Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22499

BB_20251029_0112 / Acarospora impressula

Oslosprekklav er en liten skorpelav med svært begrenset utbredelse i Norge, men som finnes vidt utbredt i Europa, Asia og Nord-Amerika. Den vokser på horisontale kalkberg i lysåpne lokaliteter med åpen grunnlendt kalkberg i indre Oslofjord og Tyrfjorden. Oslosprekklav ser ut til å være avhengig av den rikeste kalken. På grunn av at arten vokser på ganske flate berg er den sterkt utsatt for tråkk. Det er også utsatt for gjengroing, inkludert konkurranse eller overvekst av invaderende fremmede plantearter. Kilde: Artsdatabanken og Biofokus

SIG_7297 / Veronica spicata / Aksveronika

Aksveronika forekommer i åpen, tørr engvegetasjon eller eller åpen grunnlendt kalkmark. Her fra storfebeite på kalkgrunn.

SIG_5019 / Hygrophorus lindtneri / Hasselvokssopp

Hasselvokssopp danner mykorrhiza med hassel i kalklinde-hasselskog og kalkhasselskog/hagemark. Arten har tyngdepunkt Indre Oslofjord-Ringerike(-Hadeland), med utposter i Grenland og ved Bandak.

BB_20220721_0027 / Myrmeleon bore / Strandmaurløve <br /> Pinus sylvestris / Furu

BB_20220721_0027 / Myrmeleon bore / Strandmaurløve
Pinus sylvestris / Furu

Sandområder i Norge har ofte en artsrik og til dels unik invertebratfauna. Dette er områder med en spredt og flekkvis utbredelse som pga. spesielle naturforhold inneholder kvaliteter som danner livsmiljø for en lang rekke arter med spesielle miljøkrav. I slike miljøer lever ofte mange sjeldne og rødlistede arter av karplanter, sopp og ikke minst insekter. Dette sandområdet langs kysten på Hvaler er et spesielt viktig leveområde for mange rødlistede insekter og karplanter. I forgrunnen av bildet kan man se groper etter strandmaurløve, sm lager en fangstgrop i løs sand. I bunnen sitter larve og fanger dyr som faller nedi, som regel maur. Larven har kraftige kjever. Strandmaurløv er meget sjelden i Norge. Den finnes bare på havstrender på noen få lokaliteter på Østlandet.

BB 05 0245 / Sorbus rupicola / Bergasal

Bergasal (Sorbus rupicola) er en av flere asalarter som har en svært begrenset verdensutbredelse, og som Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på. Her nærbilde av bladenes overside, samt ett av bladenes underside.

KA_130819_4187 / Anser brachyrhynchus / Kortnebbgås

Beitende kortnebbgås på Svalbard. Arten hekker i arkisk tundra på Grønland, Island og Svalbard, og overvintrer i Storbritania og langs Vadehavet fra Belgia til Danmark. Titusenvis av kortnebbgjess passerer Fastlands-Norge under trekket og raster flere steder, spesielt i Midt-Norge. Kortnebbgås er mindre og mer kompakt bygd enn de fleste andre grå gjess. Arten kjennetegnes av rosa bein, kort og mørkt nebb (litt rosa), mørkt hode, kort hals og lys blågrå vingeoverside og rygg.

BB 11 0417 / Corylus avellana / Hassel

Blad av hassel, med typisk hjerteform og dobbel sagtannet kant. Dette bladet har en uvanlig sterk rødfarge. Mange arter av sopp, moser og lav er knyttet til hassel, spesielt gamle hasselkratt og hasselskog.

BB_20160727_0142 / Pagophila eburnea / Ismåke

Ismåke er en høyarktisk art som oppholder seg i isfylte farvann hele året og som hekker i kolonier. Det er en middels stor måke med helhvit fjærdrakt, svarte bein og gult nebb med mørk basis. Arten har en sirkumpolar, arktisk utbredelse, og den er sjelden i global målestokk. Den globale hekkebestanden er anslått til ca. 14 000 par, der Svalbardbestanden er estimert til 1000-2000 par med størst tetthet i de nordlige og østlige delene av øygruppen. På grunn av artens sterke tilknytning til drivisen, og dens rolle som åtselfugl, kan ismåkene være sårbare for endringer i forekomst og utbredelse av havis, og for å akkumulere høye nivåer av miljøgifter. Kilde: Norsk Polarinstitutt.

BB 07 0120 / Phragmites australis / Takrør

Klimaendringene fører mange steder til mer og kraftigere regn. Her regnvann som renner av et stråtak.

KA_110608_2896 / Geranium sanguineum / Blodstorkenebb

Kalktørrenger i Indre Oslofjord er en type natur som er sjelden i landsmålestokk. De har ofte et unikt artsmangfold med mange rødlistede arter. På bildet ser du mye blodstorkenebb som er en karakteristisk art knyttet til denne type natur. Ifølge Naturtyper i Norge tilhører denne typen åpen grunnlendt kalkmark.

BB_20180121_0143-2 / Falco peregrinus / Vandrefalk

Vandrefalk hekker i lavlandet og ut ut mot kysten langs store deler av Norge. Den gikk tidligere sterkt tilbake på grunn av forfølgelse og spredning av miljøgifter. De siste 10-20 årene har bestanden tatt seg merkbart opp igjen. Vandrefalken regnes som det raskeste dyret på jorda. Bildet viser en voksen vandrefalk i flukt.

KA_120207_adspersum / Calicium adspersum / Breinål

Breinål er en knappenålslav som er knyttet til grov sprekkebark på gamle løvtrær og da spesielt eik. Den finnes hovedsakelig i Oslofjordområdet og i Telemark. Kilde: www.artsdatabanken.no

BB 12 0203 / Anemone ranunculoides / Gulveis

Gulveis er svært spredt forekommernde, men lokalt vanlig, i næringsrike edelløvskoger på Østlandet. Her domineres undervegetasjonen av gulveis og tildels hvitveis, som blomstrer samtidig tidlig om våren.

BB_20160821_0546 / Calidris canutus / Polarsnipe

Polarsnipe hekker i arkisk og overvintrer langs kysten av Vest-Europa og Vest-Afrika. Ringmeringsdata tyder på at mange av polarsnipene som raster i Norge hekker på Grønland og i Canada. Bildet viser en voksen polarsnipe i rustbrun sommerdrakt, og en ung polarsnipe i grå ungfugldrakt, som søker etter smådyr blant bæretang på rasteplass under trekket. Gruntvannsområder med tang er viktige næringssøks-områder for mange vadefuglarter.

KA_150513_3 / Tilia cordata / Lind

Lind er ett av edelløvtrærne våre og trives best i sørvendte varme lier og urer. Lind kan bli svært gammel. Lind er spesialtilpasset et liv i rasmarkene hvor rotsystemet oftest overlever de stadige rasene som knekker stammene. Rotsystemet kan derfor bli svært gammelt og en antar at de eldste kan bli flere tusen år gamle.

BB 12 0496 / Somateria spectabilis / Praktærfugl

Praktærfuglen er en arktisk dykkand i nær slekt med ærfugl. Hunnfuglen er svært lik ærfuglhunnen, mens hanner i praktdrakt har umiskjennelig orrangegul nebbknøl, lillarødt nebb og blålig isse og nakke. Praktærfugl hekker i de høyarktiske delene av Nord-Amerika og Russland, samt mer fåtallig på Grønland og Svalbard. Den er bare funnet hekkende ytterst få ganger i fastlands-Norge, men er relativt vanlig i Nord-Norge om vinteren. Bildet viser praktærfugl hann i praktdrakt.

KA_170423_260 / Tetrao tetrix / Orrfugl

Senvinter og vår er en viktig tid for orrfuglen. Det er da hannene samles på de tradisjonelle spillplassene og kjemper om hunnenes gunst. Spillplassen er gjerne en åpen myr, men kan også være et islagt vann eller åpne koller i fjellskoggrensa. Kampene kan være harde da det stort sett bare er de tøffeste som får mulighet til å parre seg med orrhønene. Orrhønene kommer inn på leiken i slutten av april til starten av mai litt avhengig av hvor høyt over havet, og hvor i landet leiken er. På bildet spankulerer høna mellom hanene på leiken.