Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 22499
SR072019 (204) / Epipactis atrorubens / Rødflangre
Orkideen rødflangre (Epipactis atrorubens) vokser på tørr, kalkholdig grus- eller sandjord. Karakterart for mange av våre kalkfuruskoger.
KA_140610_2214 / Balaenoptera physalus / Finnhval
Finnhval er den nest største av alle dyr, med en lengde på ca. 20-25 meter og en tyngde på 50-80 tonn. Den skilles fra nærstående seihval på lyse, gulhvite barder på høyre overkjeve. Finnhval foretar nærinsvandringer fra tempererte farvann til høye nordlige og sørlige breddegrader. Den livnærer seg av krepsdyr som lever fritt i vannmassene og små stimfisk. Finnhvalen hadde stor betydning hvalfangsten etter at blåhvalbestander ble overbelastet. Det førte til at arten ble sterkt desimert og til slutt fredet. I dag er bestanden i sakte økning og er forholdsvis vanlig i noske farvann.
BB_20200722_0210 / Pluvialis apricaria / Heilo
Heilo i sommerdrakt, med karakteristisk svart buk. Heilo hekker på høyfjellet og på torvmyrer i skoglandet.
bb660 / Gymnadenia conopsea / Brudespore
Brudespore (Gymnadena conopsea) på rikmyr.
P7151962 / Lycaena virgaureae / Oransjegullvinge
Polyommatus icarus / Tiriltungeblåvinge
Oransjegullvinge og tiriltungeblåvinge er to vanlige og vakkre arter som ofte finnes på blomsterrike lokaliteter. På bildet er begge på jakt etter næring fra rødsveve i en artsrik slåtteng.
BB_20171030_0013 / Cotoneaster divaricatus / Sprikemispel
Bildet viser store mengder sprikemispel i høstfarger (både i forgrunnen og bakgrunnen), som har spredd seg i kantkratt og artsrik, grunnlendt, åpen kalkmark i Oslofjorden. Sprikemispel er en langlevd flerårig busk på rundt 2 meters høyde som stammer fra Kina. Den har rikelig frøformering. Fruktene spres med fugl. Arten ble innført som hagebusk på 1900-tallet, med meget rask ekspansjon fra slutten av 1900-tallet, Den invaderer en lang rekke skogtyper, skogkanter, kratt og åpen, grunnlendt mark. Den endrer sammensetningen av busksjiktet i krattvegetasjon, danner et nytt busksjikt i skogtyper som ikke har et naturlig slikt, og kan forstyrre balansen mellom busker med saftige frukter og de fuglene som utnytter og sprer disse. Kilde: Artsdatabanken.
BB_20180513_1355 / Alauda arvensis / Sanglerke
BB 10 0235 / Ciconia ciconia / Stork
Stork på rasteplass i ørkenen. Storken er lett gjenkjennelig med sin lange hals og svarte og hvite fjærdrakt. Den hekker i åpent kulturlandskap med våtmark i store deler av Europa nord til Skåne i Syd-Sverige. Stork opptrer iblant også på steif i Norge, og er til og med registrert overvintrende. Arten overvintrer normalt i tropisk Afrika. Vannkilder/våtmarksområder er viktige for fugler som skal krysse ørkenområder.
_8220202 / Psora vallesiaca
Steppetegllav tilhører det xerofile steppeelementet som i hovedsak er begrenset til sørvendte, soleksponerte kalkberg og tilsvarende åpen kalkjord i nedbørsfattige områder i øvre del av Gudbrandsdalen og Valdres. Dette elementet består av ca. 25 lavarter som i Skandinavia har sine hovedforekomster i denne regionen. Arten er ellers kjent fra Öland og Gotland i Norden, og har deretter sine nærmeste forekomster i Karpatene og Alpene. I Norge er de fleste funn gjort på knauser i kulturlandskapet, og disse lokalitetene er dels er utsatt for gjengroing og dels av for hardt tråkk av beitedyr.
_SRE3021 / Haploporus odorus / Nordlig aniskjuke
Salix caprea / Selje
I Europa er nordlig aniskjuke bare kjent fra Skandinavia, og arten er knyttet til de kontinentale, østlige barskogene. Den vokser på gamle, nesten alltid levende, seljer i landskap rike på gamle seljer. Som navnet antyder, avgir den en karakteristisk lakrislignende lukt. Arten er sjelden og den er i tilbakegang.
BB_20160714_0254 / Calidris maritima / Fjæreplytt
Fjæreplytt er en vadefugl på størrelse med en stær. Den er utbredt fra de arktiske deler av Canada og østover til Grønland, Island, Færøyene, Svalbard, Skandinavia og Vest-Sibir. I Sør-Norge hekker den spredt i høyfjellet, og i Nord-Norge enkelte steder langs kysten, spesielt i Øst-Finnmark. På Svalbard er det en vanlig hekkefugl. Hunnen forlater kullet etter klekkingen, og hannen har eneansvaret for oppfostringen av ungene. Den er ofte tillitsfull og kan oppleves på nært hold.
_5116058 / Myosotis stricta / Dvergforglemmegei
Dvergforglemmegei er knyttet til tørrbakker og berg, oftest sørvendt og ofte på baserik grunn. Den er utbredt i sommervarme områder, vesentlig på Østlandet og nord til Trøndelag
BB 05 0269 / Columba palumbus / Ringdue
Enslig ringdue (Columba palumbus) som raster i et dødt tre.
BB_20211017_0253 / Branta bernicla / Ringgås
Branta bernicla bernicla
Ringgås er den minste av gåseartene våre, kun på størrelse med gravand. Ringgåsa er en liten svart- og gråfarget gås. Den har en mørkere fjærdrakt enn hvitkinngås og virker slankere med en lengre hals enn denne. Halsen og hodet på ringgåsa er sotfarget, og voksne fugler har et grålig bånd på begge sider av halsen. Ringgåsa har en sirkumpolar utbredelse og er nok den av gåseartene i som har den mest polare utbredelsen. Man kan se to underarter av ringgås i Norge, lysbuket ringgås som hekker på Svalbard og mørkbuket ringgås som hekker på den russiske tundraen. Begge underartene opptrer langs norskekysten under vår- og høsttrekket. Ringgjessene som hekker på Svalbard overvintrer i Danmark, Nederland og i Storbritannia. Bildet viser en flokk med mørkbuket ringgjess i Sør-Sverige, under trekket om høsten.
KA_110919_3522 / Pachykytospora tuberculosa / Eikegreinkjuke
Eikegreinkjuke er knyttet til gamle eiekskoger og vokser da som regel på undersiden av grove grener på eik. Eikegreinkjuke er en vednedbryter og skaper hvitråte på eika.
SIG_2578 / Cortinarius caesiocortinatus / Rasmarkslørsopp
Rasmarkslørsopp danner mykorrhiza med lind, hassel og (trolig) eik, i kalklindeskog, iblant også i kalkhasselskog, og ofte i mineralrik rasmark.
_SRE6994 / Helianthemum nummularium / Solrose
Solrose er en flerårig opptil 30 cm høy dvergbusk. Blomstene er gule, 12–20 mm, og i kvaster med opptil 12. Arten vokser på tørre, steinete steder, ofte på kalkrik grunn. Solrose er utbredt i Europa og Vest-Asia, og går langt nord i Sverige. Så langt er det bare funnet noen få og små forekomster av arten lengst syd i Norge, ved Jeløya i Moss og Asmaløy på Hvaler.
SIR_5681 / Equus caballus / Hest
Hester beiter på kalkrik tørreng. Hester egner seg godt til hevd av gammelt kulturlandskap.
KA_090622_1352 / Neottia nidus-avis / Fuglereir
Fuglereir er en orkide uten klorofyll som vokser saprofyttisk på kalkrik jord i skog. Den skaffer næring fra mycorrhizasopp.
KA_180520_2 / Vinca minor / Gravmyrt
Gravmyrt er en fremmed plante som på grunn av sin evne til å formere seg med jordstengler kan danne tette matter. Der den får fotfeste vil få andre planter overleve i undervegetasjonen.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
931
932
933
934
935
936
937
938
939
940
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
22499
bilder i databasen.