Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22499

KA_120617_2840 / Platanthera montana / Grov nattfiol

Grov nattfiol er knytta til beite- og slåtteenger, samt lysåpen skog, for det meste på baserik grunn.

BB_20160823_0009 / Halichoerus grypus / Havert

Selen havert er lett kjennelig med sitt hestelignende hodefasong og sin lange snute. Hannene kan bli optill 2,3 m lange, og veie over 300 kg, mens hunnene er betydelig mindre. Havert er en typisk kystsel som finnes langs store deler av vår kyst, der de ofte lever på bunnfisk på gode fiskeplasser. Selene er derfor utsatt for å sette seg fast og drukne i fiskeredskap. Havert er hovedvert for parasitten torskekveis. Her hviler en havert på et skjær ved en øy i skjærgården.

BB_20160715_0278 / Lagopus muta / Fjellrype <br /> Lagopus muta hyperborea / Svalbardrype

BB_20160715_0278 / Lagopus muta / Fjellrype
Lagopus muta hyperborea / Svalbardrype

Bildet viser en svalbardrype-hann i overgang til sommerdrakt. Svalbardrype er en stedegen underart av fjellrype, men er større og mer rødbrun i sommerdrakt enn fjellrype på fastlandet. Det er den eneste landfuglen som oppholder seg på Svalbard året rundt. Utbredelsen er begrenset til Svalbard og Frans Josefs land. Kilde: Norsk Polarinstitutt.

KA_08_1_0046 / Letharia vulpina / Ulvelav

Ulvelav er en lavart som trives i kontinentale strøk og vokser på steder hvor det er god tilgang på død furuved. I tidligere tider ble laven brukt til å drepe ulv ved å forgifte åte med ulvelav. Her er den fotografert i Trillemarka naturreservat.

KA_160625_100 / Ursus arctos / Brunbjørn

Bjørn fotografert i vill tilstand i skog- og myrlandskap på grensen mellom Finland og Russland. Brunbjørnen ble utryddet som ynglende art i Norge og den lille bestanden som finnes i dag er ikke levedyktig pga. omfattende skadefellinger. Det finnes små forekomster av brunbjørn i Hedmark, Trøndelag og Pasvik som er et resultat av innvandring fra relativt store bestander i Sverige, Finland og Russland. Bildet er tatt ved utlagt åte.

SIR_9834 / Parnassia palustris / Jåblom

Fuktig parti av artsrik slåtteng med bl.a. blomstrende jåblom.

KA_220608_14 / Ovis aries / Sau

Sau av rasen gammalnorsk spælsau på beite i Moutmarka i Færder nasjonalpark. Her går de på beite med nofence klaver. De gjør det mulig å styre dyra til bestemte beiteområder uten bruk av gjerder. Klaven har en innebygget gps som sier ifra når dyra begynner å nærme seg grensen for beiteområdet som dyreeieren har satt. Først får dyra et varselsignal i form av lyd når de nærmer seg grensa. Hvis de ignorerer lyden får de et kort støt gjennom klaven. Praksisen har vist at dyra fort lærer seg dette og at de holder seg innenfor de grensene som dyreeieren har satt. Bildet viser sau som har funnet seg ly for sola under en vindskjev busk.

DSC_5356 / Cyphelium inquinans / Gråsotbeger

Gråsotbeger (Cyphelium inquinans) er en liten skorpelav med små runde apotecier på 1-2 mm. Her ses den som svarte prikker på den nakne veden av en svært gammel gran i urskogsnær fjellskog.

KA_210425_89 / Natrix natrix / Buorm

Våren er parringstid for buormen. Det skjer gjerne ved at flere hanner konkurrerer om en hun slik som på dette bildet fra Moutmarka i Færder nasjonalpark. Hunnen er større enn hannene og ligger midt i kveilen med orm. Buorm forekommer hovedsakelig i lavlandet i Sørøst-Norge og langs Sørlandskysten. Arten liker seg i tilknytning til vann, der den kan jakte etter frosk og fisk. Buormen er grå, brungrå eller svart, med karakteristiske hvite til orangegule nakkeflekker. Øyets pupill er rund.

KA_08_1_1519 / Ophioglossum vulgatum / Ormetunge

Ormetunge er knyttet til to typer habitater som begge er i tilbakegang: kortvokste (oftest beitete) havstrandenger og slåtte/beiteenger på baserik grunn. På strandeng har arten fortsatt en del forekomster i Østfold, men ellers få i kystfylkene nord til Møre og Romsdal (flest i Rogaland). På ikke-maritim slåtte/beiteeng er arten praktisk talt forsvunnet i Sør-Norge, men har store og stabile forekomster på Helgelandskysten. Her er den fotografert på en strandeng i Tjøme kommune. (Kilde www.artsdatabanken.no)

SIR_2858 / Monotropa hypopitys / Vaniljerot

Vaniljerot tilhører vintergrønnfamilien med arter uten klorofyll og som lever i symbiose med sopp (mykorhiza). Her er fotografert i furuskog.

BB 13 0270 / Megaptera novaeangliae / Knølhval

Knølhval er en ganske stor og svært kraftig bardehval, med en lengde på ca. 14 meter og en vekt på ca. 30 tonn. Navnet kommer av en liten pukel som ryggfinnen sitter på. Knølhvalen har forøvrig karakteristiske lange framsveiver og et ganske rundt hode dekket av store hudknoller. Arten foretar lange vandringer mellom tropiske farvann om vinteren og høye sørlige og nordlige breddegrader om sommeren. Knølhval ble utover på 1900-tallet sterkt desimert som følge av hvalfangst. Etter fredning har bestandene sakte har tatt seg opp igjen. Knølhval er i dag forholdsvis vanlig i norske farvann. Bildet viser knølhval langs kysten, med bolighus i bakgrunnen.

BB 15 0630 / Leucanthemum vulgare / Prestekrage

Bildet viser tidligere gressplen, som har blitt en eng dominert av prestekrage fordi man har latt være å klippe den som plen.

_8290357 / Tricholoma apium / Lakrismusserong

Lakrismusserong Tricholoma apium danner mykorrhiza med furu, i tørr, gjerne lavdominert, litt rikere sandfuruskog, kalkfuruskog og (sjelden) i grunnlendt lavfuruskog (knausfuruskog). Arten har en viss østlig/kontinental utbredelse i Norge. De nordiske landene har den klart største andelen av de europeiske populasjonene av denne arten

KA_090527_0940 / Bos taurus / Storfe

Storfe er effektive for å gjenskape gamle kulturmarker. De er generalister i beitingen og her er det noen som er sluppet ut i Storøykilen naturreservat som et ledd i å restaurere de gamle beitemarkene.

KA_160816_509 / Ardea cinerea / Gråhegre

Gråhegre er en stor hegrefugl med lang hals, lange ben, og langt dolkeformet nebb. Det er eneste norske hegrefugl. Bildet viser en gråhegre i flukt.

BB_20251005_0134 / Pinus sylvestris / Furu

Klimaendirnger vil sannsynligvis føre med seg mer ekstremvær, som vil påvirke naturen og naturressursene. På bildet ser man hvordan furuskog har blitt utsatt for stort trefall under ekstremværet "Amy" i oktober 2025, med risiko for skade på bygninger. Slike hendelser har meget store økonomiske konsekvenser.

BB_20220418_0103 / Pagophila eburnea / Ismåke

Bildet viser en voksen ismåke i flukt, Ismåke er en høyarktisk art som oppholder seg i isfylte farvann hele året og som hekker i kolonier. Det er en middels stor måke med helhvit fjærdrakt, svarte bein og gult nebb med mørk basis. Arten har en sirkumpolar, arktisk utbredelse, og den er sjelden i global målestokk. Den globale hekkebestanden er anslått til ca. 14 000 par, der Svalbardbestanden er estimert til 1000-2000 par med størst tetthet i de nordlige og østlige delene av øygruppen. På grunn av artens sterke tilknytning til drivisen, og dens rolle som åtselfugl, kan ismåke være sårbare for endringer i forekomst og utbredelse av havis, og for å akkumulere høye nivåer av miljøgifter. Kilde: Norsk Polarinstitutt.

KA_161217_17 / Salmo trutta / ørret

Sjøørret er en underart av ørret. Den er anadrom, som vil si at den vandrer mellom ferskvann og saltvann under sin livssyklus. Som ungfisk lever den de første årene i elver før den trekker ut i fjordene som voksen. Under gyting trekker den tilbake til elva. Under halvparten av fiskene gyter mer enn en gang. Bildet viser en stor, utgytt og død sjøørret.

BB 11 0496 / Pluvialis apricaria / Heilo

Heilo i sommerdrakt, med karakteristisk svart buk. Heilo hekker på høyfjellet og på torvmyrer i skoglandet.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
803
804
805
806
807
808
809
810
811
812
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22499 bilder i databasen.