Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22499

BB 14 0091

Grønne tak bidrar til flere positive miljøeffekter, som forsinkelse av avrenningen i nedbørsperioder / flomdemping, redusert kjølebehov sommerstid, bedre isolasjon vinterstid, luftrensning og berikelse av biologisk mangfold. Her er det plantet både naturlig hjemmehørende og fremmede bergknapparter. De fremmede bergknappartene kan potensielt utgjøre et økologisk problem, ved at de sprer seg og ertatter den naturlige vegetasjonen.

SR0_7673

BB 10 0027

Tropiske korallrev er bland de mest artsrike og biologisk verdifulle naturmiljøene i verden. Korallrevene er samtidig sterkt truet av inngrep og klimaendringer. Her nærbilde av en kolloni med steinkorall.

KA_07_1_1473

Utsikt ut over Bunesfjorden i Lofoten.

KA_101011_6402

Flyfoto over Fornebulandet med Storøya sentralt i bildet. Det store friområdet på Storøya ligger omkranset av flere naturreservater, bl.a. Koksabukta og Storøykilen. På det tidligere flyplassområdet på Fornebu har man gjennomført landets største prosjekt for gjenskaping av natur og rekreasjonsområder. Det er bl.a. forsøkt gjenskapt tidligere landformer, bygd turveier og plantet ut mange tusen busker og trær. Prosjektet har møtt masiv kritikk fra naturvernorganisasjoner og naturforvaltning på grunn planting av fremmede planter som kan spre seg og ødelegge naturkvalitetene i inntilliggende reservater, samt gjødsling og bruk av store mengder flis.

DSC_5329

Skoglandskap i nordre del av Ljørdalen med Fregn i bakgrunnen.

P2134792

Rypejakt på vidda i februar.

BB_20210802_0072

Høyereliggende og skrinn furunaturskog, med svært gamle trær.

KA_07_1_0589

Oversiktsbilde over de østre deler av Kolsås-Dælivann landskapsvernområde og Kolsåsstupene naturreservat. Området er meget interessant både geologisk, biologisk og historisk. Her er bildet tatt i overkant av Stein gård i nordenden av landskapsvernområdet.

BB 13 0082

Silhuet av skiløper som staker opp bakkene fra Børtervann og inn i den skyggefulle gammelskogen i Østmarka naturreservat. Vinteren er på hell med begynnende morken snø.

SIG_5474-2

Å ivareta og restaurere gamle bygg er god sirkulærøkonomi og en klimavennelig måte å bygge på. Det ivaretar også kulturminner og gamle byggeskikker. Mye gammel karbon kan lagres i et gammelt laftebygg. Det er også god sirkulærøkonomi med bruk av materialer som egner seg for reparasjon, demontering, ombruk og resirkulering. Her brukes gamle laftestokker som er nummerert, med etasjemose som isolasjon mellom stokkene. Steinmuren under er også resirkulert fra et gammelt bygg.

SIG_8596

Rypejakt i fjellbjørkeskog.

KA 04 00 0005

Nordlys over Vassfaret påsken 2000. En sjelden gang iblandt kan en oppleve et utrolig fargerikt lysspill slik som dette. Mer vanlig er et grønt, bølgende lys.

SIG_0710

Skrenter med gammel fleraldret og dødvedrik lavlandsfuruskog. Slik gammel lavlandsfuruskog er svært sjeldent forekommende og huser svært mange truede arter.

KA_05_1_5824

Store nedbørsmengder på høsten har ført til at vannføringen i Tromsdalselva i Hoås statsallmenning er større enn normalt. Bratte sider gjør bekkekløfta gunstig for fuktighetskrevende arter av bl.a. lav og sopp.

BB_20160716_0023

Kulldriften har satt sine tydelige spor i kullhavna i Longyearbyen. Gruvevirksomhet medfører store naturinngrep. Med denne virksomheten følger også kull som forurenser jordmonn, vegetasjon og dyreliv. Kull er et fossilt brensel som spiller en viktig rolle i verdens energiproduksjon som energikilde i kullfyrte varmekraftverk. Kull regnes som den mest forurensende energikilden i bruk i dag, spesielt når det gjelder utslipp av CO2, SO2 og NOx.

BB_20220412_0738

Kulldriften på Svalbard setter sine tydelige spor. Snøen rundt kullhavna i Longyearbyen inneholder tydeligvis mye kull. Gruvevirksomhet forurenser ikke bare snø, men også jordmonn, vegetasjon og påvirker dyreliv. Kull er et fossilt brensel som spiller en viktig rolle i verdens energiproduksjon som energikilde i kullfyrte varmekraftverk. Kull regnes som den mest forurensende energikilden i bruk i dag, spesielt når det gjelder utslipp av CO2, SO2 og NOx.

BB 14 0263

Hvalfangsstasjonen i Grytviken på Sør-Georgia var den første landstasjonen for moderne hvalfangst i Antarktis, grunnlagt av den norske kapteinen Carl Anton Larsen i 1904. Grytviken var i over 50 år en base for storstilt industriell hvalfangst, med bearbeiding av tilsammen over 50.000 hval. Virsksomheten foregikk på britisk territorium, men var dominert av nordmenn. Beskatningen av hvalbestandene var større enn forsvarlig, og etter hvert som årene gikk ble fangsten stadig mindre. Grytviken ble forlatt i desember 1965. Rester etter hvalfangsten med hvalbein, produksjonsutstyr og hvalskuter ligger fremdeles i strandkanten. Britene har siden år 2003 brukt store ressurser på miljøopprydning. Bildet viser hvalbein fra tidligere virksomhet og Grytviken fangststasjon i bakgrunnen.

KA_180303_39

Østkysten av Svalbard er et populært mål for turister som kommer til Svalbard. Her har du muligheter til å oppleve isbjørnen i sitt rette element. Området på østkysten har lavere temperatur enn vestkysten pga. av det er ikke påvirket av golfstrømmen på vestkysten. Resultatet er mer sjøis som igjen betyr gode muligheter for isbjørnen til å finne sel. Bildet viser en gruppe turister med snøscootere ved Mohnbukta.

BB_20180609_0458

Marin forsøpling har blitt et stort miljøproblem. Plast bidrar til forurensing av verdenshavene, tas opp i næringskjeden og blir sannsynligvis til slutt en del av vår mat. Bildet viser forsøpling med plast. På rømmebegeret står det paradoksalt nok "mindre plast for miljøets skyld". Bildet er arrangert.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
94
95
96
97
98
99
100
101
102
103
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22499 bilder i databasen.