Søkeresultat

Antall bilder funnet: 118

_4240378-2 / Orthotomicus longicollis

Barkbillen Orthotomicus longicollis er knyttet til nylig døde, saktevokste, grove furutrær, der arten utvikles mellom barken og veden. I Norge var arten lenge kun kjent fra et 100 år gammelt funn gjort i Kongsberg, og den var i forrige rødlistevurdering oppført som antatt regionalt utdødd (RE). I 2019 ble arten påvist rundt Follsjå i Notodden, der den har en levedyktig bestand. Arten er her funnet i gamle, fleraldrete lavlandsfuruskoger som naturlig skjøttes gjennom skogbrann, og som har mye stående død furuved. Arten trues i første rekke av en pågående flatehogst i det kjente utbredelsesområdet, samt at et treslagsskifte til gran og en bekjemping av skogbrann i området er en trussel mot arten på noe lengre sikt.

_4240161 / Orthotomicus longicollis

KA_100810_4842 / Phedimus spurius / Gravbergknapp

Fremmede arter er e stor trussel for mange av våre verneområder. I Indre Oslofjord er gravbergknapp en av de plantene som er mest aggressiv til å spre seg, og den danner tette tepper der den etablerer seg.

BB 14 0227 / Coronella austriaca / Slettsnok

Slettsnok og vei. Tafikkdød er en alvorlig trussel mot mange amfibier og reptiler. Slettsnok har et karakteristisk mønster med mørke flekker på ryggen, en stor mørk flekk på hodet og en mørk øyestripe. Den er den mest varmekjære av 'ormene' våre, og liker seg best i sørvendte lier. Slettsnoken tar seg spesielt godt frem i bratt terreng og kan også klatre i trær. Slettsnoken biter gjerne, men er ikke giftig. Den er en mini "kvelerslange" med sterk muskulatur som dreper byttet sitt ved kveling.

SR0_7339 / Cerastium tomentosum / Filtarve

Også nedbygging kan være en trussel for bratte kalkberg, her ses et hus som er bygget på hylle i bergveggen i Brevik sentrum. Rundt huset er det også etablert seg flere fremmede arter (hagerømlinger) bl.a. filtarve.

BB_20230818_0002 / Fagus sylvatica / Bøk

Hogst av store og gamle edelløvtrær er en stor trussel mot biologisk mangfold, siden nange sjeldne, truede og spesialiserte arter har slike trær som livsmiljø. Bildet viser en meget stor bøk som er hogd.

KA_100810_4843 / Phedimus spurius / Gravbergknapp

BB_20230818_0005 / Fagus sylvatica / Bøk

KA_120807_maritima_anterior / Cicindela maritima / Elvesandjeger

Elvesandjeger er en sjelden art som er knyttet til sand og siltflater langs elvebredder i store vassdrag. Det er en art som har gått en del tilbake, mye på grunn av vannkraftutbygging da fravær av naturlige vannstandsfluktuasjoner fremmer gjengroing av leveområder. Inngrep langs vassdragene er også en viktig trussel.

KA_110830_3055

Granplantefelt på Vestlandet. Gran er et fremmed treslag på Vestlandet da treslaget ikke har etablert seg her på naturlig vis. Istedet har skogbruket gjennom mange år drevet med systematisk skogplanting av gran. Skogplantingen er en trussel mot det biologiske mangfoldet da de naturlige og ofte rike løvskogene og kystlyngheiene forsvinner på bekostning av granplantefelt.

KA_140612_3903 / Ursus maritimus / Isbjørn

Spor etter isbjørn på isflakene i Raudfjorden på Svalbard. Minkende havis er en trussel mot isbjørnbestanden.

BB 10 0057

Alna meandrerer over lengde strekninger der det er lite fall. På sidene av hovedløpet finnes flomdammer og små gjengroende deler av gamle elveløp (kroksjøer). Man kan ane en flomdam i det flate partiet på motsatt side av elva. Dette er biologisk rike miljøer som er viktige for en lang rekke arter av vannplaner, ferskvannsinsekter og våtmarksfugl. Flere av artene som er knyttet til slike miljøer er i dag truet av at miljøene blir ødelagt og gror igjen. Spredning av fremmede plantearter er også en alvorlig trussel. Derfor bekjempes flere invaderende plantearter langs Alna.

BB 14 0228 / Coronella austriaca / Slettsnok

BB 07 0155

Hogd hul eik i tunmiljø. Hogst av gamle edelløvtrær er en alvorlig trussel mot biologisk mangfold. Gamle hule eiker blandt de viktigste trærne å bevare for å ta vare på biologisk mangfold, da et stort antall arter er knyttet til slike trær.

BB_20220603_0159 / Cicindela maritima / Elvesandjeger

Elvesandjeger er en sjelden art som er knyttet til sand og siltflater langs elvebredder i store vassdrag. Det er en art som har gått tilbake, mye på grunn av vannkraftutbygging, siden fravær av naturlige vannstandsfluktuasjoner fremmer gjengroing av leveområder. Inngrep langs vassdragene er også en viktig trussel.