Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22499

bb793 / Pinus sylvestris / Furu

Tåkete naturskog, med gamle krokfuruer.

_8270287 / Thallinocarpon nigritellum

Svarttungelav vokser på solåpne, sør- til vestvendte kalkberg og er kjent fra få lokaliteter i Bærum og Hole i Viken og Sør-Fron, Nord-Fron og Vågå i Innlandet. Arten er tilknyttet de rødlistede naturtypene Svært tørkeutsatt sørlig kalkberg og Tørt kalkrikt berg i kontinentale områder.

_8170150 / Clavaria zollingeri / Fiolett greinkøllesopp

Fiolett greinkøllesopp Clavaria zollingeri forekommer hovedsakelig i semi-naturlig eng, men er også funnet noen ganger i rik skog. Hovedutbredelsen er i lavlandet i Sør-Norge og Trøndelag. Arten står også som sårbar VU på den globale rødlista

BB 07 0011 / Botrychium lanceolatum / Handmarinøkkel

Håndmarinøkkel (Botrychium lanceolatum) på tørr og baserik slåtteng. Artsrike slåttenger har gått kraftig tilbake som følge av opphør av skjøtsel med påfølgende gjengroing. Slike artssamfunn er også sårbare for kunstgjødsel.

BB 15 0626 / Leucanthemum vulgare / Prestekrage

Bildet viser tidligere gressplen, som har blitt en eng dominert av prestekrage fordi man har latt være å klippe den som plen.

BB_20180107_0006 / Fulmarus glacialis / Havhest

Bildet viser død havhest som har drevet i land. Havhest er spesielt utsatt for marin forsøpling, gjennom at de forveksler plast med mat som tas opp i fordøyelsessystemet.

KA_100514_2677 / Morus bassanus / Havsule

Havsule er en stor sjøfugl med et vingespenn opp mot ca 180 cm. Den hekker i bratte kystfjell i store kolonier. Det er en dyktig stupdykker og kan komme opp i 100km/t i disse stupene. På våren er det ivrig aktivitet på reirplassen. Både tang og gamle garnrester hentes fra sjøen og plasseres på reiret. Dette bildet er fra fugleøya Runde rett sør for Ålesund.

BB 15 0258 / Apis mellifera / Honningbie <br /> Vaccinium myrtillus / Blåbær

BB 15 0258 / Apis mellifera / Honningbie
Vaccinium myrtillus / Blåbær

Honngibie som sanker nektar fra blåbærblomst. Honningbien er en viktig pollinator av mange jordbruksvekster i Norge, og pollinerer også endel ville blomster. Underarten Apis mellifera mellifera er naturlig hjemmehørende i Vest-Europa og har trolig hatt en vid utbredelse før den ble domestisert. Det er sannsynlig at den også hadde naturlige populasjoner i klimatisk gunstige områder i Sør-Norge i varmere perioder etter siste istid. I Norge begynte vi å domestisere arten på 1700-tallet. Alle honningbier i Norge kommer derfor fra domestiserte bestander, selv om svermer også i dag kan etablere seg i naturen for kortere perioder. Kilde: Artsdatabanken.

_SRE7845 / Carterocephalus silvicola / Svartflekksmyger

svartflekksmyger lever på gressarter. Biotopen er blomsterrike skoglysninger, gjerne der det vokser ballblom. I Norge har arten en utpreget østlig utbredelse. På bildet hviler et eldre, noe slitt individ på en skogstorknebb på en gjengroende setervoll.

KA_220930_21 / Sciurus vulgaris / Ekorn

Et ekorn sitter i kanten av en dam.

BB_20211103_0095 / Cygnus olor / Knoppsvane

Bildet viser portrett av knoppsvane, som har hodet under vingen. Knoppsvane hekker i Norge ved grunne, næringsrike innsjøer og i skjermede bukter og viker langs sjøen, samt på øyer i skjærgården. Den hekker i lavlandet langs kysten fra svenskegrensen til Trøndelag, samt et stykke inn dalførene på Østlandet. Knoppsvanen øker sin utbredelse nordover og innover i landet. Arten lever mest av alger og vannplanter som beites ned til en meters dyp. Fugler som hekker i Norge er dels stasjonære (særlig på Jæren), men kan også trekke sørover til Danmark avhengig av fødetilgangen om vinteren. Kilde: Artsdatabanken

BB 08 0066 / Natrix natrix / Buorm

Buorm (Natrix natrix) forekommer hovedsakelig i lavlandet i Sørøst-Norge og langs Sørlandskysten. Buormen er grå, brungrå eller svart, med karakteristiske hvite til orangegule nakkeflekker. Øyets pupill er rund. Kroppen er slank og smidig. Denne slangen er mer knyttet til vann og kulturmark enn de andre reptilene.

SIR_2377 / Scirpus radicans / Buesivaks

Buesivaks er en nokså sjelden art kun kjent fra to lokalitetsgrupper i SØ-Norge, i Vestfold og Telemark. Arten er knyttet til vasskanter og sump, noe næringsrikt, men ikke baserikt. (kilde: www.artsdatabanken.no). Her er arten fotografert langs nedre deler av Heddøla i Notodden.

KA_160815_102 / Haliaeetus albicilla / Havørn

En havørn på vei til å plukke opp en fisk fra sjøen. Bildet er tatt på lang lukkertid. Havørn lever stort sett av fisk og sjøfugl, men tar gjerne åtsler også. Havørna er vår største rovfugl og kan ha et vingespenn på opptil 2,65 meter. Etter et lavmål i bestanden på 1970-tallet på ca 400 par har bestanden tatt seg opp igjen og talte i 2000 ca 1900-2000 par. Havørna ble fredet i 1968.

BB 09 0076 / Haliaeetus albicilla / Havørn <br /> Lagopus muta / Fjellrype

BB 09 0076 / Haliaeetus albicilla / Havørn
Lagopus muta / Fjellrype

Voksen havørn som spiser på en fjellrype. Havørna er vår største rovfugl. Bildet er tatt ved utlagt åte.

SIR_1152 / Capra hircus / Geit

Geitekilling beiter i frodig blomstereng.

KA_110615_1662 / Ovis aries / Sau

I Ormø-Færder landskapsvernområde er det mye husdyr på utmarksbeite. De gjør en viktig jobb med å holde det gamle kulturlandskapet åpent. Her er det sau på en strandeng på Gåsøy.