Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22499

BB 13 0407 / Larus argentatus / Gråmåke

Gråmåke som har funnet frem til hekkeplassen tidlig om våren. Men fremdeles er det mye snø.

BB 09 0037 / Strix uralensis / Slagugle

Slagugla er en av våre største ugler. Slagugle er en utpreget taigafugl, som i Norge bare hekker lengst øst i landet. Fuglen er imidelertid relativt vanlig i deler av Sverige, Finland og nordlige deler av Russland. Her en ungfugl som nylig har flydd ut av reiret, som typisk er i høystubbe, ett hult tre eller i en uglekasse.

KA_090811_2321 / Alces alces / Elg

En elg som er på leting etter mat i kantene av en havreåker.

_6010644 / Polygala amarella / Bitterblåfjær

Bitterblåfjør Polygala amarella vokser i grasmark og på grunnlende, ofte i tradisjonelt drevet kulturmark (semi-naturlig eng), men like ofte på berg og veikanter, men alltid knyttet til baserik grunn som oftest holdes åpen ved utmarkbeite eller i nyeste tid med kantslått.

KA_100514_2795 / Fratercula arctica / Lunde

Lunde er Norges tallrikeste sjøfugl. Mange bestander har imidlertid opplevd en kraftig bestandsnedgang på grunn av redusert næringstilgang, oljeforurensing mm. Her er det en i flukt.

KA_110715_4584 / Scomber scombrus / Makrell

Makrellfiske er alltid populært blant barna da det ofte kan bli gode fangster. Her vises deler av dagens fangst stolt frem av fire glade barn.

KA_100411_1347 / Cygnus cygnus / Sangsvane

Sangsvanen er vanlig om vinteren i Sør-Norge, men hekker først og fremst i Nord-Skandinavia og Sibir. Den foretrekker grunne innsjøer med mye vegetasjon hvor den har mulighet til å beite på bunnvegetasjonen. Her er den fotografert ved Hornborgasjøen i Sverige som er en viktig rasteplass under trekket nordover på våren og sørover på senhøsten.

BB_20160612_0122 / Mytilus edulis / Blåskjell

Del av blåskjellbanke med grønnalger som blottlegges ved fjære sjø. Blåskjell er en musling som kan bli opptil 10-15 cm lange og består av to skjell som lukkes og åpnes ved hjelp av to lukkemuskler. Blåskjell finnes fra Middelhavet i sør, til Barentshavet i nord. Muslingen er svært utbredt langs norskekysten. De lever i klynger og fester seg til steiner, fjell og annet underlag ved hjelp av en byssustråd. Blåskjell er en viktig næringskilde for flere dyr, bl.a. sjøstjerner og dykkender. Blåskjell blir brukt både til menneskemat og til agn. I Norge foregår det dyrking av blåskjell spesielt i fjorder på Vestlandet og til en viss grad på Sørlandet.

Polydusus_sericens_over / Polydrusus formosus

Polydrusus formosus er en snutebille som tidligere ikke er kjent fra Norge. Billen er kjent fra noen lokaliteter i Sør-Sverige, samt Danmark. Snutebillen lever av bladene på diverse løvtrær. Denne billen ble første gang registrert i Norge i Bærum av Stefan Olberg i 2008.

BB 09 0058 / Geastrum melanocephalum / Ulljordstjerne

Ulljordstjerne er en meget stor jordstjerne, som nylig ble oppdaget som ny for Norge. Soppen har karakteristiske mørke hår. Den er sjelden i hele sitt utbredelsesområde.

KA_160402_113 / Tetrao tetrix / Orrfugl

Senvinter og vår er en viktig tid for orrfuglen. Det er da hannene samles på de tradisjonelle spillplassene og kjemper om hunnenes gunst. Spillplassen er gjerne en åpen myr, men kan også være et islagt vann eller åpne koller i fjellskoggrensa. Kampene kan være harde da det stort sett bare er de tøffeste som får mulighet til å parre seg med orrhønene. Orrhønene kommer inn på leiken i slutten av april til starten av mai litt avhengig av hvor høyt over havet, og hvor i landet leiken er.

KA_100207_0390 / Capreolus capreolus / Rådyr <br /> Haliaeetus albicilla / Havørn

KA_100207_0390 / Capreolus capreolus / Rådyr
Haliaeetus albicilla / Havørn

Havørn lever stort sett av fisk og sjøfugl, men tar gjerne åtsler også, her et rådyr. Havørna er vår største rovfugl og kan ha et vingespenn på opptil 2,65 meter. Etter et lavmål i bestanden på 1970-tallet på ca 400 par har bestanden tatt seg opp igjen og talte i 2000 ca 1900-2000 par. Havørna ble fredet i 1968.

KA_07_1_1700 / Viscum album / Misteltein

Misteltein lever som parasitt på løvtrær. Arten er uvanlig i Norge og vokser hos oss bare i tilknytning til indre Oslofjord. Planten er vintergrønn. De hvite bærene spres med fugler som spiser dem. Mistelteinen og dens vertstre er fredet og kan derfor ikke felles eller skades. Det er mye tradisjon og mytologi forbundet med misteltein. Her er Europas nordligste forekomst fotografert i Skaugumsåsen naturreservat.

KA_120614_2597 / Platanthera montana / Grov nattfiol

Slåttemark er en naturtype som det har blitt mye mindre av de siste tiårene. Slåttemark på ugjødsla og rik mark er svært artsrike og viktig å vare på. Bildet viser engene rundt Solli i Asker hvor det bl.a. er mye grov nattfiol. Kontinuerlig slått er nødvendig for å opprettholde denne floraen. Grov nattfiol er knytta til beite- og slåtteenger, samt lysåpen skog, for det meste på baserik grunn.

BB_20240615_0004 / Sedum acre / Bitterbergknapp

Vegetasjon plantes ofte i trafikkmiljøer av estetiske årsaker, for å redusere forurensning og for å redusere avrenning til veiarealene ved store nedbørshendelser, og ivaretar på den måten ulike økosystemtjenester. På denne trafikkøya er det benyttet flere ulike bergknapparter, både stedegne og fremmede. Det er samtidig en stor risiko for at de fremmede artene kan spre i veianlegget og videre ut i naturområdene omkring, der de kan fortrenge stedegen vegetasjon

BB 07 0033 / Vipera berus / Hoggorm

Huggorm (Vipera berus) ligger mellom steinene i et steingjerde. Her finner den skjul og stener som magasinerer varme. Huggorm finnes utbredt over det meste av Sør-Norge og langs kysten til Nordland. Fargen er grå (mest hanner) eller brun (mest hunner) med et karakteristisk svart sikksakk-band langs ryggen. Enkelte individer kan imidlertid være svært mørke, noen helt svarte. Øynene har vertikal, spalteformet pupill. Hoggormen forekommer på lyngheier, myrer, i åpne skoger, enger, i solvendte lier, bakker og rasmarker. Føden består for en stor del av smågnagere. Blir hoggormen overrasket, kryper den langsomt bort, men dersom den blir trampet på eller kommet for nær, kan den «hogge». Dødsfall som følge av hoggormbitt forekommer sjelden i Norge, men noen kan bli svært syke. Antihistamintabletter mot insekstikk etc., som fås på apotek, kan være til hjelp, men lege bør likevel oppsøkes raskest mulig om man blir bitt.

BB_20250827_0018 / Mytilus edulis / Blåskjell

Bildet viser at blåskjell renser sjøvann svært effektivt. Etter to timer var vannet i akvarie klart, i motsetning til akvarie uten blåskjell. Favorittmaten deres er planteplankton, men de spiser også små dyr. Ved å filtrere vann, sørger de for både mat og renere hav. Et voksent blåskjell kan filtrere hele 100 liter vann i døgnet! Gjellene fanger maten, små hår fører den til munnen, og resten av vannet pumpes ut igjen. Kilde: Havforskningsinstituttet

KA_140721_0769 / Cyanea capillata / Brennmanet

Den røde brennmaneten er den vanligste brennmaneten langs kysten vår. Enkelte somre kan brennmanetene bli meget tallrike og til stor sjenanse for badende og fiske. Brennmanetene lever i ca. ett år, og de voksne dør i løpet av vinteren.

_SRE9059 / Pseudomerulius aureus / Flammenettskinn

Pseudomerulius aureus er vanligst i furuskog, helst på tørre og solvarme lokaliteter, der den opptrer som nedbryter (saprofytt) på læger.

KA_120323_0469 / Strix nebulosa / Lappugle

Lappugle er en av våre største ugler, nesten like stor som en hubro men bare halve vekten. Den er gråbrun spraglete, med markerte ansiktstegninger bestående av konsentriske mørke ringer rundt øynene. Lappugle er utbredt i nordlige barskoger fra Finnmark, gjennom Sibir til Nord-Amerika. Arten har nytlig etablert seg som hekkefugl øst i Hedmark. Antallet hekkende par varierer fra år til år, avhengig av smågnagertilgangen. På bildet ser du lappugla sittende på en høyspentledning. Kraftnettet dreper mange fugl hvert år i Norge, både gjennom kollisjoner med ledningene og ved elektrokusjon. Elektrokusjon innebærer at en fugl samtidig kommer i berøring med to strømførende ledninger, eller en strømførende ledning og en jordet del av et elektrisk anlegg med det resultat at fuglen dør av elektrosjokk.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
906
907
908
909
910
911
912
913
914
915
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22499 bilder i databasen.