Søkeresultat

Antall bilder funnet: 4175

KA_150730_487 / Castor fiber / Bever

Den europeiske beveren er den største gnageren på den nordlige halvkule, med en vekt på opptil 40 kg og nesten 1 m lang kropp. Den har et særegent utseende med en flattrykt hale med hornaktige skjell, svømmehud mellom tærne, sterkt utviklede gnagertenner og kraftige klør. Beveren er nattaktiv og knyttet til vann. Beverens næring består av bark, unge grener av forskjellige løvtrær som den feller, samt vannplanter. Dyret er med på skape sitt eget miljø ved å bygge dammer og store beverhytter som de bor i. Beveren forekom tidligere over store deler av Europa og Asia, men gikk kraftig tilbake i Europa pga. Etterstrebelse. De siste hundre år har arten tatt seg opp igjen i Norge og er nå vanlig mange steder på Østlandet.

KA_160626_226 / Ursus arctos / Brunbjørn

Bjørn fotografert i vill tilstand i skog- og myrlandskap på grensen mellom Finland og Russland. Brunbjørnen ble utryddet som ynglende art i Norge og den lille bestanden som finnes i dag er ikke levedyktig pga. omfattende skadefellinger. Det finnes små forekomster av brunbjørn i Hedmark, Trøndelag og Pasvik som er et resultat av innvandring fra relativt store bestander i Sverige, Finland og Russland. Bildet er tatt ved utlagt åte.

KA_200926_p47-50

Vestre deler av Fokstumyra naturreservat. Reservatet starter ved grusvegen og fortsetter innover i bildet. Reservatet dekker et stort og meget variert myr- og våtmarksområde med et meget rikt og variert fugleliv.

BB 07 0180 / Sambucus racemosa / Rødhyll

Store mengder blomstrende rødhyll som har etablert seg på hogstflate. Rødhyll er en plantet prydbusk fra Mellom- og Sør-Europa som kan bli opptil 4 meter høy. Arten har vært forvillet i Norge siden midt på 1800-tallet, men spredningen har økt mye de senere år. Naturlig spredning av rødhyll til nye vokseplasser skjer hovedsakelig ved hjelp av fugler som spiser de saftige bærene.

BB 12 0244

Fugleskjulet ved Østensjøvannet er et tilretteleggingstitlak som gjør at man får oppleve vannfuglene på nært hold og får god oversikt over vannet, samtidig som fuglene skjermes og slitasje og annen skade begrenses. Her studeres et informasjonsskilt om verneområdet.

KA_120323_0580 / Strix nebulosa / Lappugle

Lappugle er en av våre største ugler, nesten like stor som en hubro men bare halve vekten. Den er gråbrun spraglete, med markerte ansiktstegninger bestående av konsentriske mørke ringer rundt øynene. Lappugle er utbredt i nordlige barskoger fra Finnmark, gjennom Sibir til Nord-Amerika. Arten har nytlig etablert seg som hekkefugl øst i Hedmark. Antallet hekkende par varierer fra år til år, avhengig av smågnagertilgangen. På bildet ser du lappugla som lander på en høyspentmast. Kraftnettet dreper mange fugl hvert år i Norge, både gjennom kollisjoner med ledningene og ved elektrokusjon. Elektrokusjon innebærer at en fugl samtidig kommer i berøring med to strømførende ledninger, eller en strømførende ledning og en jordet del av et elektrisk anlegg med det resultat at fuglen dør av elektrosjokk.

BB_20170521_0049 / Caltha palustris / Bekkeblom

Bekkeblom eller soleiehov (Caltha palustris) er ei fleirårig urt i soleiefamilien. Den er umiskjennelig med tykke, glatte stengler, store og hjerteformede blader og gule blomster. Bekkeblom blomstrer i april til juni. Planten er vanlig på fuktige steder, særlig ved bekker, grøfter og i fuktige enger, opp til 1200 moh i hele Norge. Bekkeblom blir dyrket som prydplante. Hele planten er giftig. Kilde: Store Norske leksikon og Wikipedia

KA_160624_20 / Ursus arctos / Brunbjørn

KA_140719_0640

Et barn tester sommervannet ved Sandø i Færder nasjonalpark.

BB 15 0307 / Phalacrocorax aristotelis / Toppskarv

Nærkontakt med en gruppe toppskarv ved foten av fuglefjellet. Fuglefjell gir fantastiske naturopplevelser.

KA_180616_haematopus / Chaenothecopsis haematopus

Rødfotnål vokser i Norge på ved av bjørk og selje. Lokaliteten i Rendalen er en eldre grandominert skog mens forekomsten i Røros var nokså avvikende, på ved i et innendørs vedlager (Holien & Boquist 2020). Veden hadde kommet fra en eldre bjørkeskog i nærheten. Ellers er arten i Sverige også funnet på ved av gran samt på kjuker mens den i Russland også er funnet på ved av osp. Kilde: www.artsdatabanken.no

BB_20200925_0625

Elva driva kommer fra Dovrefjell og har utløp ca. 150 km lenger vest ved Sunndalsøra. Bildet viser en sidebekk som renner ut i hovedelvas øvre del, like nord for Kongsvold. Øvre del av Driva er verna vassdrag.

KA_160813_2

En informasjonstavle om salamander ved en mye brukt sti i Asker kommune.

KA_131010_4662 / Bos taurus / Storfe

Storfe på beite ved Gjesdal i Rogaland.

BB_20200229_0013 / Gavia adamsii / Gulnebblom

Gulnebblom er verdens største lom, som veier mer enn en grågås og har et tykt "dolkenebb". Denne arktiske fuglen er en norsk ansvarsart siden det antas at vi har mer enn 90 % av europeisk vinterbestand langs våre kyster. Bildet viser en fugl i vinterdrakt. I sommerdrakt har gulnebblom helsvart hode og hals og svart, hvitdroplet rygg.

KA_160816_228 / Stercorarius parasiticus / Tyvjo

Tyvjoen er den vanligste av joene i Norge og hekker langs hele kysten vår, men mer vanlig nordover. I Nord-Norge forekommer den også innover i fjellstrøk. Tyvjoen hekker ofte i tilknytning til sjøfuglkolonier hvor den jager og stjeler byttet fra andre sjøfugler, men enkelte lever også av å ta egg og unger fra andre fuglearter. Hvis tyvjoen blir forstyrret på hekkeplassen vil den ofte spille såret ved å gå på bakken og slå med vingene, eller den prøver å jage inntrengere ved å angripe de fra luften.

KA_07_1_1480

På utsiden av Lofotodden er det et et par forekomster av noen spesielle sandstreder som strekker seg oppover mot fjellet. Hard vind tar tak i skjellsanden og blåser den opp etter fjellsidene. Den vindførte sanden "gjødsler" vegetasjonen i disse områdene slik at en får kalkrik vegetasjon langt opp i fjellene i områder som ellers består av fattige bergarter. Det er observert slike kalkrike områder helt opp i nesten 900 meters høyde. Her er bildet tatt ved Buneset og en ser sanddynene som strekker seg opp i fjellsidene.

KA_170208_pinicola_mm / Cyphelium pinicola / Furusotbeger

Furusotbeger vokser i eldre naturskogspreget, kontinental fjellfuruskog, på tørre, barkløse greiner av levende furu, og på død furu. Den foretrekker meget gamle og grove trær. Den har også blitt funnet på gammel ved av bjørk.

DSC_9446

Frodig gråor-heggeskog med strutseving i bunnen av en leirravine langs Vorma med mye død ved av løv. Dette er en rik og fuktig skogtype viktig for mange artsgrupper.

KA_140613_4091 / Sterna paradisaea / Rødnebbterne

Rødnebbterne er en trekkfugl som hekker på kysten i arktiske og subarktiske strøk av Europa, Asia og Nord Amerika. Den trekker over ekstreme avstander og er antageligvis den fuglen som gjennomfører det lengste trekket da den reiser helt ned til antarktiske farvann. I Norge hekker den langs det meste av norskekysten samt ved ferskvann i innlandet i Nord-Norge og flere steder i sørnorske fjelltrakter. Den er en vanlig hekkefugl langs kysten av Svalbard. Rødnebbterna er en kolonihekker og har reir i en grunn grop på bakken.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
119
120
121
122
123
124
125
126
127
128
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.