Søkeresultat

Antall bilder funnet: 3291

KA_140731_1186

To barn på tur på Juvflye ved Juvasshytta.

BB 13 0529 / Melitaea cinxia / Prikkrutevinge

Prikkrutevinge er en middels stor gulbrun sommerfugl i familien nymfevinger, som har brunt nettmønster på oversiden. Markante tegninger på bakvingens underside skiller arten fra øvrige rutevinger, mens fem svarte flekker på bakvingens overside bare er felles med blåknapprutevinge. Prikkrutevinge lever på tørrenger og tørrbakker, gjerne på sandholdog jord nær sjøen. Larven lever på aksveronika eller smalkjempe. Arten har en interessant bestandsstruktur, bestående av nesten isolerte småbestander som ikke er stabile over tid og som gjør arten sårbar for miljøendringer. Studiene av prikkrutevingen har fått betydning for forståelsen av bestandsdynamikk og bevaring av sjeldne arter. Prikkrutevinge fantes frem til ca. 1900 i hele Oslofjorden og sør til Tvedestrand, men har gått kraftig tilbake og lever i dag trolig kun på øya Rauer i ytre Oslofjord. Arten har også hatt kraftig tilbakegang i Sverige og Danmark, noe som gjør sommerfuglen enda mer utsatt i Norge.

BB_20170630_0889 / Lupinus nootkatensis / Sandlupin

Bildet viser en store bestander med sandpupin i kanten av et hyttefelt i fjellbjørkeskogen. Sandlupin er en fremmed flerårig ca. 0,5 m høy staude som danner klynger med korte, krypende jordstengler. Den kan danne store bestander som fortrenge hjemlige arter. Tilstedeværelsen av sandlupin fører til endret næringsstatus, jordstruktur og derigjennom endret artssammensetning siden platen har nitrogenfikserende knoller på røttene. Sandlupin kommer fra nordvestlige Nord-Amerika. Arten ble innsådd for å binde skråningene langs den nyanlagte Jærbanen på slutten av 1800-tallet og synes å ha blitt brukt langs jernbanen mange steder. Den er hardfør og har stort potensial for spredning i alle litt kjøligere deler av Norge. Kilde: Artsdatabanken.

KA_160731_42 / Crassostrea gigas / Stillehavsøsters

Stillehavsøsters kommer opprinnelig fra Asia, men er spredd til andre deler av verden for å dyrkes. Dette er en art som forandrer habitatet den etablerer seg i. Den finnes ofte helt oppe i fjærebeltet og tåler tørrlegging på fjære sjø. Den danner tette bestander og kan skape skjellbanker eller rev som endrer miljøet.

BB 12 0254 / Knautia arvensis / Rødknapp <br /> Parnassius apollo / Apollosommerfugl

BB 12 0254 / Knautia arvensis / Rødknapp
Parnassius apollo / Apollosommerfugl

Apollosommerfuglen er en av våre største og mest iøynefallende sommerfugler. Vingene er hvite med svarte flekker, og bakvingen har to karakteristiske røde øyeflekker med hvit kjerne og svart kant. Ytterkanten av framvingen er delvis gjennomsiktig. Undersiden ligner oversiden men har flere røde tegninger, spesielt ved roten av bakvingen. Den var tidligere utbredt over store deler av Sør- og Østlandet, men mellom 1920 og 1970 forsvant arten helt fra kystområdene og de østlige delene av innlandet. Den holder fortsatt stand i fjellet og de store dalstrøkene på Østlandet, hvor den flyr i stupbratte, sørvendte fjellsider med forekomster av larvens vertsplanter, rosenrot og smørbukk. Kilde: Artsdatabanken. Her sitter apollosommerfuglen på rødknapp, en av de foretrunke næringsplantene.

BB_20240619_0002-2 / Knautia arvensis / Rødknapp

Landvik forskningstasjon med felt for utendørs produksjon og naturgras- og blomsterengfrø for revegetering i ulike regioner av landet. I bildet vises rader med blomstrende rødknapp.

KA_05_1_4334

En liten rast i blomsterenga. Dette bildet er fra oppstigningen til Besseggen fra Gjendesheim.

KA_100903_5802

Under siste halvdel av 1900-tallet var det mange beite- og slåttemarker som ble plantet til med gran. Økt fokus på det gamle kulturlandskapet har heldigvis resultert i at en del av disse er forsøkt restaurert tilbake. Bildet viser ravinerygger i Lågendalen ved Langerudenga som er hogd for å få tilbake de gamle naturbeitene i ravinelandskapet.

KA_110625_4304 / Oenanthe oenanthe / Steinskvett

Steinskvetten trives best i åpent og steinete terreng i hele landet, men er mest vanlig i fjellet. Steinskvetten trekker til tropisk Afrika. Bildet viser en steinskvett hann på et skilt.

BB 05 0248 / Acer platanoides / Spisslønn <br /> Tilia cordata / Lind

BB 05 0248 / Acer platanoides / Spisslønn
Tilia cordata / Lind

Gammel alè dominert av lind (Tilia cordata) og lønn (Acer platanoides). Slike miljøer er viktige for en lang rekke sjeldne og truede arter av insekter, sopp, lav og moser. De gamle trærne kan også være viktige hekkemiljøer for fugl og flaggermus.

KA_130724_2341

Utsikt ned til Flom i Aurlandsfjorden. En populær turistdestinasjon for blant annet cruisebåter.

BB 15 0419 / Picea abies / Gran <br /> Usnea longissima / Huldrestry

BB 15 0419 / Picea abies / Gran
Usnea longissima / Huldrestry

Skogvernforkjemper Gjermund Andersen ser opp på et tre som er dekt av den truede laven huldrestry innenfor det store skogreservatet Katnosa-Spålen i Nordmaka, som han kjempet for vern av i flere tiår. Området ble vernet i 1995 og utvidet i 2014. Huldrestry er knyttet til gamle og fuktige granskoger i østvedte åssider og bekkekløfter, og har mange forekomster i Katnosa-Spålen. Området innehar store arealer verneverdig naturskog med mange truede arter og preges av villmark.

BB 13 0402 / Bombus hortorum / Hagehumle <br /> Centaurea jacea / Engknoppurt

BB 13 0402 / Bombus hortorum / Hagehumle
Centaurea jacea / Engknoppurt

Hagehumle som sanker nektar på engknoppurt. Engknoppurt er en verdifull næringsplante for humler. Hagehumle er en vanlig art over det meste av landet. Den finnes der det er rikelig med blomster med lange kronrør, som den henter nektar og pollen fra. Den er karakteristisk med sitt svært lange ansikt og lange tunge, noe som skiller den fra lynghumle som har samme gule og svarte fargemønster med hvit bakstuss. Arten er ofte melanistisk og kan da minne om slåttehumle. Kilde: Artsdatabanken.

BB_20160712_0205 / Scabiosa columbaria / Bakkeknapp

Bakkeknapp i blomst. Bakkeknapp er en flerårig urt i kardeborrefamilien. Stilken har motsatte blad, som vanligvis en til to ganger parfliket og smale. Den blomstrer fra juli til august med violette blomster som sitter samlet i korg, der de ytre blomstene er betydelig større enn de innerste. Bakkeknapp er en attraktiv plante for pollinatorer. Bakkeknapp er knyttet til tørre, kalkrike bakker. Arten er kjent fra noen få lokaliteter i Oslofjorden og Hvaler, med bare et fåtall individer. Arten vurderes under noe tvil som naturlig hjemmehørende i Norge. Kildre: Artsdatabanken.

SIG_2876-2

Finse stasjon er den høyestliggende stasjonen på Bergensbanen (1222,2 moh). Mange starter sykkelturen langs Rallarvegen på Finse.

KA_07_1_1160 / Salmo trutta / ørret

Når vær og forhold klaffer kan fisket i Jotunheimen by på mye og fin fisk. Her er det stor glede for barn og voksne med nyfanget ørret.

KA_06_1_1188

Et bad i Litlverivatnet i Rago nasjonalpark kan være en forfriskende opplevelse.

BB_20170630_0888 / Lupinus nootkatensis / Sandlupin

BB_20170630_0863 / Lupinus nootkatensis / Sandlupin

Bildet viser en gruppe med sandpupin ved et hyttefelt. Sandlupin er en fremmed flerårig ca. 0,5 m høy staude som danner klynger med korte, krypende jordstengler. Den kan danne store bestander som fortrenge hjemlige arter. Tilstedeværelsen av sandlupin fører til endret næringsstatus, jordstruktur og derigjennom endret artssammensetning siden platen har nitrogenfikserende knoller på røttene. Sandlupin kommer fra nordvestlige Nord-Amerika. Arten ble innsådd for å binde skråningene langs den nyanlagte Jærbanen på slutten av 1800-tallet og synes å ha blitt brukt langs jernbanen mange steder. Den er hardfør og har stort potensial for spredning i alle litt kjøligere deler av Norge. Kilde: Artsdatabanken.

KA_120617_2844 / Platanthera montana / Grov nattfiol

Slåttemark er en naturtype som det har blitt mye mindre av de siste tiårene. Slåttemark på ugjødsla og rik mark er svært artsrike og viktig å vare på. Bildet viser engene rundt Solli i Asker hvor det bl.a. er mye grov nattfiol. Kontinuerlig slått er nødvendig for å opprettholde denne floraen. Grov nattfiol er knytta til beite- og slåtteenger, samt lysåpen skog, for det meste på baserik grunn. På bildet vises også mye blåfjær, smalkjempe og gulaks.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
54
55
56
57
58
59
60
61
62
63
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.