Søkeresultat

Antall bilder funnet: 3427

BB 12 0429 / Quercus petraea / Vintereik

Blader av vintereik i motlys. Sommer- og vintereik er svært like treslag. Artene kan skilles på bladenes utseende, bla. ved at vintereik har vesentlig lengre stilk og at alle hovednervene ender i bladlappene. Hos sommereik ender noen av hovednervene i buktene mellom lappene. Navnet vintereik kommer av at bladene pleier å sitte på kvistene om vinteren. Treslaget er mindre hardfør enn sommereik. Den er vanlig i kyststrøk nord til Sogn og Fjordane.

BB_20170528_0038 / Barbarea vulgaris / Vinterkarse

Bildet viser et landskap der naturmiljøet er sterkt påvirket av inngrep. Gravearbeider og masseforflytning har resultert i etablerting av en stort og tett forekomst av den svatelistede planten vinterkarse (forgrunn), den trafikkerte mototveien er en barriære for viltet og flatehogst har endret livsmiljø for arter som lever i gammel skog (bakgrunn). Vinterkarse er blitt en del av vårfloraen på tørre bakker, i veiskråninger, berg og skrenter og på skrotemark, der den kan dominere helt, og hvor den fortrenger både vanlige og mer sårbare arter. Vinterkarse er en fremmed art som i løpet av vel 300 år har funnet innpass i store deler av landet. Den er fremdeles i spredning. Kilde: Artsdatabanken.

BB_20170630_0888 / Lupinus nootkatensis / Sandlupin

Bildet viser en store bestander med sandpupin i kanten av et hyttefelt i fjellbjørkeskogen. Sandlupin er en fremmed flerårig ca. 0,5 m høy staude som danner klynger med korte, krypende jordstengler. Den kan danne store bestander som fortrenge hjemlige arter. Tilstedeværelsen av sandlupin fører til endret næringsstatus, jordstruktur og derigjennom endret artssammensetning siden platen har nitrogenfikserende knoller på røttene. Sandlupin kommer fra nordvestlige Nord-Amerika. Arten ble innsådd for å binde skråningene langs den nyanlagte Jærbanen på slutten av 1800-tallet og synes å ha blitt brukt langs jernbanen mange steder. Den er hardfør og har stort potensial for spredning i alle litt kjøligere deler av Norge. Kilde: Artsdatabanken.

BB 09 0162 / Symphoricarpos albus / Snøbær

Utbygging helt inntil bekker, våtmarksområder og andre verdifulle naturområder forringer ofte områdenes biologiske kvaliteter direkte eller direkte. Drenering, hogst eller spredning av hageplanter er eksepler på forhold som gjerne i tilknytning til slike miljøer. Her er det plantet snøbær, som står i fare for å spre seg ut i naturområdene og konkurere ut opprinnelig vegetasjon.

SIR_5898 / Vinca minor / Gravmyrt

Gravmyrt er en innført hageplante som på grunn av sin evne til å formere seg med jordstengler kan danne tette matter også ute i naturen. Der den får fotfeste vil få andre planter overleve i undervegetasjonen.

BB 05 0221 / Avenula pratensis / Enghavre <br /> Dracocephalum ruyschiana / Dragehode <br /> Galium boreale / Hvitmaure <br /> Geranium sanguineum / Blodstorkenebb

BB 05 0221 / Avenula pratensis / Enghavre
Dracocephalum ruyschiana / Dragehode
Galium boreale / Hvitmaure
Geranium sanguineum / Blodstorkenebb

Artsrik kalktørreng med en rekke kravstore arter som bl.a. blodstorkenebb (Geranium sanguineum) og dragehode (Dracocephalum ruyschiana).

BB_20160525_0138 / Acer pseudoplatanus / Platanlønn

Blader av en platanlønn i en skog. Det er plantet mye platanlønn i Norge. Spesielt i parker og byer har det vært populært med lønnetrær som vokser raskt. Platanlønn har siden spredt seg ut i naturen og kan erstatte stedegen skogvegetasjon.

BB_20160703_0033-2 / Betula pubescens / Bjørk <br /> Phoenicurus phoenicurus / Rødstjert

BB_20160703_0033-2 / Betula pubescens / Bjørk
Phoenicurus phoenicurus / Rødstjert

Rødstjert er en liten trostefugl med rødbrun stjert, som den stadig vipper opp og ned. Hannen er fargerik, med svart strupe og ansikt, hvit panne, askegrå rygg og rødorrange bryst. Hunnen er nokså ensfarget gråbrun. Sangen er meget melodisk. Den hekker i hull i trær, hulrom på bakken og fuglekasser i ulike skogstyper over hele landet. Rødstjert er en trekkfugl, som overvintrer i Afrika. Bildet viser en rødstjert hann.

KA_110901_7341 / Quercus robur / Sommereik

Mjølkeika i Berge landskapsvernområde er uoffisielt målt til 10,85 meter i brysthøyde. Det gjør eika til en av norges største eiker.

BB_20180702_0368 / Knautia arvensis / Rødknapp <br /> Zygaena viciae / Liten bloddråpesvermer

BB_20180702_0368 / Knautia arvensis / Rødknapp
Zygaena viciae / Liten bloddråpesvermer

Liten bloddråpesvermer lever på enger. Arten har gått sterlt tilbake på grunn av engene gror igjen, gjødsles for grasproduksjon eller bygges ned. Liten blodddråpesverker har erteplanter som vertsorganisme. Her en liten bloddråpesvermer på en rødknapp. Rødknapp er en viktig næringsplante for mange insektarter.

KA_150513_36 / Tilia cordata / Lind

Lind er ett av edelløvtrærne våre og trives best i sørvendte varme lier og urer. Lind kan bli svært gammel. Bildet viser lindestammer som strekker seg opp mot himmelen og lyset.

P8140083 / Corylus avellana / Hassel

Øst for Øytangen på Jomfruland er det store arealer med beitepåvirket hasselkratt og hassel-eikeskog. Hassel dominerer, med et begrenset øvre tresjikt av spesielt eik og ask. Mange av hasselkjerrene er grove, med vid basis og mye død ved.

KA_220816_61 / Mertensia maritima / østersurt

Østersurt er en krypende plante som har vært å finne langs store deler av kysten vår, men den har siden 1960 tallet forsvunnet fra mange av de sørlige områdene. Tilbakegangen skyldes mest sannsynlig temeraturøkninger på grunn av klimaendringene. Den trives på sand- og grusstrand og i tangvoller.

BB 10 0213 / Garrulus glandarius / Nøtteskrike <br /> Quercus robur / Sommereik

BB 10 0213 / Garrulus glandarius / Nøtteskrike
Quercus robur / Sommereik

Nøtteskrike er en vanlig standfugl som holder til i ulike typer skog. Den er en alteter, men er spesielt glad i eikenøtter. Bildet er tatt på foringsplass.

KA_170506_15 / Anemone nemorosa / Hvitveis

Vårstemningen er på topp når hvitveisen blomster på skogbunnen tidlig i mai.

BB_20160701_0140 / Empetrum nigrum / Krekling <br /> Epirrita autumnata / Fjellbjørkemåler

BB_20160701_0140 / Empetrum nigrum / Krekling
Epirrita autumnata / Fjellbjørkemåler

Fjellbjørkemåler er en vanlig sommerfugl i fjellbjørkeskog over hele landet. Omkring hvert 10 år opptrer store utbrudd av fjellbjørkemåler, ofte 2-3 år på rad. Larvene livnærer seg først og fremst av blader av bjørk og ulike lyngarter. De bladspisende sommerfugllarvene kan bli så mange at de ribber bjørk og andre løvtrær fullstendig for blader. Dette fører ofte til at mange trær dør. Sommerfuglene både er viktig matkilde for fugler og andre dyr og bidrar til dannelse av død ved som mange organismer i sin tur er avhengige av. Dette er den naturlige måten fjellbjørkeskogen fornyer seg på og en av de viktigste økologiske prosessene i overgangen mellom skog og fjell. Fjellbjørkemåler er derfor en nøkkelart for fjellbjørkeskogen. Bildet viser larver av fjellbjørkemålere på krekling.

BB_20160712_0245 / Inula salicina / Krattalant <br /> Scabiosa columbaria / Bakkeknapp

BB_20160712_0245 / Inula salicina / Krattalant
Scabiosa columbaria / Bakkeknapp

Åpen grunnlendt kalkmark med frodig vegetasjon av blant annet krattalant og bakkeknapp. Krattalant er en kalkkrevende kurvplante med gule blomster. Den vokser vanligvis i artsike og kalkrike enger og knauser i lavlandet i Sørøst-Norge. Bakkeknapp er en flerårig urt i kardeborrefamilien. Stilken har motsatte blad, som vanligvis en til to ganger parfliket og smale. Den blomstrer fra juli til august med violette blomster som sitter samlet i korg, der de ytre blomstene er betydelig større enn de innerste. Bakkeknapp er en attraktiv plante for pollinatorer. Bakkeknapp er knyttet til tørre, kalkrike bakker. Arten er kjent fra noen få lokaliteter i Oslofjorden og Hvaler, med bare et fåtall individer. Arten vurderes under noe tvil som naturlig hjemmehørende i Norge. Kildre: Artsdatabanken.

BB_20170626_0047 / Lupinus nootkatensis / Sandlupin

Bildet viser sandlupin som har etablert seg langs autorvernet på en motorvei. Sandlupin er en fremmed flerårig ca. 0,5 m høy staude som danner klynger med korte, krypende jordstengler. Den kan danne store bestander som fortrenge hjemlige arter. Tilstedeværelsen av sandlupin fører til endret næringsstatus, jordstruktur og derigjennom endret artssammensetning siden platen har nitrogenfikserende knoller på røttene. Sandlupin kommer fra nordvestlige Nord-Amerika. Arten ble innsådd for å binde skråningene langs den nyanlagte Jærbanen på slutten av 1800-tallet og synes å ha blitt brukt langs jernbanen mange steder. Den er hardfør og har stort potensial for spredning i alle litt kjøligere deler av Norge. Kilde: Artsdatabanken.

BB_20160712_0278 / Thymus serpyllum serpyllum / Smaltimian

Åpen grunnlendt kalkmark langs strandsonen ved Oslofjorden med smaltimian i forgrunnen og annen artsrik kalkvegetasjon med bl.a. blodstorkenebb, bakkeknapp og kantkonvall i bakgrunnen. Smaltimian er en av to underarter av småtimian som forekommer i Norge, der den andre er Tanatimian. Smaltimian er vidt utbredt i Europa, men i Norge er det bare gjort noen få funn i Sør-Norge.

_7061320 / Hypochaeris maculata / Flekkgrisøre

Urterik slåtteng er en artsrik naturtype i tilbakegang. Den er truet både av intensiv drift og gjengroing. Denne er i god hevd og får tilskudd til skjøtsel fra Statsforvalteren.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
59
60
61
62
63
64
65
66
67
68
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.