Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22499

SIG_4884 / Ramaria lutea / Kruskorallsopp

Gullkorallsopp (Ramaria brunneicontusa) danner mykorrhiza med gran, og danner ofte hekseringer i moserik kalkbarskog og rik lågurtgranskog. Arten har sterk tilknytning til eldre skog. Den har en markert sørøstlig utbredelse, med sterkt tyngdepunkt i kambrosilurområdet i det geologiske Oslofeltet nord til Mjøsa

BB_20170804_0044 / Papaver dahlianum / Polarvalmue

Utsikt over Longyearbyen og Adventdalen fra Sverdruphamaren, med svalbardvalmue i forgrunnen. Longyearbyen er Svalbards administrasjonssenter, med eget folkevalgt lokalstyre. Stedet har ca. 2 000 innbyggere og er en av verdens nordligste bosetninger. De aller fleste innbyggerne er nordmenn, men nesten 40 nasjonaliteter er representert. Det er fri adgang til å bosette seg i Longyearbyen for borgere fra alle stater som har underskrevet Svalbardtraktaten, men man må kunne forsørge seg selv. I dag er turisme, forskning og utdanning viktige næringsveier i tillegg til gruvedriften.

bb049 / Gomphus clavatus / Fiolgubbe

Fiolgubbe (Gompus clavatus) er en marklevende sopp som vokser i rike barskoger.

BB 09 0007 / Equus caballus / Hest

Skyss med hest og vogn gir en spesiell og fredfull reiseopplevelse. I bakgrunnen en del av Holmenkollen park hotell, med sin karakteristiske og storslåtte dragestil. Bygningen ble oppført i 1894.

SIG_4780 / Thelypteris palustris / Myrtelg

Myrtelg er knyttet til næringsrike myrer og sumpkanter langs vann i lavlandet på Sørøstlandet.

KA_220608_57 / Dactylorhiza incarnata / Engmarihand

Engmarihand er en sjelden orkide som vokser på fuktig-våt og oftest kalkholdig slåtte- og beitemark, myr og strandeng. Finnes også i bekkedrag. Går raskt ut ved gjødsling, og vanligvis også ved forsommerbeite. Her er den fotografert i Moutmarka i Færder nasjonalpark. Kilde: www.artsdatabanken.no

BB_20160624_0014 / Lathyrus pratensis / Gulflatbelg <br /> Trifolium hybridum hybridum / Alsikekløver <br /> Trifolium pratense / Rødkløver <br /> Trifolium repens / Hvitkløver

BB_20160624_0014 / Lathyrus pratensis / Gulflatbelg
Trifolium hybridum hybridum / Alsikekløver
Trifolium pratense / Rødkløver
Trifolium repens / Hvitkløver

Naturlige blomsterenger er viktige miljøer for pollinerende insekter i bymiljøer. Bildet viser en fargerik eng dominert av kløverplanter inntil forskningsparken ved Blindern i Oslo. Her er det bl.a. funnet to truede humlearter.

SIG_7146 / Capra hircus / Geit

Geiter og villsau på urterikt fjellbeite.

KA_100514_2688 / Morus bassanus / Havsule

Havsule er en stor sjøfugl med et vingespenn opp mot ca 180 cm. Den hekker i bratte kystfjell i store kolonier. Det er en dyktig stupdykker og kan komme opp i 100km/t i disse stupene. Dette bildet er fra fugleøya Runde rett sør for Ålesund.

BB_20200313_0045 / Strix nebulosa / Lappugle

Lappugle er en av våre største ugler, nesten like stor som en hubro men bare halve vekten. Den er gråbrun spraglete, med markerte ansiktstegninger bestående av konsentriske mørke ringer rundt øynene. Lappugle er utbredt i nordlige barskoger fra Finnmark, gjennom Sibir til Nord-Amerika. Arten har nytlig etablert seg som hekkefugl i Øst-Norge. Antallet hekkende par varierer fra år til år, avhengig av smågnagertilgangen. Bildet viser lappugle som speider fra sin sitteplass.

BB_20180622_0569 / Anthus pratensis / Heipiplerke

Heipiplerke hekker i åpent terreng over hele landet, men er vanligst i fjellet og langs kysten. Den er som de fleste andre piplerker gråbrun spraglete, og er svært lik trepiplerke. Heipiplerke er en av de fuglene som oftest er vert for gjøkunger. Den overvintrer i Sør- og Vest-Europa.

BB 12 0097 / Pollachius pollachius / Lyr <br /> Pollachius virens / Sei

BB 12 0097 / Pollachius pollachius / Lyr
Pollachius virens / Sei

Lyr, med sei i bakgrunnen. Lyren er en torskefisk som kan bli inntil 130 cm lang og 10 kg. Den mangler skjeggtråd og er underbitt. Sidelinjen er ganske mørk og tydelig. Den buer markant nedover under første ryggfinne, i motsetning til sei sei som har en rett og lys sidelinje. Lyren er utbredt nordøst i Atlanterhavet og finnes langs hele norskekysten. Den liker seg best over hard bunn gjerne i nærheten av land.

_8280299 / Hygrocybe flavipes / Gulfotvokssopp

Gulfotvokssopp Cuphophyllus flavipes er sterkt knyttet til seminaturlige enger som naturbeitemarker og slåttemarker. Arten har hovedutbredelse på Vestlandet, det er gjort en del funn i lavereliggende strøk av Østlandet. De fleste lokalitetene ligger i lavlandet.

_8230574 / Squamarina lentigera

Laven Squamarina lentigera tilhører det xerofile steppeelementet som i hovedsak er begrenset til sørvendte, soleksponerte kalkberg og tilsvarende åpen kalkjord i nedbørsfattige områder i øvre del av Gudbrandsdalen og Valdres. Dette elementet består av 25 lavarter som i Skandinavia har sine hovedforekomster i denne regionen. Arten er en av de sjeldneste steppeartene, begrenset til noen få lokaliteter i øvre Gudbrandsdal, Saltdal, Bardu og Kautokeino.

BB 15 0602 / Megaptera novaeangliae / Knølhval

Knølhval er en ganske stor og svært kraftig bardehval, med en lengde på ca. 14 meter og en vekt på ca. 30 tonn. Navnet kommer av en liten pukel som ryggfinnen sitter på. Knølhvalen har forøvrig karakteristiske lange framsveiver og et ganske rundt hode dekket av store hudknoller. Arten foretar lange vandringer mellom tropiske farvann om vinteren og høye sørlige og nordlige breddegrader om sommeren. Knølhval ble utover på 1900-tallet sterkt desimert som følge av hvalfangst. Etter fredning har bestandene sakte har tatt seg opp igjen. Knølhval er i dag forholdsvis vanlig i norske farvann. Bildet viser knølhval med og en båt som har dratt på sjøen for å oppleve hval.

BB_20191106_0015 / Pinicola enucleator / Konglebit <br /> Sorbus aucuparia / Rogn

BB_20191106_0015 / Pinicola enucleator / Konglebit
Sorbus aucuparia / Rogn

Konglebit er vår største fink. Det er en utpreget taigaart, knyttet til det nordlige barskogsbeltet fra Øst-Finmark og østover. Noen få par hekker i høyereliggende barskoger i Hedmark og Oppland. Arten lever først og fremst i eldre barskoger, men kan enkelte høster opptre invasjonsartet og trekker da sørover og mot tettbebyggelse. Der livnærer den seg av bær av rogn og asaler. Bildet viser en voksen hann som spiser bær av rogn.

_SRE7852 / Cyphelium inquinans / Gråsotbeger

Gråsotbeger kan ofte forekomme tallrik på gamle ubehandlede tømmervegger i kulturlandskapet på Østlandet som på bildet. Her fra gammel ubehandlet laftevegg. Naturlig habitat er eldre, naturskogspreget gran- og furuskog hvor den foretrekker de eldste trærne og grove døde trær.

KA_07_1_1702 / Viscum album / Misteltein

Misteltein lever som parasitt på løvtrær. Arten er uvanlig i Norge og vokser hos oss bare i tilknytning til indre Oslofjord. Planten er vintergrønn. De hvite bærene spres med fugler som spiser dem. Mistelteinen og dens vertstre er fredet og kan derfor ikke felles eller skades. Det er mye tradisjon og mytologi forbundet med misteltein. Her er Europas nordligste forekomst fotografert i Skaugumsåsen naturreservat.

KA_140706_6109 / Leucanthemum vulgare / Prestekrage

Nordmarksplassene Blankvannsbråten, Finnerud, Slagteren og Svartorseter var tidligere setrer tilknyttet storgårdene i Aker. Kulturlandskapet rundt plassene har vært i drift og blitt skjøttet over lang tid og de er i dag Oslos utvalgte kulturlandskap. Bildet viser en blomstereng ved Blankvannsbråten.

KA_231001_16 / Perisoreus infaustus / Lavskrike

Lavskrika finner du i høyereliggende, eldre barskog østafjells i Sør-Norge og videre nordover til Troms og Finnmark. Lavskrika er en standfugl som er stasjonær i sitt territorium livet gjennom. Den har hatt tilbakegang de siste 50 årene.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
734
735
736
737
738
739
740
741
742
743
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22499 bilder i databasen.