser for det meste på kalkfattig substrat, gjerne i noe soleksponert miljø. Negative påvirkninger er alle typer regulering av vannstand inkludert vannkraftrelatert virksomhet og flomforebygging.
KA_100629_4696 / Cerastium tomentosum / Filtarve
Filtarve er en svært problematisk fremmed art på kalkrike øyer i Oslofjorden. På kalkrike artsrike berg danner den tette bestander som effektivt konkurrerer ut annen lavtvoksende vegetasjon.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
1116
1117
1118
1119
1120
1121
1122
1123
1124
1125
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
22499
bilder i databasen.