Hagemark med store og gamle edelløvtrær er viktige miljøer for mange truede arter. Bildet viser en eldgammel lind som tidligere har vært styvet. Beiting, rydding og hogst av uvalgte trær har bidratt til å utforme dette spesielle skogmiljøet.

Gammel brannpåvirket naturskog i lavlandet med mange gamle trær og spredt med død ved av kelo-kvalitet.

Furustokkjuke går på levende gamle furutrær. Fruktlegme kan stå i flere tiår og kan være begrogg av lav og mose. Arten er en god signalart på skoger med stor tetthet av gamle trær. Arten kan skape hulheter i gamle furutrær og er dermed en viktig nøkkelart for bl.a. hulrugere.

Hul eik i bymiljø, der hulheten er fyllt med sement. Når hullet tettes mister det sin funksjon for alle insektene og soppene som er avhengig av hule trær. Hule/store eiker i kulturlandskapet er innenfor definisjonen for den utvalgte naturtypen hul eik.

Bildet viser en larve av eremitt som har vært avlet opp i bøtter med askemold. Planen er å sette ut individer på nye lokaliteter i et forsøk på å øke overlevelsesmuligheten til den sjeldne billen som kun har ett kjent levested i Norge. Prosjektet ledes av NINA og er på oppdrag fra Miljødirektoratet via Fylkesmannen. Eremitten er en stor, brun bille på 24-30 millimeter som er sterkt knyttet til hule trær. Den trives i soleksponerte, hule trær hvor larven lever i den råtne veden. Den sjeldne billen trives best i tilknytning til trær som er minst 150-200 år gamle, en naturtype som har vært dårlig ivaretatt både i Norge og andre europeiske land. Levende eksemplarer var inntil 2008 ikke tatt i Norge de siste 100 år. Kitinrester er imidlertid funnet flere ganger på 1900-tallet, men disse kan være flere 10år gamle. Sommeren 2008 ble det funnet en populasjon i Tønsberg som lever i gamle asketrær. Dette blir Europas nordligste funnsted. De mest levedyktige bestandene av denne sårbare arten finnes trolig i midtre Sverige. Undersøkelser i Sverige viser at Eremitten er helt avhengig av at det finnes en viss tetthet av gamle, hule eiker, som er minst 150–200 år gamle. Eremitten omfattes av fredningsvedtak i Bernkonvensjonen og blir ansett som truet i hele sitt utbredelsområde.

Biolog undersøker barken på en grov og tidligere styvet ask i kulturlandskapet. Slike trær er viktige bl.a. for en rekke rødlistede lavarter.

Oksetungesopp er en sopp som skaper kraftig brunråte på eik. Du finner den helst på ordentlig gamle eiketrær både i kulturlandskapet og i skogen. Den vokser ofte langt nede på basis av levende trær eller døde trær. Her vokser den på en eik med hulrom som er fylt med sement.

Storfe gjør en svært god jobb med å holde det gamle kulturlandskapet åpent. Det gir en rik flora og fauna og gir de gamle trærne gode livsvilkår. Her en havnehage med gamle trær, bl.a. eik.

Store gamle trær utgjør svært verdifulle kvaliteter for et bomiljø. Samtidig er ofte et stort antall arter knyttet til gamle og hule trær, bl.a. er det endel truede arter av inseker, sopp, moser og lav som lever i hule eiker. Her ser vi Oslos største eik, som er hul.

Gammel skyggefull granskog med svært gamle trær er voksested for mange krevende gammelskogsarter. Miljøene på bildet huser bl.a. den svært sjeldne taigabendellav som er knyttet til døde grener nederst på svært gamle grantrær.

Bildet viser parkmiljø med spisslønn og andre trær i høsttåke. Spisslønn er det eneste viltvoksende lønnetreet i Norge. Spisslønn er et edelløvtre, som trives best i kalkrik jord og på steder med varmt klima. Treslaget har derfor sin 4hovedutbredelse i Sør-Norge, nord til Trøndelag. Blomstringen foregår på bar kvist om våren. Arten kjennetegnes av sine store fliktete blader, med stor fargevariasjon om høsten. Bladene skifter da farge fra grønn, til gul, oransje eller rød.

Furustokkjuke går på levende gamle furutrær. Fruktlegme kan stå i flere tiår og kan være begrogg av lav og mose. Arten er en god signalart på skoger med stor tetthet av gamle trær. Arten kan skape hulheter i gamle furutrær og er dermed en viktig nøkkelart for bl.a. hulrugere.

Tidligere lauvet/styvet lind av enormt format. Slike hule/gamle trær er viktig for en rekke arter.

Eremitten er en stor, brun bille på 24-30 millimeter som er sterkt knyttet til hule trær. Den trives i soleksponerte, hule trær hvor larven lever i den råtne veden. Den sjeldne billen trives best i tilknytning til trær som er minst 150-200 år gamle, en naturtype som har vært dårlig ivaretatt både i Norge og andre europeiske land. Levende eksemplarer var inntil 2008 ikke tatt i Norge de siste 100 år. Kitinrester er imidlertid funnet flere ganger på 1900-tallet, men disse kan være flere 10år gamle. Sommeren 2008 ble det funnet en populasjon i Tønsberg som lever i gamle asketrær. Dette blir Europas nordligste funnsted. De mest levedyktige bestandene av denne sårbare arten finnes trolig i midtre Sverige. Undersøkelser i Sverige viser at Eremitten er helt avhengig av at det finnes en viss tetthet av gamle, hule eiker, som er minst 150–200 år gamle. Eremitten omfattes av fredningsvedtak i Bernkonvensjonen og blir ansett som truet i hele sitt utbredelsområde.

Biolog som studerer en forekomst av buktmessinglav, som er en svært sjelden skorpelav som lever på barken av gamle løvtrær i bymiljøer. Nord-Europas største bestand av arten er i Porsgrunn og Skien by. Siden arten først og fremst synes å leve i tilknytning til byer, trues den av fjerning av gamle trær og luftforurensing.

Buktmessinglav er en svært sjelden skorpelav som lever på barken av gamle løvtrær i bymiljøer. Nord-Europas største bestand av arten er i Porsgrunn og Skien by. Siden arten først og fremst synes å leve i tilknytning til byer, trues den av fjerning av gamle trær og luftforurensing. Her fra allétrær av alm i Skien sentrum.

Høyereliggende furunaturskog i måneskinn sent på høsten etter første snøfall. Her ses trær i alle aldre, inkl. gamle trær og død ved.

Buktmessinglav er en svært sjelden skorpelav som lever på barken av gamle løvtrær i bymiljøer. Nord-Europas største bestand av arten er i Porsgrunn og Skien by. Siden arten først og fremst synes å leve i tilknytning til byer, trues den av fjerning av gamle trær og luftforurensing. Her fra allétrær av lind i Skien sentrum, arten skimtes som orange flekker på barken.

Gammel skyggefull granskog med svært gamle trær er voksested for mange krevende gammelskogsarter. Miljøene på bildet huser bl.a. den svært sjeldne taigabendellav som er knyttet til døde grener nederst på svært gamle grantrær.

For opprettholdelse av en grønn by er det nødvendig at eldre trær og deres rotsoner sikres i forbindelse med anleggsarbeider. Oppsetting av anleggsgjorde i god avstand fra trestammer er derfor et viktig tiltak.