Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 1290
BB_20230807_0037
Økte nedbørsmengder på grunn av et endret klima vil forårsake oversvømmelser, særlig i urbane områder med mye harde flater. Bildet viser hvilke problemer som oppstår for trafikken når en vei fyller seg med vann i forbindelse med ekstremnebør i Oslo i august 2023. Slike hendelser skader også ofte infrasruktur og bygninger.
BB_20170831_0085
Cyanobakterier eller blågrønnalger er fotosyntetiske bakterier som opptrer naturlig i ferskvann, saltvann og i jord. Man antar at de er blant de eldste organismer på kloden, og at de derfor har hatt tilstrekkelig tid til å tilpasse seg mange typer vann. Cyanobakterier er ekstra konkurransedyktige i næringsrikt vann og kan fortrenge andre organismer. Under optimale betingelser, slik som her, kan cyanobakteriene utvikle masseforekomst. Vannet får da en grønn, blågrønn, brun eller rød farge. Dette kalles algeoppblomstring. Cyanobakterier kan produsere toksiner (gift- stoffer) og lukt- og smaksstoffer. Kontakt med toksinene kan gi hudirritasjoner og forgiftninger når de opptrer i store konsentrasjoner. Kilde: NIVA, FHI
BB 05 0259
Speilinger av båt i vann en tidlig morgen langs Oslos havnebasseng.
BB 10 0168 / Circus aeruginosus / Sivhauk
Sivhauk er en relativt stor og bredvinget rovfugl med ganske lang hale. Den hekker i store takrør- og dunkjevleskoger ved grunne vann lengst syd i Øst-Norge, på Lista og Jæren. Sivhauk er en utpreget trekkfugl som forlater landet i løpet av september eller eventuelt begynnelsen av oktober og ankommer igjen i april. Arten overvintrer i Afrika. Bildet viser jaktende sivhauk hann over et stort våtmarksområde, med vindmøller i bakgrunnen. I likhet med andre rovfugler og ugler er sannsynligvis også sivhauken sårbar for kollisjon med vindmøller.
BB 15 0355 / Anas platyrhynchos / Stokkand
Cygnus olor / Knoppsvane
Elodea canadensis / Vasspest
Massebestand av vasspest i den næringsrike fuglesjøen Østensjøvannet i Oslo. Vasspest er en nordamerikansk vannplante som har spredd seg ukontrollert i Europa og forårsaket stor skade på det naturlige biologiske mangfoldet. I Norge ble vasspest første gang introdusert i Østensjøvannet i 1925. Her har den med ujevne mellomrom dannet massebestander. Siden har arten spredd seg til mange andre næringsrike vann på Østlandet, i Rogaland og i Trøndelag. Bildet viser en knoppsvanefamilie og stokkender blant vasspest i Østensjøvannet.
KA_130724_2374
Friskt vann nytes fra en liten bekk.
BB_20230807_0019
Økte nedbørsmengder på grunn av et endret klima vil forårsake oversvømmelser, særlig i urbane områder med mye harde flater. Bildet viser hvilke problemer som oppstår for trafikken når en vei fyller seg med vann i forbindelse med ekstremnebør i Oslo i august 2023. Slike hendelser skader også ofte infrasruktur og bygninger.
BB 10 0328
Elvemiljø med eldre edelløvskog gir viktige livsvilkår for mange fuktighetskrevende lav- og mosearter og kravstore insekt og sopparter avhengig av gamle trær. Kalkrik berggrunn, slik som her langs Lysakerelva, bidrar til å øke artsrikdommen ytterligere. Lysakerelva er en del av Oslomarkavassdragene, som er varig verna: https://www.nve.no/vann-og-vassdrag/vassdragsforvaltning/verneplan-for-vassdrag/oslo/006-1-oslomarkvassdragene/
BB_20170831_0070
Cyanobakterier eller blågrønnalger er fotosyntetiske bakterier som opptrer naturlig i ferskvann, saltvann og i jord. Man antar at de er blant de eldste organismer på kloden, og at de derfor har hatt tilstrekkelig tid til å tilpasse seg mange typer vann. Cyanobakterier er ekstra konkurransedyktige i næringsrikt vann og kan fortrenge andre organismer. Under optimale betingelser, slik som her, kan cyanobakteriene utvikle masseforekomst. Vannet får da en grønn, blågrønn, brun eller rød farge. Dette kalles algeoppblomstring. Cyanobakterier kan produsere toksiner (gift- stoffer) og lukt- og smaksstoffer. Kontakt med toksinene kan gi hudirritasjoner og forgiftninger når de opptrer i store konsentrasjoner. Kilde: NIVA, FHI
BB_20230807_0011
Økte nedbørsmengder på grunn av et endret klima vil forårsake oversvømmelser, særlig i urbane områder med mye harde flater. Bildet viser hvilke problemer som oppstår for trafikken når en vei fyller seg med vann i forbindelse med ekstremnebør i Oslo i august 2023. Slike hendelser skader også ofte infrasruktur og bygninger.
KA_130723_2302
Friskt vann nytes rett fra en liten sidebekk i Aurlandsdalen.
BB 15 0359 / Cygnus olor / Knoppsvane
Elodea canadensis / Vasspest
Massebestand av vasspest i den næringsrike fuglesjøen Østensjøvannet i Oslo. Vasspest er en nordamerikansk vannplante som har spredd seg ukontrollert i Europa og forårsaket stor skade på det naturlige biologiske mangfoldet. I Norge ble vasspest første gang introdusert i Østensjøvannet i 1925. Her har den med ujevne mellomrom dannet massebestander. Siden har arten spredd seg til mange andre næringsrike vann på Østlandet, i Rogaland og i Trøndelag. Bildet viser en knoppsvanefamilie blant vasspest i Østensjøvannet.
BB 09 0301 / Gavia stellata / Smålom
Smålompar på næringsfattig vann i fjellbarskog. Smålom er vår vanligste lomart. Den hekker helst i små fisketomme tjern, men er avhengg av fisk som den henter fra nærliggende vann.
KA_150730_475 / Castor fiber / Bever
Den europeiske beveren er den største gnageren på den nordlige halvkule, med en vekt på opptil 40 kg og nesten 1 m lang kropp. Den har et særegent utseende med en flattrykt hale med hornaktige skjell, svømmehud mellom tærne, sterkt utviklede gnagertenner og kraftige klør. Beveren er nattaktiv og knyttet til vann. Beverens næring består av bark, unge grener av forskjellige løvtrær som den feller, samt vannplanter. Dyret er med på skape sitt eget miljø ved å bygge dammer og store beverhytter som de bor i. Beveren forekom tidligere over store deler av Europa og Asia, men gikk kraftig tilbake i Europa pga. Etterstrebelse. De siste hundre år har arten tatt seg opp igjen i Norge og er nå vanlig mange steder på Østlandet.
BB 15 0356 / Cygnus olor / Knoppsvane
Elodea canadensis / Vasspest
Massebestand av vasspest i den næringsrike fuglesjøen Østensjøvannet i Oslo. Vasspest er en nordamerikansk vannplante som har spredd seg ukontrollert i Europa og forårsaket stor skade på det naturlige biologiske mangfoldet. I Norge ble vasspest første gang introdusert i Østensjøvannet i 1925. Her har den med ujevne mellomrom dannet massebestander. Siden har arten spredd seg til mange andre næringsrike vann på Østlandet, i Rogaland og i Trøndelag. Bildet viser en knoppsvanefamilie blant vasspest i Østensjøvannet.
KA_190113_50
Når kulda kommer legger isen seg fint på mange vann. Da kan en få fine dager på skøyteisen. Bildene er fra en fantastisk januardag på Sandungen på Hurumlandet i Asker kommune.
BB 15 0285
Økte nedbørsmengder på grunn av et endret klima vil også føre problemer med oversvømmelser, særlig i urbane områder med harde flater. Bildet viser hvilke problemer som oppstår når en vei fyller seg med vann i forbindelse med kraftig nedbør i Oslo høsten 2015. Når man skal krysse veien er det en risiko for å bli sprutet ned av biler.
KA_130723_2182
Friskt vann nytes rett fra en liten sidebekk i Aurlandsdalen.
BB 07 0164 / Scyliorhinus canicula / Småflekket rødhai
Trachinus draco / Fjesing
Fjesing er en fisk som blir opp til 40 cm. Om sommeren lever den nedgravd i sanden, på grunt vann så bare øynene stikker opp, men vanligvis ikke så grunt at den sjenerer badende. Når det kommer et bytte forbi, stikker den raskt frem og griper med den store munnen. Om vinteren trekker den ned på dypere vann. Fjesingen har en stor spiss pigg på gjellelokket og de to første piggene i forreste ryggfinne har giftkjertler ved rota. Giften fører til en meget intens smerte i stikksåret og enkelte ganger til hevelser og rødhet rundt stikkstedet. Av og til kan man få en generell uvelhetsfølelse som for eksempel kvalme, hodepine og frysninger. Fjesing finnes i Middelhavet og Øst-Atlanteren nord til Trondheimsfjorden. Fjesingen har ingen økonomsik betydning.
KA_150208_92
Detaljer i snø og vann på kysten av Senja.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
22585
bilder i databasen.