Littoralbasseng og svaberg formet av isens gang under siste istid. Et barn som utforsker dammen, som kan inneholde viktge livsmiljøer for arter som tåler salt- eller brakkvann. Området er både en del av skjærgårdsparken med sikrede friluftsområder i Aust-Agder og inngår i Raet nasjonalpark.

Del av blåskjellbanke som blottlegges ved fjære sjø. Blåskjell er en musling som kan bli opptil 10-15 cm lange og består av to skjell som lukkes og åpnes ved hjelp av to lukkemuskler. Blåskjell finnes fra Middelhavet i sør, til Barentshavet i nord. Muslingen er svært utbredt langs norskekysten. De lever i klynger og fester seg til steiner, fjell og annet underlag ved hjelp av en byssustråd. Blåskjell er en viktig næringskilde for flere dyr, bl.a. sjøstjerner og dykkender. Blåskjell blir brukt både til menneskemat og til agn. I Norge foregår det dyrking av blåskjell spesielt i fjorder på Vestlandet og til en viss grad på Sørlandet.

Særegen kyst med lite vegetasjon, blankskurte svaberg og dammer som er formet av isens gang under siste istid. Området er både en del av skjærgårdsparken med sikrede friluftsområder i Aust-Agder og inngår i Raet nasjonalpark.

Mange steder blir det gjort avtaler med grunneiere som sikrer at allmenheten får tilgang til strandarealene langs kysten vår. Bildet viser en kyststi fra et strekke på Snarøya som er holdt åpent for ferdsel.

Strandsonen i de indre deler av Oslofjorden er mange steder utilgjengelig på grunn av gjerder, strandhus og ulike privatiseringstiltak. Bildet er fra et parti på Nes i Asker.

Strandsonen i de indre deler av Oslofjorden er mange steder utilgjengelig på grunn av gjerder, strandhus og ulike privatiseringstiltak. Bildet er fra et parti på Nes i Asker.

Det er en variert og opplevelsesrik skjærgård langs yre kyst i Aust-Agder. Bildet viser et sund med blankskurte svaberg, formet av isens gang under siste istid. Området er både en del av skjærgårdsparken med sikrede friluftsområder i Aust-Agder og inngår i Raet nasjonalpark.

Det er en variert og opplevelsesrik skjærgård langs yre kyst i Aust-Agder. Bildet viser et sund med blankskurte svaberg, formet av isens gang under siste istid. Lyngør fyr i bakgrunnen. Området er både en del av skjærgårdsparken med sikrede friluftsområder i Aust-Agder og inngår i Raet nasjonalpark.

Allemannsretten gir oss en unik rett til å ferdes hvor vi vil i norsk utmark. Ulike tiltak for å privatisere strender har vært en gjenganger mange steder, men her har kommunen skiltet om at gjennomgang på den private stranden er tillatt. Stedet er på Snarøya i Bærum.

Allemannsretten gir oss en unik rett til å ferdes hvor vi vil i norsk utmark. Ulike tiltak for å privatisere strender har vært en gjenganger mange steder, men her har kommunen skiltet om at gjennomgang på den private stranden er tillatt. Stedet er på Snarøya i Bærum.

Strandsonen i de indre deler av Oslofjorden er mange steder utilgjengelig på grunn av gjerder, strandhus og ulike privatiseringstiltak. Bildet er fra et parti på Nes i Asker.

Særegen kyst med sparsom vegetasjon, littoralbasseng, smådammer og svaberg, som er formet av isens gang under siste istid. Området er både en del av skjærgårdsparken med sikrede friluftsområder i Aust-Agder og inngår i Raet nasjonalpark.

Strandsone i indre Oslofjord som er sterkt påvirket av fremmede planter og ulike naturinngrep, som utfylling av masser, småbåthavn, bygninger, parkeringsplass og gang-/sykkelvei. Strandkarse og den fremmede arten rynkerose dominerer her. Strandkarse finnes naturlig i deler av Sørøst-Europa og Vest-Asia og har vært regnet som innført i Norge. Størstedelen av norsk forekomst skyldes mest trolig spontan innspredning med havstrømmer fra Sverige og Danmark heller enn spredning fra innførsel. Fra 1980-tallet har antall forekomster økt sterkt, og i dag finnes arten i tildels store mengder i strandsonen fra Østfold til Aust-Agder. Strandkarse fortrenger andre, til dels sårbare og truede arter i grusstrand-, strandeng- og tangvollsamfunn. Arten kan påvirke egenskapene til jordsmonnet og ”forbedre” jorda til sin egen fordel. Den ser ut til å ha en konkurransemessig fordel fordi den har evne til å ta opp og gjøre mer nitrogen tilgjengelig enn det vegetasjonen den erstatter greier. Rynkerose er opprinnelig fra Øst-Asia, men ble på 1800-tallet innført til Europa. I Norge er den i dag vanlig i kyst og fjordstrøk i Sør- og Midt-Norge nord til Lofoten. Rynkerose er lite kravstor til levested og og er bl.a. salttolerant. Langs strender kan den derfor danne tette bestander og utkonkurrere annen vegetasjon. Kilde: Artsdatabanken.

Strandsone i indre Oslofjord som er sterkt påvirket av fremmede planter og ulike naturinngrep, som utfylling av masser, småbåthavn, bygninger, parkeringsplass og gang-/sykkelvei. Strandkarse og den fremmede arten rynkerose dominerer her. Strandkarse finnes naturlig i deler av Sørøst-Europa og Vest-Asia og har vært regnet som innført i Norge. Størstedelen av norsk forekomst skyldes mest trolig spontan innspredning med havstrømmer fra Sverige og Danmark heller enn spredning fra innførsel. Fra 1980-tallet har antall forekomster økt sterkt, og i dag finnes arten i tildels store mengder i strandsonen fra Østfold til Aust-Agder. Strandkarse fortrenger andre, til dels sårbare og truede arter i grusstrand-, strandeng- og tangvollsamfunn. Arten kan påvirke egenskapene til jordsmonnet og ”forbedre” jorda til sin egen fordel. Den ser ut til å ha en konkurransemessig fordel fordi den har evne til å ta opp og gjøre mer nitrogen tilgjengelig enn det vegetasjonen den erstatter greier. Rynkerose er opprinnelig fra Øst-Asia, men ble på 1800-tallet innført til Europa. I Norge er den i dag vanlig i kyst og fjordstrøk i Sør- og Midt-Norge nord til Lofoten. Rynkerose er lite kravstor til levested og og er bl.a. salttolerant. Langs strender kan den derfor danne tette bestander og utkonkurrere annen vegetasjon. Kilde: Artsdatabanken.

Strandsone i indre Oslofjord som er sterkt påvirket av fremmede planter og ulike naturinngrep, som utfylling av masser, småbåthavn, bygninger, parkeringsplass og gang-/sykkelvei. Strandkarse og den fremmede arten rynkerose dominerer her. Strandkarse finnes naturlig i deler av Sørøst-Europa og Vest-Asia og har vært regnet som innført i Norge. Størstedelen av norsk forekomst skyldes mest trolig spontan innspredning med havstrømmer fra Sverige og Danmark heller enn spredning fra innførsel. Fra 1980-tallet har antall forekomster økt sterkt, og i dag finnes arten i tildels store mengder i strandsonen fra Østfold til Aust-Agder. Strandkarse fortrenger andre, til dels sårbare og truede arter i grusstrand-, strandeng- og tangvollsamfunn. Arten kan påvirke egenskapene til jordsmonnet og ”forbedre” jorda til sin egen fordel. Den ser ut til å ha en konkurransemessig fordel fordi den har evne til å ta opp og gjøre mer nitrogen tilgjengelig enn det vegetasjonen den erstatter greier. Rynkerose er opprinnelig fra Øst-Asia, men ble på 1800-tallet innført til Europa. I Norge er den i dag vanlig i kyst og fjordstrøk i Sør- og Midt-Norge nord til Lofoten. Rynkerose er lite kravstor til levested og og er bl.a. salttolerant. Langs strender kan den derfor danne tette bestander og utkonkurrere annen vegetasjon. Kilde: Artsdatabanken.

Næringsrik grunn innsjø med ender og gjess, samt bred strandsone med våtmarksvegetasjon og trær i høstfarger. Slike våtmarker har ofte et stort biologisk mangfold, med et rikt fugleliv og rødlistearter i ulike organismegrupper.

Restaurering av meandrerende bekkeløp, med terskler og dammer, som tidligere er lagt i rør. Et slikt tiltak bidrar til å rense forurenset vann, gjenskape verdifulle våtmarksmiljøer og gi nye naturopplevelser. Her plantes ut ønsket våtmarksvegetasjon, med den sjeldne planten stautstarr / rankstarr, som har gått kraftig tilbake på grunn av grøfting, utfylling, endret vannstand og oppdyrking av kantsoner. Planten vokser på rikmyr og rike strandsone langs ferskvann i lavereliggende strøk av Øst-Norge.

Erosjon av strandsone langs næringsrik innsjø, sannsynligvis som følge av slitasje, fluktuerende vannstand og rotvelt fra stor bjørk. Erosjon kan medføre tap av verdifull våtmark, slik som her ved Østensjøvannet.