Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22499

KA_220531_19 / Lupinus nootkatensis / Sandlupin

Bildet viser sandlupin på Jærstrendene. Sandlupin er en fremmed flerårig ca. 0,5 m høy staude som danner klynger med korte, krypende jordstengler. Den kan danne store bestander som fortrenge hjemlige arter. Tilstedeværelsen av sandlupin fører til endret næringsstatus, jordstruktur og derigjennom endret artssammensetning siden platen har nitrogenfikserende knoller på røttene. Sandlupin kommer fra nordvestlige Nord-Amerika. Arten ble innsådd for å binde skråningene langs den nyanlagte Jærbanen på slutten av 1800-tallet og synes å ha blitt brukt langs jernbanen mange steder. Den er hardfør og har stort potensial for spredning i alle litt kjøligere deler av Norge. Kilde: Artsdatabanken.

KA_100926_7953 / Rangifer tarandus / Rein

Hytter og gamle setre i fjellskogen ved Vierfjell.

SIR_7217 / Hygrocybe lacmus / Skifervokssopp

Skifervokssopp forekommer i naturbeitemarker og andre åpne grasmarker, men er også funnet noen ganger i skogsbeite og edellauvskog.

KA_140723_0824 / Zostera marina / ålegras <br /> Zostera marina

KA_140723_0824 / Zostera marina / ålegras
Zostera marina

Ålegras er en av svært få marine blomsterplanter pg den vokser på sand- eller mudderbunn i grunne områder, hvor det kan danne store undervannsenger. Ålegras vokser normalt i grunne områder, ned til ca. 10 m dyp, og på flat bunn opp mot 10° helningsvinkel. Større forekomster av undervannsenger er uvanlige og dels sjeldne og naturtypen inneholder flere spesialiserte arter og samfunn, og rødlistearter og sjeldne utforminger forekommer. Ålegrasenger og andre sjøgrasområder er svært produktive og regnes som viktige marine økosystemer på verdensbasis. Undervannsenger er ofte viktige næringssøkområder for sjeldne fuglearter. Kilde: http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Miljoovervakning/Kartlegging-av-natur/Kartlegging-av-naturtyper/Marine-naturtyper/Oversikt-marine-naturtyper/Alegrasenger/

BB 13 0086 / Scolitantides orion / Klippeblåvinge

Klippeblåvinge som varmer seg på en stein. Sommerfuglen har en karakteristisk rad med svarte flekker langs vingekanten, både på framvingen og bakvingen. Klippeblåvinge er en av våre to sjeldneste blåvinger. Arten var tidligere utbredt langs Øst- og Sørlandskysten fra svenskegrensa til Aust-Agder. Etter 1970-tallet har arten gått kraftig tilbake, og i dag er den kun kjent fra to begrensede områder i Østfold og Aust-Agder. Klippeblåvingen flyr i mai-juni på åpne klipper og svaberg langs kysten. Larven lever på smørbukk. Kilde: Artsdatabanken

BB 13 0236 / Alisma plantago-aquatica / Vassgro <br /> Luronium natans / Flytegro

BB 13 0236 / Alisma plantago-aquatica / Vassgro
Luronium natans / Flytegro

Flytegro er en flerårig vannplante i vassgrofamilien, som er svært svært sjeldent forekommende i Norge. I nyere tid er den bare er funnet i noen få innsjøer i Nordmarka og Lillomarka ved Oslo og noen dammer ved Larvik og Fredrikstad. Der de finnes kan de imidlertid gjerne opptre i massebestander på mange tusen planter. Arten vokser på relativt grunt vann og blir opptil 1 m høy, med blader og blomster som flyter på overflaten. Blomstene er hvite, med gul flekk ved basis av kronbladene. Arten er fredet i Norge.

KA_140706_6083 / Gymnadenia conopsea / Brudespore

Nordmarksplassene Blankvannsbråten, Finnerud, Slagteren og Svartorseter var tidligere setrer tilknyttet storgårdene i Aker. Kulturlandskapet rundt plassene har vært i drift og blitt skjøttet over lang tid og de er i dag Oslos utvalgte kulturlandskap. Bildet viser en blomstereng ved Blankvannsbråten.

KA_220608_33 / Iris pseudacorus / Sverdlilje

Brakkvannspoller er viktige miljøer for en lang rekke arter. Her fra en artsrik brakkvannspoll i Moutmarka med dominans av sverdlilje. Sverdlilje vokser på våte steder og i grunt vann opp til Nordland.

_8310117 / Chaenothecopsis viridialba / Rimnål

Rimnål (Chaenothecopsis viridialba) vokser i fuktig, eldre, naturskogspreget granskog, gjerne i sumpskog og/eller i tilknytning til myr og vassdrag, på døde kvister og på stammer av gamle grantrær.

KA_110715_4554 / Scomber scombrus / Makrell

Makrellfiske er alltid populært blant barna da det ofte kan bli gode fangster. Her studeres dagens fangst på brygga.

KA_100519_norvegicus_side / Meligethes norvegicus / Dragehodeglansbille

Dragehodeglansbille (Meligethes norvegicus) er kun kjent fra indre Oslofjord i hele Skandinavia. Habitatene er i tilbakegang pga utbyggingspress og stor tråkkbelastning, men arten er relativt vanlig i det svært begrensede utbredelsesområdet. Billen er knyttet til planten dragehode som også har en begrenset utbredelse. Billen er fotografert fra samlingen til Stefan Olberg.

BB 15 0162 / Bombus subterraneus / Slåttehumle <br /> Trifolium pratense / Rødkløver

BB 15 0162 / Bombus subterraneus / Slåttehumle
Trifolium pratense / Rødkløver

Dronning av slåttehumle som sanker nektar på rødkløver. Slåttehumle finnes spredt i kulturlandskapet i sørøstlige deler av landet, der den oftest har blitt funnet i habitater med rike forekomster av rødkløver. Den ser nå ut til å være fast etablert i Norge igjen etter at den ble funnet i 2010 for første gang på 60 år. Hunnene er i Norge helsvarte med brunaktig bakstuss, og de kan forveksles med melanistiske hagehumler. Kilde: Artsdatabanen.

BB_20170423_0046 / Turdus torquatus / Ringtrost

Ringtrost ligner på svarttrost, men har ett hvit, halvmåneformet felt på brystet. Hannen er mørkere enn hunnen. Den hekker spredt i karrige og trefattige miljøer over store deler av Norge, bortsett fra lavereliggende strøk på Sør- og Østlandet. Ringtrost er en trekkfugl som normalt overvintrer i Sør-Europa. Bildet viser en ringtrost på vårtrekk.

KA_100513_2330 / Stercorarius skua / Storjo

Storjoen hekker vanligvis nær kysten, ofte i tilknytning til en sjøfuglkoloni, men den kan også hekke i innlandet. Hekkeplassen er helst flate og åpne områder. Storjoen er en effektiv tyv og stjeler mat fra andre sjøfugl. Her er den fotografert på Runde og i Goksøyrmyrane naturreservat.

KA_140612_3799 / Uria lomvia / Polarlomvi

Polarlomvi er en typisk alkefugl med svart og hvit fjærdrakt. Den ligner på lomvi, men har litt kortere og kraftigere nebb med en smal hvit stripe langs kanten av overnebbet. Polarlomvien er en arktisk art som på fastlandsnorge kun hekker i meget små antall i noen få fuglefjell i Finnmark. Den er imidlertid en tallrik hekkefugl i fuglefjell på Bjørnøya og Spitsbergen og ellers sirkumpolart gjennom hele Arktis. Den hekker i tette kolonier på smale hyller i bratte klippevegger, ofte flere tusen par sammen. Bildet viser en gruppe med polarlomvier stående på et isflak i Raudfjorden nord på Svalbard.

KA_140716_88 / Botrychium boreale / Fjellmarinøkkel

Fjellmarinøkkel på artsrik setervoll. Arten er knyttet til kalkrike enger og beitemarker i fjellet.

BB_20181014_0077 / Alnus incana / Gråor

Bildet viser karakteristiske symptomer etter Phytophthora på barken av gråor, bestående av tjærefargete flekker og sprekker. Slektsnavnet Phytophthora kommer fra gresk og betyr planteødelegger. De hører til et eget rike (Stramenophila) på linje med sopp-, dyre- og planteriket. På verdensbasis er det påvist ca. 150 arter av Phytophthora, der noen er blant de verste skadegjørere som finnes på treaktige vekster. De fleste Phytophthora-arter er jordboende, men sporene sprer seg effektivt med vann.

BB 15 0168 / Bombus subterraneus / Slåttehumle <br /> Vicia sepium / Gjerdevikke

BB 15 0168 / Bombus subterraneus / Slåttehumle
Vicia sepium / Gjerdevikke

Dronning av slåttehumle som sanker nektar på gjerdevikke. På bakfoten har den en nesten full pollenkurv. Slåttehumle finnes spredt i kulturlandskapet i sørøstlige deler av landet, der den oftest har blitt funnet i habitater med rike forekomster av rødkløver. Gjerdevikke er også en viktig næringsplante, særlig før rødkløver blomstrer. Slåttehumle ser nå ut til å være fast etablert i Norge igjen etter at den ble funnet i 2010 for første gang på 60 år. Hunnene er i Norge helsvarte med brunaktig bakstuss, og de kan forveksles med melanistiske hagehumler. Kilde: Artsdatabanen.

BB_20170911_0030 / Symphytum officinale / Valurt

Bildet blad og blomst av den introduserte planten valurt. Valurt er en ca. 1,2 m høy, flerårig legeplante som har vært dyrket siden middelalderen og som har vært spredd med ballast. Arten kommer fra Sørøst-Europa og Vest-Asia. Den formerer seg med frø som spres med mennesker og andre pattedyr. Kilde: Artsdatabanken

KA 12 00 0044 / Glypholecia scabra / Kalkskjold

Kalkskjold er en sjelden lav som er knyttet til kalkrik stein.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
1076
1077
1078
1079
1080
1081
1082
1083
1084
1085
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22499 bilder i databasen.