Gjenåpnet bekkeløp i parkmiljø med naturlig rensedam, der det er plantet ut naturlig hjemmehørende våtmarksvegetasjon som sverdlilje. Naturlige rensedammer bidrar til å gjøre vannet klarere og renere, ved sedimentering av partikler og plantenes filtrering av av vannet. Bekkelløp og rensedammer regulerer også avrennningen i nedbørsperioder og kan på den måten dempe flom. Samtidig er de estetisk innbydende og kan være viktige for å ivareta og tilbakeføre biologisk mangfold.

Gudbrandsdalen med Lågen ved Otta.

Opfylling av masser kan føre til grunnbrudd og påfølgende skade på inntillliggende natur. Her har grunnbrudd medført omfattende utglidning av masser i et bekkeløp. Elvekanten på den ene siden av bekken er i dette tilfellet hevet med 2 meter.

Bekkeskiferlav vokser hardt tiltrykket horisontale til skrånende steinflater i eller i kanten av bekker, elver og innsjøer. Den er for det meste tørrlagt, men tåler godt å bli oversvømt i ganske lange flomperioder. Arten vokser for det meste på kalkfattig substrat, gjerne i noe soleksponert miljø. Negative påvirkninger er alle typer regulering av vannstand inkludert vannkraftrelatert virksomhet og flomforebygging.

Bekkeskiferlav vokser hardt tiltrykket horisontale til skrånende steinflater i eller i kanten av bekker, elver og innsjøer. Den er for det meste tørrlagt, men tåler godt å bli oversvømt i ganske lange flomperioder. Arten vokser for det meste på kalkfattig substrat, gjerne i noe soleksponert miljø. Negative påvirkninger er alle typer regulering av vannstand inkludert vannkraftrelatert virksomhet og flomforebygging.

Isfugl er en sjelden norsk hekkefugl i isfuglfamilien. Det er en liten og fargerik fugl med langt, spisst nebb og svært kort hale, som livnærer seg ved å stupdykke etter småfisk i vassdrag. Den graver dype reirhull elvebanker. Isfugl er sårbar for foruresning, forstyrrelse og inngrep i elvemiljøer. Her er den fotografert på overvintringsplass.

Isfugl er en sjelden norsk hekkefugl i isfuglfamilien. Det er en liten og fargerik fugl med langt, spisst nebb og svært kort hale, som livnærer seg ved å stupdykke etter småfisk i vassdrag. Den graver dype reirhull elvebanker. Isfugl er sårbar for foruresning, forstyrrelse og inngrep i elvemiljøer. Her er den fotografert på overvintringsplass.

Isfugl er en sjelden norsk hekkefugl i isfuglfamilien. Det er en liten og fargerik fugl med langt, spisst nebb og svært kort hale, som livnærer seg ved å stupdykke etter småfisk i vassdrag. Den graver dype reirhull elvebanker. Isfugl er sårbar for foruresning, forstyrrelse og inngrep i elvemiljøer. Her er den fotografert på overvintringsplass.

Isfugl er en sjelden norsk hekkefugl i isfuglfamilien. Det er en liten og fargerik fugl med langt, spisst nebb og svært kort hale, som livnærer seg ved å stupdykke etter småfisk i vassdrag. Den graver dype reirhull elvebanker. Isfugl er sårbar for foruresning, forstyrrelse og inngrep i elvemiljøer. Her er den fotografert på overvintringsplass.

Kjempebjørnkjeks er en østasiatisk plante som ble innført til Europa allerede på 1800-tallet som park- og hageplante. I flere land i Nord- og Mellom-Europa har arten spredd seg enormt. Hos oss har den spredd seg i sterkt økende grad de siste 30 – 50 årene. For eksempel er det i Osloområdet t.o.m. 2007 registrert minst 700 bestander. De viktigste problemområdene knyttet til bestandene er bl.a. at arten sprer seg lett og danner tette bestander hvor lite lys slipper ned på bakken. Dermed utraderer den opprinnelig hjemmehørende vegetasjon som igjen kan ha dramatiske konsekvenser for det biologiske mangfoldet. Bekjempelse av denne arten i verneområder er derfor meget viktig da verneområdene gjerne har sjeldne arter og vegetasjonssamfunn som en ønsker å ta vare på. Andre problemområder er at den øker erosjonen langs vassdrag, samt at plantesaften er giftig. Plantesaften fører til at huden blir ekstremt lysømfintlig og ved soleksponering kan en få store solforbrenningsskader som i verste fall resulterer i åpne sår hvis en ikke straks vasker plantesaften av. Her er planten fotografert ved Bondivann i Asker.

Et stort antall nedgravde oljetanker i hager og gårdsrom utgjør en risiko for alvorlig forurensning til grunnen og til vassdrag i nærheten. Lekkasjer kan føre til store skader og høye kostnader. Eiere og brukere av disse tankene plikter å forhindre at dette skjer. Fra 2020 er det ikke lenger lov å fyre med fossil olje for privatpersoner. Her er det nylig hevet en rusten oljetank som sprang lekk og som førte til forurensing i Frognerkilen i indre Oslofjord.

Lappfiskand er en ganske sjelden dykkand, som hekker i klare sjøer og stille vassdrag i nordlige taigabeltet. I Norge hekker den bare regelmessig i Øst-Finnmark. Arten sees fåtallig under trekket lenger sør i Norge, på vei til og fra overvintringsområdene i Mellom-Europa. Noen få fugler overvintrer lengst syd i landet. Her en lappfiskand hann.

Isfugl er en sjelden norsk hekkefugl i isfuglfamilien. Det er en liten og fargerik fugl med langt, spisst nebb og svært kort hale, som livnærer seg ved å stupdykke etter småfisk i vassdrag. Den graver dype reirhull elvebanker. Isfugl er sårbar for foruresning, forstyrrelse og inngrep i elvemiljøer. Her er den fotografert på overvintringsplass.

De nedlagte kobbergruvene ved Røros, som står på UNESCOs verdensarvliste, utgjør en alvorlig kilde til forurensning av tungmetaller som kobber, sink, svovel og jern. Tungmetallene fra gruvene ødelegger bl.a. livsgrunnlaget for fisk og annet liv i vassdrag som sokner til gruveområdene. Det er en stor utfordring å gjennomføre tiltak som reduserer forurensningen samtidig som det ikke skader de unike kulturminnene. Samlet transport fra Storwartz gruver var i 2002/2003 anslått til å være 1-2 tonn kobber per år og 3-9 tonn sink per år. Kilde: Miljødirektoratet

Rasdalen er en sidedal til Lærdalen og innerst her ligger denne flotte fossen. Den tilhører et regulert vassdrag.

Knoppsvaner (Cygnus olor) i vårkurtise. Arten har blitt en vanlige hekkefug i næringsrike vann og vassdrag på Øst-landet.

Rasdalen er en sidedal til Lærdalen og innerst her ligger denne flotte fossen. Den tilhører et regulert vassdrag.

Elvesandjeger er en sjelden art som er knyttet til sand og siltflater langs elvebredder i store vassdrag. Det er en art som har gått en del tilbake, mye på grunn av vannkraftutbygging da fravær av naturlige vannstandsfluktuasjoner fremmer gjengroing av leveområder. Inngrep langs vassdragene er også en viktig trussel.

Lappfiskand er en ganske sjelden dykkand, som hekker i klare sjøer og stille vassdrag i nordlige taigabeltet. I Norge hekker den bare regelmessig i Øst-Finnmark. Arten sees fåtallig under trekket lenger sør i Norge, på vei til og fra overvintringsområdene i Mellom-Europa. Noen få fugler overvintrer lengst syd i landet. Her en lappfiskand hann.

Fløtningsanlegget Fettsund lenser er et nasjonalt industrielt kulturminne, som ligger i Glomma like før utløpet i Øyeren. Glomma er norges største vassdrag. Vassdraget er et svært viktig leve- og oppvekstområde for planter og dyr. Den slynger seg som en åre gjennom store deler av Østlandet fra fjell og innland til kyst, der et stort antall verneverdige og svært ulike naturmiljøer er forbundet med hverandre. Det knytter seg store brukerinteresser til Glomma, spesielt drikkevann og jordbruksvanning, kraftproduksjon, reiseliv og friluftsinteresser. Årlig produseres det strøm tilsvarende ca. 10 prosent av Norges samlede vannkraftproduksjon. Glomma påvirkes av avløpsvann, forurensninger og erosjonsmateriale.