Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22499

BB 14 0116 / Diomedea exulans / Vandrealbatross

Vandrealbatross, høye fjell og isbreer på Sør Georgia.

KA_171014_124 / Accipiter nisus / Spurvehauk

Bildet viser tre spurvehauker i en gadd. Spurvehauk er en av våre vanligste rovfugler. Den har brede butte vinger og lang stjert. Spurvehauk hekker i ulike typer skogmiljøer og oppholder deg gjerne nær bebyggelse. Endel spurvehauker overvintrer i Norge, mens de fleste trekker sydover til mellom-Europa i løpet av oktober/november. Bildet er tatt på foringsplass.

KA_05_1_2813 / Pinus sylvestris / Furu

Gammel tørrgadd av furu på Skaugumsåsen.

KA_200920_44 / Calidris alpina / Myrsnipe

Myrsnipe hekker i fjellet og i arktis og overvintrer langs kysten fra Nederland og sørover. Bildet viser en enslig myrsnipe på næringssøk på en rullesteinsstrand med tangvoll.

KA_120322_0091 / Strix nebulosa / Lappugle

Lappugle er en av våre største ugler, nesten like stor som en hubro men bare halve vekten. Den er gråbrun spraglete, med markerte ansiktstegninger bestående av konsentriske mørke ringer rundt øynene. Lappugle er utbredt i nordlige barskoger fra Finnmark, gjennom Sibir til Nord-Amerika. Arten har nytlig etablert seg som hekkefugl øst i Hedmark. Antallet hekkende par varierer fra år til år, avhengig av smågnagertilgangen.

KA_160306_58 / Ovibos moschatus / Moskusfe

Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. En meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell.

BB_20180720_0163 / Phoenicurus ochruros / Svartrødstjert

Svartrødstjert er en liten trostefugl i slekt med rødstjert. Hunnen er mørkere brun enn rødstjert, mens hannen har både svart strupe og bryst. Svartrødstjert er en sørlig art, som i Norge lever i kanten av sitt utbredelsesområde. Den er hos oss en sjelden hekkefugl i urbane miljøer i Sør-Norge, med en av sine viktigste norske forekomster i Oslo sentrum. Opprinnelig er den knyttet til miljøer med klipper, blokkmark og fjell. Bildet viser svartrødstjert hann på hekkeplass i Oslo sentrum.

BB 15 0675 / Riparia riparia / Sandsvale

Sandsvala kan du finne i store deler av Norge i lavlandet med unntak av kyststrøkene i Troms og Finnmark. Sandsvala er en kolonihekker og graver reirganger inn i elvebakker, sandtak og vegskjæringer. Her er den fotografert i en sanddyne. Bildet viser en ung sandsvale som nettopp har blitt flyvedyktig.

_8290357 / Tricholoma apium / Lakrismusserong

Lakrismusserong Tricholoma apium danner mykorrhiza med furu, i tørr, gjerne lavdominert, litt rikere sandfuruskog, kalkfuruskog og (sjelden) i grunnlendt lavfuruskog (knausfuruskog). Arten har en viss østlig/kontinental utbredelse i Norge. De nordiske landene har den klart største andelen av de europeiske populasjonene av denne arten

KA_acuminata_over / Melanophila acuminata / Sotpraktbille

Sotpraktbille er en sjelden bille som etter 1980 kun er funnet to steder, en i råde, Østfold og en i Notodden, Telemark. den er spesialist på brannflater og bruker trolig luktesansen for å finne frem til ferske skogbranner. På undersiden av bena har den infrarøde "sensorer" som trolig fungerer på den måten at de varsler om at det ikke er for varmt der den lander. Den dukker meget raskt opp på brannflatene og gjerne mens det fortsatt ryker. Sotpraktbilla hører til en gruppe av insekter som er helt avhengig av jevnlige skogbranner for å overleve og. Billen er fotografert fra samlingen til Arne Laugsand.

BB 07 0005 / Sympetrum sanguineum / Blodrød høstlibelle

Blodrød høstlibelle hviler på et blad.

BB 06 0096 / Gallinago gallinago / Enkeltbekkasin

Enkeltbekkasin er en middels stor vadefugl med langt nebb. Det er en relativt vanlig hekkefugl på myrer og sumpmark i Nord-Europa. Men fuglen er ikke så lett å oppdage fordi den holder seg skjult og er godt kamuflert. Her en fugl på fødesøk under høsttrekket.

SIR_1809 / Gymnadenia conopsea / Brudespore

Orkideen brudespore i artsrik eng. Leveområdet for brudespore er blitt sterkt innskrenket i senere tid fordi slåtte- og beiteenger på baserik grunn i låglandet er omtrent forsvunnet. Her er den avbildet på en verdifull restlokalitet med artsrik slåttengvegetasjon sammen med bla.a smalkjempe, blåfjær, prestekrage og flekkgriseøre.

KA_140609_1906 / Phalaropus fulicarius / Polarsvømmesnipe

Polarsvømmesnipa er en arktisk vader som i Norge hekker på Svalbard. Fuktig tundra med innslag av ferskvannsdammer er typisk hekkehabitat på Svalbard. Hos Polarsvømmesnipa er det hunnen som står for kurtisen og territorieforsvaret, mens hannen tar seg av ruging og oppfostring av ungene.

_A310442 / Artomyces cristatus / Furutrompetkølle

Soppen furutrompetkølle på død ved av furu. Arten er sjelden og knyttet til gammel furunaturskog i lavlandet.

BB 11 0280 / Lepus europaeus / Sørhare

Sørhare i åpent beitelandskap. Sørhare er den mest utbreidte harearten sørover i Europa. Arten har en liten bestand i Østfold, som har innvandret fra dyr som er satt ut i Sør-Sverige. Ørene er lengre enn hos vår vanlige nordlige hareart. Den skifter i liten grad farge om vinteren.

SIR_7437 / Cortinarius caesiocortinatus / Rasmarkslørsopp

Rasmarkslørsopp danner mykorrhiza med lind, hassel og (trolig) eik, i kalklindeskog men også hagemarkskog med hassel og eik på kalk. Arten er en av flere sjeldne spesialiserte kalklindeskogsarter.

SIG_2765 / Rubus chamaemorus / Molte

Turgåer tar seg en liten pause på en bugnenede multemyr.

KA_130325_6317 / Periparus ater / Svartmeis

Svartmeisen er vår minste meis. Den har kort stjert, svart hode med hvite kinnflekker og hvit flekk i nakken. Den ligner på granmeis og løvmeis, som kke har hvit nakkeflekk. Svartmeis er vanlig i skog over det meste av landet, men uvanlig lengst i nord.

BB_20160604_0775 / Pelophylax esculentus / Hybridfrosk

Hybridfrosk er en stor og kraftig frosk som vanligvis har en utpreget grønn farge med mørke flekker og en grønn stripe langs midten av ryggen. Hybridfrosk er oppstått som en krysning mellom de to artene damfrosk og latterfrosk, og er vanskelig å skille fra disse. Hybridfrosk er utbredt over hele Mellom-Europa øst til Moskva og nord til Danmark og Sør-Sverige. Arten ble i 2003 introdusert fra Polen til Finnøy i Rogaland, sammen med damfrosk. Bildet viser hybridfrosk som blåser opp kinnposene under kurtisen på forsommeren.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
985
986
987
988
989
990
991
992
993
994
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22499 bilder i databasen.