Søkeresultat

Antall bilder funnet: 487

BB 11 0117 / Vulpes lagopus / Fjellrev

Fjellreven var rundt århundreskiftet ganske vanlig i den norske fjellheimen, men på grunn av jakt er den nå et av våre mest utrydningstruede pattedyr. i 1930 ble fjellreven totalfredet, men bestanden har ikke klart å ta seg opp igjen. På fastlandsnorge har den nå bare restbestander i enkelte høyfjellsområder fra Hardangervidda i sør til Finnmark i nord. Bildet viser tre fjellrevhvalper som leker, en lys "hvitrev" og en mørk "blårev".

KA_160623_14 / Corvus corax / Ravn

To ravner sitter i toppen av et dødt tre.

KA_101011_6355

Nordre Øyeren naturreservat er Nordens største innlandsdelta. De tre elvene Glomma, Leira, og Nitelva renner inn i Nordre deler av Øyeren og danner et unikt deltaområde som har status som Ramsarområde på grunn av sin betydning for trekkfugler. Øyeren er også Norges mest artsrike innsjø med tanke på fisk hvor trolig 25 ulike arter lever. Det samme gjelder vannplanter hvor Øyeren er en av de mest artsrike innsjøene i Nord-Europa når det gjelder vannbotanikk. Minst 325 sump- og vannplanter er registrert. Området ble vernet som Nordre Øyeren naturreservat 5. desember 1975 og ble utvidet med Sørumneset naturreservat 2.oktober 1992. Reservatene omfatter total et areal på ca. 63,7 km2, og de ligger i Enebakk, Fet, Rælingen og Skedsmo kommuner. Bildet viser Fautøya, en øy hvor det er gjort tiltak for å bedre forholdene for bl.a. åkerrikse.

BB_20201020_0046 / Capreolus capreolus / Rådyr

Bildet viser rådyr som beiter hageplanter, noe som frustrerer mange hageeiere. Rådyr eller europeisk rådyr (Capreolus capreolus) er det minste av hjortedyrene i Skandinavia og veier 18-36 kg. Sommerstid er pelsen rødbrun mens vinterpelsen er mer gråbrun. Rådyrkillingen har lyse prikker i behåringen over ryggen. Råbukken har et kort, enkelt gevir med opptil tre tagger per horn, som felles årlig. Rådyret er utbredt over store deler av Europa og Lilleasia, og finnes i nesten hele Norge.

BB 12 0352 / Bombus pascuorum / åkerhumle <br /> Thymus pulegioides / Bakketimian

BB 12 0352 / Bombus pascuorum / åkerhumle
Thymus pulegioides / Bakketimian

Åkerhumle som sanker nektar på bakketimian. Bakketimian er en verdifull næringsplante for humler. Åkerhumle er en av våre aller vanligste humler og finnes nesten overalt, men er ikke vanlig i fjellet. Det er en hardfør art som kan være aktiv både i overskyet vær og langt utover høsten. Arten opptrer med tre ulike underarter i Norge, og den den typiske formen er brunoransje med et bredt svart bånd på bakkroppen. Kilde: Artsdatabanken.

BB 12 0349 / Bombus pascuorum / åkerhumle <br /> Silene vulgaris / Engsmelle <br /> Trifolium pratense / Rødkløver

BB 12 0349 / Bombus pascuorum / åkerhumle
Silene vulgaris / Engsmelle
Trifolium pratense / Rødkløver

Blomstereng med åkerhumle, som sitter på rødkløver. Rødkløver er en verdifull næringsplante for humler. Åkerhumle er en av våre aller vanligste humler og finnes nesten overalt, men er ikke vanlig i fjellet. Det er en hardfør art som kan være aktiv både i overskyet vær og langt utover høsten. Arten opptrer med tre ulike underarter i Norge, og den den typiske formen er brunoransje med et bredt svart bånd på bakkroppen. Kilde: Artsdatabanken.

BB 12 0314 / Apis mellifera / Honningbie

Honningbier som svermer på et hult tre. Honningbier kan opptre i store mengder og på den måten effektivt konkurrere med homler og andre pollinerende insekter. Honningbien er en viktig pollinator av mange jordbruksvekster i Norge, og pollinerer også endel ville blomster. Underarten Apis mellifera mellifera er naturlig hjemmehørende i Vest-Europa og har trolig hatt en vid utbredelse før den ble domestisert. Det er sannsynlig at den også hadde naturlige populasjoner i klimatisk gunstige områder i Sør-Norge i varmere perioder etter siste istid. I Norge begynte vi å domestisere arten på 1700-tallet. Alle honningbier i Norge kommer derfor fra domestiserte bestander, selv om svermer også i dag kan etablere seg i naturen for kortere perioder. Kilde: Artsdatabanken.

KA_160817_25 / Larus fuscus / Sildemåke <br /> Larus fuscus fuscus

KA_160817_25 / Larus fuscus / Sildemåke
Larus fuscus fuscus

Voksen sildemåke kjennetegnes av svart til gråsvart rygg og vingeoverside, orrange bein og hvit underside. Fuglen er vesentlig mindre, slankere og med spinklere nebb enn den til forveksling like svartbakken, som har vesentlig mer hvitt på vingespissene og som har rosa bein. Sildemåke er vanlig langs mesteparten av norskekysten og litt inn i landet. De nordnorske sildemåkene har siden ca. 1980 gått kraftig tilbake i antall, mens arten har økt i antall i syd. Sildemåka er overveiende en trekkfugl, som hovedsaklig overvintrer i Syd-Europa og Nord-Afrika. Likevel er det en av de første trekkfuglene som kommer om våren. Nordlig sildemåke som vises på bildet er en av tre underarter av sildemåke i Norge. Den har svart overside som er like mørk som vingespissene, mens den sørnorske underarten har en noe lysere overside enn de svarte vingespissene. Den hekker fra Sør-Trøndelag og nordover.

BB_20240630_0014 / Bombus pascuorum / åkerhumle <br /> Lonicera periclymenum / Vivendel

BB_20240630_0014 / Bombus pascuorum / åkerhumle
Lonicera periclymenum / Vivendel

Vivendel er en busk og klatreplante med motsatte elliptiske blad, som slynger seg langs bakken og opp i busker og trær. Den har tette samlinger av ganske store, gulhvite blomster som dufter sterkt på kvelds- og nattetid for å lokke til seg nattsvermere og andre pollinatorer. Vivendel lever i løvskog, kratt, knauser og berg og er utbredt fra i kyststrøkene fra Oslofjorden til Nordmøre. Bildet viser også en åkerhumle som flyr fra bloms til blomst for å samle nektar fra planten. Åkerhumle er en av våre aller vanligste humler og finnes nesten overalt, men er ikke vanlig i fjellet. Det er en hardfør art som kan være aktiv både i overskyet vær og langt utover høsten. Arten opptrer med tre ulike underarter i Norge. Bildet viser den sørlige underarten, med lysegule hår i ansiktet, en delvis hvithåret underside og omfattende gråhvit behåring mellom bakkroppen og mellomkroppen. Kilde: Artsdatabanken.

BB 07 0184 / Turdus philomelos / Måltrost

Måltrost er den nest minste av trostene våre. Den har gråbrun overside, brunflekket underside og er uten rødvingetrostens rustrøde flekk under vingene. Fuglen er vanlig i skog over hele landet. Hannen har en musikalsk og variert sang som den oftest fremfører høyt i et tre. Måltrost er en trekkfugl, som normalt overvintrer i Spania og Portugal.

BB 05 0200 / Quercus robur / Sommereik

Sommereik (Quercus robur) utvikler stor og flotte kroner hvis de får stå i åpent kulturlandskap. Her tre med friskt løv om våren.

BB_20170221_0050 / Glaucidium passerinum / Spurveugle

Spurveugle er vår minste ugle. Den er mest aktiv i skumringen og kan ofte sees i toppen av et tre der den speider etter bytte. Føden består stort sett av smågnagere og småfugl. Du finner den for det meste i lavereliggende bar- og blandingsskog hvor den ruger i gamle hakkespetthull.

KA_120713_4685

På Asmaløy i Hvaler kommune finnes våre tre siste lokaliteter med honningblom. For å ta vare på orkideen blir det gjennomført skjøtsel på lokalitetene for å sikre fortsatt eksistens. Her er det Statens naturoppsyn som slår høyvokst mjødurt i et forsøk på å redusere forekomsten av mjødurt rundt den ene av forekomstene med honningblom.

BB 09 0037 / Strix uralensis / Slagugle

Slagugla er en av våre største ugler. Slagugle er en utpreget taigafugl, som i Norge bare hekker lengst øst i landet. Fuglen er imidelertid relativt vanlig i deler av Sverige, Finland og nordlige deler av Russland. Her en ungfugl som nylig har flydd ut av reiret, som typisk er i høystubbe, ett hult tre eller i en uglekasse.

KA_100206_0372 / Pica pica / Skjære

En skjære som tar en mellomlanding i toppen av et tørt tre.

BB_20200409_0368 / Capreolus capreolus / Rådyr

Biltev viser et portrett av en rådyrbukk med stort gevir, der basten nyolig er feid av. Rådyr eller europeisk rådyr (Capreolus capreolus) er det minste av hjortedyrene i Skandinavia og veier 18-36 kg. Sommerstid er pelsen rødbrun mens vinterpelsen er mer gråbrun. Rådyrkillingen har lyse prikker i behåringen over ryggen. Råbukken har et kort, enkelt gevir med opptil tre tagger per horn, som felles årlig. Rådyret er utbredt over store deler av Europa og Lilleasia, og finnes i nesten hele Norge.

BB_20250308_0004 / Capreolus capreolus / Rådyr

Bildet viser råbukk og rågeit som har søkt skjul i furuskogen. Rådyr eller europeisk rådyr (Capreolus capreolus) er det minste av hjortedyrene i Skandinavia og veier 18-36 kg. Sommerstid er pelsen rødbrun mens vinterpelsen er mer gråbrun. Rådyrkillingen har lyse prikker i behåringen over ryggen. Råbukken har et kort, enkelt gevir med opptil tre tagger per horn, som felles årlig. Rådyret er utbredt over store deler av Europa og Lilleasia, og finnes i nesten hele Norge.

BB_20160830_0104 / Falco subbuteo / Lerkefalk

Lerkefalk er en uvanlig hekkefugl i Norge. Den hekker helst i jordbruksområder med innslag av sjøer og barskog. Lerkefalk livnærer seg av småfugl og store insekter. Bildet viser en ung lerkefalk som speider fra et tre.

KA_160817_148 / Haliaeetus albicilla / Havørn

EN havørn som sitter i toppen av et tre. Havørn lever stort sett av fisk og sjøfugl, men tar gjerne åtsler også. Havørna er vår største rovfugl og kan ha et vingespenn på opptil 2,65 meter. Etter et lavmål i bestanden på 1970-tallet på ca 400 par har bestanden tatt seg opp igjen og talte i 2000 ca 1900-2000 par. Havørna ble fredet i 1968.

bb111

Gammel og storvokst bærlyngfuruskog er et verdifullt miljø for enkelte spesialiserte sopp-, mose- og insektarter. Gjermund Andersen i Naturvernforbundet holder rundt et spesielt stort og gammelt tre.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.