Søkeresultat

Antall bilder funnet: 3427

BB_20191208_0451 / Pinicola enucleator / Konglebit <br /> Sorbus aucuparia / Rogn

BB_20191208_0451 / Pinicola enucleator / Konglebit
Sorbus aucuparia / Rogn

Konglebit er vår største fink. Det er en utpreget taigaart, knyttet til det nordlige barskogsbeltet fra Øst-Finmark og østover. Noen få par hekker i høyereliggende barskoger i Hedmark og Oppland. Arten lever først og fremst i eldre barskoger, men kan enkelte høster opptre invasjonsartet og trekker da sørover og mot tettbebyggelse. Der livnærer den seg av bær av rogn og asaler. Bildet viser en voksen hann som spiser bær av rogn.

BB 15 0205 / Aconitum lycoctonum / Torhjelm <br /> Bombus wurflenii / Tyvhumle

BB 15 0205 / Aconitum lycoctonum / Torhjelm
Bombus wurflenii / Tyvhumle

Tyvhumle som henter nektar ved å bite hull i kronrøret på tyrihjelm. Tyvhumle finnes over store deler av landet nord til Tromsø, og er mest vanlig i fjellskogen. Med sine kraftige kjever er det typisk at den "stjeler" nektar fra dype blomster ved å bite hull i kronrøret, slik at den ikke bidrar til pollinering. Arten har lang og rufsete pels som er matt, svart på mellomkroppen og fremst på bakkroppen i sterkt kontrast mot den rødaktige bakstussen.

SR0_2668 / Pulsatilla vulgaris / Stor kubjelle

Stor kubjelle finnes i Sverige, er i Norge innført etter 1800, ikke dokumentert med reproduserende populasjon.

BB_20221218_0019 / Quercus robur / Sommereik

Trær er oftest det viktigste innslaget av natur i tettbebyggelsen, og mange steder det eneste. Trær demper trafikkstøy og renser lufta. De er nær der vi bor, gir oss en grønn opplevelse og en helsemessig gevinst, uten at man må dra langt av gårde. De er bolig og bidrar til mat for utallige arter av fugler, insekter og andre arter i naturen. Store og gamle trær er spesielt verdifulle. Bildet viser en stor bygning, gamle trær og skyggen av flere gamle trær. To av disse trærne er omfattet av forskriften for utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven. Alle disse store trærne er verdifulle for biologisk mangfold. Det er derfor viktig at man ivaretar disse, og deres ofte omfattende rotsystem, når man skal gjennomføre bygningstiltak.

BB 12 0406 / Dracocephalum ruyschiana / Dragehode <br /> Syringa vulgaris / Syrin

BB 12 0406 / Dracocephalum ruyschiana / Dragehode
Syringa vulgaris / Syrin

Dragehode som er i ferd med å bli skygget ut av syrin. Syrin er problematisk når den er plantet i nærhten av verdifulle engmiljøer og områder med åpen grunnlendt kalkmark og strandberg. Den har evne til å bre seg utover med rotskudd og på den måten danne store og tette forekomster som erstatter den naturlige vegetasjonen. På øyene i indre Oslofjord, som her på Nakholmen, har syrin i betydelig grad erstattet opprinnelig og verdifull vegetasjon på grunnlendt kalkmark og strandberg.

BB 09 0269 / Fragaria vesca / Markjordbær

Modne markjordbær som bærer bud om fullsommer. Markjordbær er en vanlig flerårig plante i rosefamilien, som er utbredt over store deler av Norge. Den er 10-25 cm høy, har flikete, tredelte blader, hvite blomster og dyprøde, små jordbær med søt smak. Bærene er egentlig små steinfrukter og ikke bær i botanisk forstand. Tradisjonelt plukkes markjordbær ved å tre dem på strå, noe som trolig er bakgrunnen for det engelske navnet strawberries. Markjordbær vokser i ulike typer kulturmark og langs veikanter. Den trives spesielt godt i lite gjødselspåvirket biologisk verdifull kulturmark.

BB_20160619_0350 / Scabiosa columbaria / Bakkeknapp

Bakkeknapp i knopp. Bakkeknapp er en flerårig urt i kardeborrefamilien. Stilken har motsatte blad, som vanligvis en til to ganger parfliket og smale. Den blomstrer fra juli til august med violette blomster som sitter samlet i korg, der de ytre blomstene er betydelig større enn de innerste. Bakkeknapp er en attraktiv plante for pollinatorer. Bakkeknapp er knyttet til tørre, kalkrike bakker. Arten er kjent fra noen få lokaliteter i Oslofjorden og Hvaler, med bare et fåtall individer. Arten vurderes under noe tvil som naturlig hjemmehørende i Norge. Kildre: Artsdatabanken.

SIG_6218 / Drymocallis rupestris / Hvitmure

Hvitmure finnes i Norge bare noen få steder innerst i Oslofjorden. Der den vokser på strandenger, strandberg og kalkrike enger. Her er den fotografert nord i Italia.

BB_20191208_0428 / Pinicola enucleator / Konglebit <br /> Sorbus aucuparia / Rogn

BB_20191208_0428 / Pinicola enucleator / Konglebit
Sorbus aucuparia / Rogn

BB_20190120_0043 / Quercus robur / Sommereik

Gammel, hul eik i kulturlandskapet rundt Røer gård på Nesodden. Dette er trolig den groveste eika på Nesodden. Treet inngår som en del av et nasjonalt viktig kulturlandskap med et svært rikt biologisk mangfold, bl.a. knyttet til de mange hule og gamle eiker. I dette treet lever flere rødlistede insektsarter.

BB_20180311_0028 / Quercus robur / Sommereik <br /> Strix aluco / Kattugle

BB_20180311_0028 / Quercus robur / Sommereik
Strix aluco / Kattugle

Mange fuglearter finner gode hekkemuligheter i gamle og hule eiker - her en katteugle. Kattugle er en mellomstor, kompakt og bredvinget ugle. Den hekker relativt vanlig i lavlandet og dalstrøka nord til Trondheimsfjorden. Ugla lever både i skogområder, kulturlandskap med skogholt, større parkområder og hager med mye trær.

BB 09 0187 / Sorbus aucuparia / Rogn <br /> Turdus pilaris / Gråtrost

BB 09 0187 / Sorbus aucuparia / Rogn
Turdus pilaris / Gråtrost

Rogn er en viktig matkilde for mange fugler om høsten og vinteren. Mengden rognebær varierer mye mellom ulike år. I år med mye rognebær venter mange gråtroster med å trekke sydover.

BB_20181021_0202 / Bombycilla garrulus / Sidensvans <br /> Malus ×domestica / Eple

BB_20181021_0202 / Bombycilla garrulus / Sidensvans
Malus ×domestica / Eple

Sidensvans som spiser eple Sidensvans er en trekkfugl som overvintrer i Midt- og Sør-Norge, men hekker i barskogene i Nord-Skandinavia og nord i Russland.

BB_20240630_0018 / Bombus pascuorum / åkerhumle <br /> Lonicera periclymenum / Vivendel

BB_20240630_0018 / Bombus pascuorum / åkerhumle
Lonicera periclymenum / Vivendel

Vivendel er en busk og klatreplante med motsatte elliptiske blad, som slynger seg langs bakken og opp i busker og trær. Den har tette samlinger av ganske store, gulhvite blomster som dufter sterkt på kvelds- og nattetid for å lokke til seg nattsvermere og andre pollinatorer. Vivendel lever i løvskog, kratt, knauser og berg og er utbredt fra i kyststrøkene fra Oslofjorden til Nordmøre. Bildet viser også en åkerhumle som flyr fra bloms til blomst for å samle nektar fra planten. Åkerhumle er en av våre aller vanligste humler og finnes nesten overalt, men er ikke vanlig i fjellet. Det er en hardfør art som kan være aktiv både i overskyet vær og langt utover høsten. Arten opptrer med tre ulike underarter i Norge. Bildet viser den sørlige underarten, med lysegule hår i ansiktet, en delvis hvithåret underside og omfattende gråhvit behåring mellom bakkroppen og mellomkroppen. Kilde: Artsdatabanken.

SIR_0943 / Silene nutans / Nikkesmelle

Nikkesmelle er knyttet til tradisjonelt utnyttete tørre, baserike beitebakker og er gått tilbake i kulturlandskapet på grunn av omlegging i bruksmåter. Her står den på åpen grunnlendt kalkmark i Grenland.

BB_20191110_1569 / Pinicola enucleator / Konglebit <br /> Sorbus aucuparia / Rogn

BB_20191110_1569 / Pinicola enucleator / Konglebit
Sorbus aucuparia / Rogn

BB 10 0344 / Pyrrhula pyrrhula / Dompap <br /> Sorbus aucuparia / Rogn

BB 10 0344 / Pyrrhula pyrrhula / Dompap
Sorbus aucuparia / Rogn

Dompap er en ganske stor og kompakt bygd fink. Den er vanlig i skog over store deler av landet, og er hovedsakelig standfugl. Her en hann med karakteristisk rød kropp, som spiser rognebær. Rognebær er en vikitg næringskilde for dompap og mange andre fugler.

BB 12 0279 / Quercus robur / Sommereik

Mollestadeika er Norges tredje største eik målt i tykkelse og omkrets. Eika er hul, men den vokser fremdeles. Omkretsen på eika 50 cm over bakken er 10,5 meter og hullet i eika har en diameter på ca 130 cm. Slike gamle og grove eiker har mange sjeldne og kravfulle arter med bl.a. insekter, lav, mose og sopp knyttet til seg.

SR0_3495 / Leucanthemum vulgare / Prestekrage

Åpen grunnlendt kalkmark kan være rik på blomsterplanter.

BB 12 0261 / Knautia arvensis / Rødknapp <br /> Parnassius apollo / Apollosommerfugl

BB 12 0261 / Knautia arvensis / Rødknapp
Parnassius apollo / Apollosommerfugl

Apollosommerfuglen er en av våre største og mest iøynefallende sommerfugler. Vingene er hvite med svarte flekker, og bakvingen har to karakteristiske røde øyeflekker med hvit kjerne og svart kant. Ytterkanten av framvingen er delvis gjennomsiktig. Undersiden ligner oversiden men har flere røde tegninger, spesielt ved roten av bakvingen. Den var tidligere utbredt over store deler av Sør- og Østlandet, men mellom 1920 og 1970 forsvant arten helt fra kystområdene og de østlige delene av innlandet. Den holder fortsatt stand i fjellet og de store dalstrøkene på Østlandet, hvor den flyr i stupbratte, sørvendte fjellsider med forekomster av larvens vertsplanter, rosenrot og smørbukk. Kilde: Artsdatabanken. Her sitter apollosommerfuglen på rødknapp, en av de foretrunke næringsplantene.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.