Høsten er tid for reinsjakt. Her er det en reinsjeger som har felt en simle og holder på å vomme reinen.

Vågehval er den mest tallrike og minste bardehvalene i norske farvann, med en lengde på opptil 10 meter. Den har samme slanke, strømlinjeformede kropp som de andre artene i denne familien, og også samme generelle fargemønsteret, med gråsvart ryggside og lysere underside. Ryggfinnen er sigdformet. Vågehvalene som finnes i det nordlige Atlanterhavet om sommeren tilbringer vinteren i sørlige deler. Det er drevet kommersiell fangst på vågehval siden begynnelsen av 1900-tallet og frem til hvalfangstforbudet kom i 1985, men ikke like omfattende som overfor de større bardehvalene. Island, Japan og Norge driver fortsatt noe fangst av vågehval. Kilde: Norsk Polarinstitutt.

Brun jordstjerne er en røyksopp som en kan treffe på i løv- og barskog på kalkrik berggrunn.

Spissnutefrosk yngler i dammer, tjern og innsjøer i lavlandet på Østlandet. Arten trues av en stadig gjengroing og nedbygging av dammer. Her en spissnutefrosk på et vannliljeblad.

Bekkekarse tilhører korsblomstene og vokser på fuktig og næringsrik jord hvor grunnvannet er i bevegelse. Finnes ved kildedrag, sumpskog, og langs bekkedrag.

Markhumler som parrer på blåknapp. Markhumle som søker nektar på rødknapp. Markhumle er svært vanlig i hele landet, også i skogsmark. Den er tidlig ute og er ofte blant de første humlene som får fram arbeidere i mai. Den er karakteristisk og umiskjennelig med sitt tydelige gule kragebånd og sin rødoransje bakstuss. Kilde Artsdatabanken

Lavskrika finner du i høyereliggende, eldre barskog østafjells i Sør-Norge og videre nordover til Troms og Finnmark. Lavskrika er en standfugl som er stasjonær i sitt territorium livet gjennom. Den har hatt tilbakegang de siste 50 årene.

Marinøkkel er en karplante som er knyttet til slåtte- og beiteenger, beitemark og på enger og heier på fjellet, som regel på baserik grunn.

Isbjørnen er verdens største bjørneart, og verdens største rovpattedyr. Den er imidlertid truet av den globale oppvarmingen. Oppvarmingen fører til at sjøisen i Arktis er i tilbakegang, spesielt om sommeren, og det er stor sjanse for at vi får et isfritt polhav om sommeren om få år. I og med at isbjørnen er helt avhengig av et isdekt hav for å forflytte seg mellom jakt- og hiområder er situasjonen kritisk for isbjørnen. Verdens isbjørneksperter frykter at dårligere isforhold vil føre til nedgang i isbjørnbestanden. Amerikanske forskere har antatt at verdens isbjørnbestand kan bli redusert til en tredel av dagens antall rundt år 2050. Bildet viser en isbjørn som spiser på et rester etter et hvalkadaver. Kilde: Norsk polarintitutt. Http://www.Npolar.No/no/arter/isbjorn.Html

Slettsnoken er den mest varmekjære av 'ormene' våre. Den liker seg best i sørvendte lier, og er den eneste slangearten som liker å klatre i trær og i fjell. Slettsnoken er ikke giftig, men er en mini kvelerslange med sterk muskulatur. Den dreper byttet sitt ved kveling. Den har et karakteristisk mønsteret på ryggen.

Ulv (Canis lupus) fotografert under kontrollerte forhold i innhegning på Langedrag. Ulven er et utpreget rovdyr som jakter i flokk og som lever av større pattedyr. Elg er det vanligste byttedyret i Norden. Ulven er et myteomspunnet dyr som har blitt utsatt for intensiv jakt og forfølgelse i flere hundre år. På slutten av 1960 tallet så var den felles svenske, nord-finske og norske bestanden trolig nede i ca 20-25 dyr, og i 1973 ble ulven totalfredet i Norge. Her er det to ulver som leker.

Nikkebrønsle er knyttet til næringsrike dammer, vasskanter og sumper i kulturlandskapet.

Bildet viser en rådyrbukk i vinterpels med store horn dekt av bast. I bakgrunnen står en rågeit. Rådyr eller europeisk rådyr (Capreolus capreolus) er det minste av hjortedyrene i Skandinavia og veier 18-36 kg. Sommerstid er pelsen rødbrun mens vinterpelsen er mer gråbrun. Rådyrkillingen har lyse prikker i behåringen over ryggen. Råbukken har et kort, enkelt gevir med opptil tre tagger per horn, som felles årlig. Rådyret er utbredt over store deler av Europa og Lilleasia, og finnes i nesten hele Norge.

Våren er parringstid for paddene. Her er det en hann som har tatt et godt tak over ryggen på en hunn under parringen.

Europeisk hummer er en stor tifotkreps, der det første paret er omdannet til to kraftige klør. Vanligvis lever europeisk hummer på 5 til 40 m dyp. Europeisk hummer er alminnelig langs Europas kyster fra Middelhavet og nordover. I Norge er den utbredt fra svenskegrensen til Trondheimsfjorden. Om høsten fiskes hummer kommersielt og på hobbybasis, noe som har medført betydelig nedgang. Etablering av fredningsområder for hummer har fått antallet hummer til å øke igjen. Bildet viser to hummer fanget under prøvefiske i tilknytning til et fredningsområde for hummer ved Nesoddtangen.

Bølgekjuke forekommer i gammel gran- osp- og blandingsskog (gjerne på litt bedre boniteter), sjeldnere furuskog. Nedbryter (saprofytt) på læger av særlig gran og osp, men også andre treslag. På bildet vokser den på høystubbe av gran i rik lavlandsskog.

Rødnebbterne er en trekkfugl som hekker på kysten i arktiske og subarktiske strøk av Europa, Asia og Nord Amerika. Den trekker over ekstreme avstander og er antageligvis den fuglen som gjennomfører det lengste trekket da den reiser helt ned til antarktiske farvann. I Norge hekker den langs det meste av norskekysten samt ved ferskvann i innlandet i Nord-Norge og flere steder i sørnorske fjelltrakter. Den er en vanlig hekkefugl langs kysten av Svalbard. Rødnebbterna er en kolonihekker og har reir i en grunn grop på bakken. Bildet viser rødnebbterne på et skilt med informasjon om et verneverdig gruntvannsområde for fugl.

Hvalrossen er veldig karakteristisk med sine store støttenner som kan bli over en meter lange og veie fem kilo. Både hanner og hunner har støttenner. Hannene er generelt mye større enn hunnene. Voksne hanner er rundt 3,5 meter lange og veier omlag 1500 kg, mens hunnene blir rundt 2,5 meter lange og oppnår en vekt på rundt 900 kg. Nyfødte kalver er 1,3 meter lange og veier omtrent 85 kg. På Svalbard var hvalrossen veldig vanlig for mange år siden, men 350 år med intens fangsting gjorde at bestanden nesten ble utryddet. De ble fredet på øygruppen i 1952, og da var det bare et par hundre dyr igjen. Etter over 50 år med fredning er bestanden fortsatt lav, men antallet hvalross har vært stigende de senere årene. På Svalbard er det en overvekt av hanner da de fleste hunnene og kalvene i denne bestanden finnes over mot Frans Josefs land. Det finnes noen hunner og kalver på østsiden av Nordaustlandet, men med en økende bestand er det observert flere og flere hunner med kalver i svalbardområdet. Det er ca 2000 hvalross i svalbardbestanden. Hvalross er ekstremt sosiale dyr som ligger tett inntil og av og til oppå hverandre når de hviler seg på land eller på isen. De opptrer oftest i flokk, også når de er ute og svømmer og dykker. De naturlige fiendene er isbjørn og spekkhogger som særlig går etter kalvene. Hunnene får gjerne den første ungen sin når de er rundt 10 år gamle. Hannene blir også kjønnsmodne ved denne alderen, men trenger noen flere år før de er sterke nok til å få sjanse til å pare. Hvalrosser kan bli over 40 år gamle. Kilde: Norsk Polarinstitutt http://www.npolar.no/no/arter/hvalross.html

Heilo i sommerdrakt, med karakteristisk svart buk. Heilo hekker på høyfjellet og på torvmyrer i skoglandet.

Almestjertvinge er en art av dagsommerfugler i familien glansvinger. Oversiden er brun og bakvingene har et lite vedheng, en «stjert». Undersiden er lysebrun med en karakteristisk, hvit W-formet strektegning. Bakvingens underside har dessuten et iøynefallende oransje kantbånd. De voksne sommerfuglene flyr fra juli til august. De oppholder seg rundt trekroner i løvskog, parker og hager med alm, men kan også være næringssøkende på blomster (her åkertistel). Larvene lever av og på alm. Arten er lokal og temmelig sjelden på Sørlandet og Østlandet nord til Hamar.. Kilder: Store Norske Leksikon og Artsdatabanken