Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22499

BB 14 0221 / Coronella austriaca / Slettsnok

Slettsnokunge og kongle. Slettsnok har et karakteristisk mønster med mørke flekker på ryggen, en stor mørk flekk på hodet og en mørk øyestripe. Den er den mest varmekjære av 'ormene' våre, og liker seg best i sørvendte lier. Slettsnoken tar seg spesielt godt frem i bratt terreng og kan også klatre i trær. Slettsnoken biter gjerne, men er ikke giftig. Den er en mini "kvelerslange" med sterk muskulatur som dreper byttet sitt ved kveling.

BB 07 0025 / Alca torda / Alke

Alke i vinterdrakt. Alke hekker i fuglefjell og tilbringer store deler av året på havet. Men den er også vanlig i indre Oslofjord om høsten og vinteren. Bestandene har gått tilbake på grunn av redusjon i fiskebestandene. Det er derfor fare for at alke kan bli en truet fugeart.

BB 10 0238 / Grus grus / Trane

Mange fugler dør under trekket mellom Europa og Afrika når de skal krysse store ørkenområder. Dette gjelder også norske fugler som trekker til Afrika. Bildet viser en død trane som har omkommet i ett ørkeområde i Egypt. Tranen er en stor fugl som hekker spredt på store myrer i Nord-Europa og Russland, og som overvintrer i Spania, Nord-Afrika og Arabia.

BB_20210731_0335 / Pinus sylvestris / Furu

En tykk furustamme med grov barkstruktur tyder på at dette treet er veldig gammelt.

BB_20170609_0123 / Pinus sylvestris / Furu

Sandområder i Norge har ofte en artsrik og til dels unik invertebratfauna. Dette er områder med en spredt og flekkvis utbredelse som pga. spesielle naturforhold inneholder livsmiljøer for en lang rekke arter med spesielle miljøkrav. I slike miljøer lever ofte mange sjeldne og rødlistede arter av karplanter, sopp og ikke minst insekter. Dette sandområdet langs kysten på Hvaler er et spesielt viktig leveområde for mange rødlistede insekter og karplanter.

BB_20220730_0332-SharpenAI-Focus / Meles meles / Grevling

Grevling er et kraftig bygd mårdyr som er lett gjenkjennelig med sitt hvite og svartstripete hode. Den er svært tilpasningsdyktig og kan leve i ulike naturtyper. Grevlingen er vanlig i store deler av Norge og ellers i Europa og deler av Asia I mange områder i Midt- og Sør-Norge er grevling også et vanlig innslag i bybildet. Grevling er ikke farlig for menesker.

BB 05 0072 / Grus grus / Trane

Tranepar (grus grus) på trekk fra Sør-Europa. Det er en sky fugl som hekker fåtallig på større myrområder i sørlige deler av landet.

BB 13 0282 / Flammulina velutipes / Vintersopp <br /> Tilia cordata / Lind

BB 13 0282 / Flammulina velutipes / Vintersopp
Tilia cordata / Lind

Vintersopp er en skivesopp med oransjegul hatt, gulhvite skiver og brun, fløyelsfiltet stilk. Den vokser i knipper på levende trær, ofte svekkede løvtrær, om senhøsten og i mildperioder om vinteren. Vintersopp er en god matsopp.

KA_091008_2901 / Alces alces / Elg

Nordre Øyern naturreservat har en stor bestand av elg ute på øyene i deltaet. Her er det en elgku som står og tisser.

BB 13 0270 / Megaptera novaeangliae / Knølhval

Knølhval er en ganske stor og svært kraftig bardehval, med en lengde på ca. 14 meter og en vekt på ca. 30 tonn. Navnet kommer av en liten pukel som ryggfinnen sitter på. Knølhvalen har forøvrig karakteristiske lange framsveiver og et ganske rundt hode dekket av store hudknoller. Arten foretar lange vandringer mellom tropiske farvann om vinteren og høye sørlige og nordlige breddegrader om sommeren. Knølhval ble utover på 1900-tallet sterkt desimert som følge av hvalfangst. Etter fredning har bestandene sakte har tatt seg opp igjen. Knølhval er i dag forholdsvis vanlig i norske farvann. Bildet viser knølhval langs kysten, med bolighus i bakgrunnen.

BB_20220630_0019-SharpenAI-Focus / Meles meles / Grevling

KA_110726_7566 / Campanula rotundifolia / Blåklokke <br /> Galium verum / Gulmaure

KA_110726_7566 / Campanula rotundifolia / Blåklokke
Galium verum / Gulmaure

Øya Sandø rett øst for Tjøme er en del av det utvalgte kulturlanskapet i Vestfold og tilhører området kalt skjærgården øst for Tjøme og Nøtterøy. Sandø har mange flotte naturbeitemarker og slåttemarker på jord med mye skjellsand.

BB 07 0137 / Somateria mollissima / ærfugl

Ærfuglen er en av våre vanligste marine ender. Den hekker tildels tallrikt langs norges kyster og i skjærgården. Arten var i lang tid sjelden i indre Oslofjord, men ble vanlig når fjorden ble renere - sannsynligvis som følge av mer blåskjell. Her en flokk med hanner og hunner som dykker etter blåskjell.

KA_150607_2 / Viscaria vulgaris / Engtjæreblom

Engtjæreblom trives forekommer blant annet på tørre og grunnlendte enger, vegkanter og skogkanter på kalkfattig grunn.

BB_20160508_0096 / Turdus iliacus / Rødvingetrost

Rødvingetrost er den minste av trostene våre. Den ligner måltrost, men har en markert, lys stripe over øyet og rustrøde felter under vingene. Rødvingetrost er en vanlig hekkefugl i skog i hele Norge. Sangen fremføres i markerte dialekter som er forskjellige fra landsdel til landsdel. Den trekker hovesakelig ut av landet om vinteren, men enkelte overvintrer. Bildet viser en rødvingetrost som synger.

KA_110908_3180 / Cortinarius meinhardii / Kanarigul slørsopp

Kanarigul slørsopp danner mykorrhiza med gran og iblant furu, i ekstremrik kalkskog. Kun kjent fra gammel barskog og har kjerneutbredelse i Asker-Bærum og Grenland.

KA_210815_9 / Ovis aries / Sau

En liten flokk med vær som beiter i kystlandskapet på Værlandet.

KA_160604_35 / Cypripedium calceolus / Marisko

Marisko er en av våre flotteste blomster og den er fredet. Den blir også kalt fruesko og olavsbolle. Marisko er knyttet til kalkrik og lysåpen lågurtskog. Marisko finner du på Østlandet, Nordmøre, Trøndelag og mye av Nord-Norge. Den er funnet opp til Porsanger i nord. Her er den fotografert i Strykenåsen naturreservat.

BB_20180712_0240 / Calopteryx virgo / Blåvingevannymfe

Blåvingevannymfe som hviler på en stengel av en starr. Denne øyenstikkerarten lever i tilkntning til bekker og små elver med grus- og sandbunn i lavlandet i Sør-Norge, fra Hedmark rundt kysten til Hordaland. Den kan være lokalt vanlig i lavereliggende elver og bekker.

_SRE9053 / Pseudomerulius aureus / Flammenettskinn

Pseudomerulius aureus er vanligst i furuskog, helst på tørre og solvarme lokaliteter, der den opptrer som nedbryter (saprofytt) på læger.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
947
948
949
950
951
952
953
954
955
956
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22499 bilder i databasen.