Søkeresultat

Antall bilder funnet: 3427

KA_110630_1925 / Quercus robur / Sommereik

Mollestadeika er Norges tredje største eik målt i tykkelse og omkrets. Eika er hul, men den vokser fremdeles. Omkretsen på eika 50 cm over bakken er 10,5 meter og hullet i eika har en diameter på ca 130 cm. Slike gamle og grove eiker har mange sjeldne og kravfulle arter med bl.a. insekter, lav, mose og sopp knyttet til seg.

KA_170506_26 / Anemone nemorosa / Hvitveis

Vårstemningen er på topp når hvitveisen blomster på skogbunnen tidlig i mai.

BB 12 0032 / Quercus robur / Sommereik

Gammel, åpen og beitepreget eikeskog ned hul eik i tilknytning til kulturlandskapet på Røer. Dette er en av Europas nordligste eikeskoger. Skogen inngår som en del av et nasjonalt viktig kulturlandskap med et svært rikt biologisk mangfold, bl.a. knyttet til gamle og hule eiker.

BB 05 0352 / Primula veris / Marianøkleblom

Marianøkleblom (Primula veris) er en typisk kulturlandskapsplante, som har gått kraftig tilbake som følge av opphør av skjøtsel og gjengroing av enger og hagemarker. Den er også sårbar for kunstgjødsel. Her vokser planten i et nylig restaurert område.

SR0_4273 / Swida sanguinea / Villkornell

Villkornell har hatt en betydelig tilbakegang som forventes å fortsette. I Norge er villkornell begrenset til Sør-Østlandet og mest til Oslofjordområdet. Den er knyttet til edellauvskog i den klimatisk mest gunstige delen av landet. Mye av tilbakegangen skyldes nedbygging av forekomster i Oslo- og Grenlands-områdene.

BB 12 0255 / Leucanthemum vulgare / Prestekrage <br /> Parnassius apollo / Apollosommerfugl

BB 12 0255 / Leucanthemum vulgare / Prestekrage
Parnassius apollo / Apollosommerfugl

Apollosommerfuglen er en av våre største og mest iøynefallende sommerfugler. Vingene er hvite med svarte flekker, og bakvingen har to karakteristiske røde øyeflekker med hvit kjerne og svart kant. Ytterkanten av framvingen er delvis gjennomsiktig. Undersiden ligner oversiden men har flere røde tegninger, spesielt ved roten av bakvingen. Den var tidligere utbredt over store deler av Sør- og Østlandet, men mellom 1920 og 1970 forsvant arten helt fra kystområdene og de østlige delene av innlandet. Den holder fortsatt stand i fjellet og de store dalstrøkene på Østlandet, hvor den flyr i stupbratte, sørvendte fjellsider med forekomster av larvens vertsplanter, rosenrot og smørbukk. Kilde: Artsdatabanken. Her sitter apollosommerfuglen på prestekrage.

KA_180520_3 / Vinca minor / Gravmyrt

Gravmyrt er en fremmed plante som på grunn av sin evne til å formere seg med jordstengler kan danne tette matter. Der den får fotfeste vil få andre planter overleve i undervegetasjonen.

_5196926 / Primula veris / Marianøkleblom

På de sandige vollene rundt Fredriksvern verft er det utviklet seg urterike enger som er viktige for pollinerende insekter og blomster, med sin varme og kystnære beliggenhet. Bl.a. med rike forekomster av marianøkleblom.

BB 06 0078 / Ranunculus glacialis / Issoleie

Issoleie er den høyestgående blomsterplante i Norge, til 2370 m o.h. på Galdhøpiggen der dette bildet er tatt. I slikt ekstremt klima greier ingen andre planter seg. Klimaendringer truer imidlertid arten.

_7041172 / Phyteuma spicatum / Vadderot <br /> Phyteuma spicatum spicatum / Skogvadderot

_7041172 / Phyteuma spicatum / Vadderot
Phyteuma spicatum spicatum / Skogvadderot

Vadderot/skogvadderot er knyttet til høgstaudeskog med bjørk eller gran, eller blandingsskog. Den finnes også i enger som på bildet, noe som kan tyde på en viss tilknytning til kulturbetinget vegetasjon. Arten er begrenset til et ca. 1000 km² stort fjellskogområde i nordre og nordvestre deler av Telemark

BB 08 0180 / Solidago virgaurea / Gullris <br /> Trifolium pratense / Rødkløver

BB 08 0180 / Solidago virgaurea / Gullris
Trifolium pratense / Rødkløver

Bildet viser en gammel lafta og verneverdig tømmerbygning fargerik blomstereng dominert av gillris og rødkløver og med bl.a. fuglevikke, hvitkløver, harerug og ryllik. Dette er karaktistiske miljøer i det gamle kulturlandskapet.

BB_20170716_0072 / Logfia minima / Gaffelullurt

Gaffelullurt er en ettårig planteart i kurvplantefamilien. Hele planten er gråhåret og som regel gaffelgrenet. Kurvene er små, og gulbrune øverst. Planten blir 5–15 centimeter høy. Gaffelullurt er en eurasiatisk planteart, som i Norge bare har noen ytterst få gjenværende forekomser langs kysten mellom Krisiansand i Agder og Hvaler i Østfold.. Kilder: Store Norske Leksikon, Artsdatabanken/Artsobservasjoner.

_5196900 / Primula veris / Marianøkleblom

SIR_5613 / Crepis praemorsa / Enghaukeskjegg

Enghaukeskjegg er en sjelden kulturmarksart knyttet til tradisjonelle slåtteenger, beiteenger og beitet skog. Arten har en forholdsvis vid utbredelse på Østlandet, men er i tilbakegang grunnet opphørt tradisjonell hevd.

BB 09 0140 / Syringa vulgaris / Syrin

Syrin er en vakker hageplante når den blomstrer. Den er imidlertid problematisk når den plantes i nærhten av verdifulle engmiljøer. Den har evne til å bre seg utover ved rotskudd og på den måten danne store og tette forekomster. Siden arten har blitt plantet i tilknytning til gammel kulturmark kan den enkelte slike steder ta over den opprinnelige engvegetasjonen som var der. På øyene i indre Oslofjorden har syrin i stor grad erstattet verdifull engvegetasjon.

P5126355 / Sclerophora farinacea / Blådoggnål <br /> Ulmus glabra / Alm

P5126355 / Sclerophora farinacea / Blådoggnål
Ulmus glabra / Alm

Blådoggnål er en knappenålslav som gjerne vokser på gamle edelløvtrær. Bildet er fra en grovbarket styvet alm.

DSC_9871 / Ranunculus glacialis / Issoleie

Issoleie er den høyestgående blomsterplante i Norge, til 2370 m o.h. på Galdhøpiggen. Oppvarmet klima kan i fremtiden true denne arten.

SIG_2050 / Potentilla tabernaemontani / Vårmure

Vårmure vokser i tette tepper på tørre steder langs kysten, oftest på baserik grunn. Her fra åpen grunnlendt kalkmark.

BB 09 0141 / Solidago canadensis / Kanadagullris

Kanadagullris er en karplante som opprinnelig kommer fra Nord Amerika. Planten spres effektivt med vinden, noe som gjør at den har et stort spredningspotensialet. Arten danner ofte tette forkoekomster som skygger for andre arter, samtidig som den skiller ut veksthemmende stoffer fra rota. Disse faktorene øker plantens konkurranseevne ved at den hindrer andre planter å vokse der. Resultatet blir at kanadagullris danner monokulturer, og påvirker biomangfoldet negativt. Kanadagullris blir bekjempet med slått og rydding av planterester for å hindre frøsetting. Kilde: www.sabima.no

BB 12 0106 / Pulsatilla vernalis / Mogop

Mogop er en ca. 10 cm høy klokkeformet og hårete flerårig plante i samme slekt som kubjelle. Planten er først opprett og senere nikkende. Blomsten er hvit inni og fiolett på utsiden. Den trives best på tørre steder i fjellet, men kan også vokse på furumoer med sandholdig jord og kalkfuruskog. Mogop spirer og blomstrer like etter snøsmeltingen om våren og forsommeren. De forventes nedgang i artens populasjonsstørrelse som følge av at klimaendringer medfører heving av skoggrenser og annen forflytting av vegetasjonsbelter som fortrenger planten. Bildet viser en blomstrende mogop.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
45
46
47
48
49
50
51
52
53
54
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.