Søkeresultat

Antall bilder funnet: 137

BB 12 0258 / Knautia arvensis / Rødknapp <br /> Parnassius apollo / Apollosommerfugl

BB 12 0258 / Knautia arvensis / Rødknapp
Parnassius apollo / Apollosommerfugl

Apollosommerfuglen er en av våre største og mest iøynefallende sommerfugler. Vingene er hvite med svarte flekker, og bakvingen har to karakteristiske røde øyeflekker med hvit kjerne og svart kant. Ytterkanten av framvingen er delvis gjennomsiktig. Undersiden ligner oversiden men har flere røde tegninger, spesielt ved roten av bakvingen. Den var tidligere utbredt over store deler av Sør- og Østlandet, men mellom 1920 og 1970 forsvant arten helt fra kystområdene og de østlige delene av innlandet. Den holder fortsatt stand i fjellet og de store dalstrøkene på Østlandet, hvor den flyr i stupbratte, sørvendte fjellsider med forekomster av larvens vertsplanter, rosenrot og smørbukk. Kilde: Artsdatabanken. Her sitter apollosommerfuglen på rødknapp, en av de foretrunke næringsplantene, i en ganske artsrik veikant.

BB 15 0242 / Bombus pratorum / Markhumle <br /> Knautia arvensis / Rødknapp

BB 15 0242 / Bombus pratorum / Markhumle
Knautia arvensis / Rødknapp

Markhumle som søker nektar på rødknapp. Rødknapp er en attraktiv næringsplante for humler og andre insekter. Markhumle er svært vanlig i hele landet, også i skogsmark. Den er tidlig ute og er ofte blant de første humlene som får fram arbeidere i mai. Den er karakteristisk og umiskjennelig med sitt tydelige gule kragebånd og sin rødoransje bakstuss. Kilde Artsdatabanken.

BB_20210829_0231 / Bombus quadricolor / Lundgjøkhumle <br /> Knautia arvensis / Rødknapp

BB_20210829_0231 / Bombus quadricolor / Lundgjøkhumle
Knautia arvensis / Rødknapp

Bildet viser lundgjøhumle på rødknapp, som er en viktig næringsplante for mange insektarter. Lundgjøkhumle er en av våre aller mest sjeldne humlearter. Den er sosialparasitt på lundhumle. Arten kan noen ganger ligne mye på tregjøkhumle og markgjøkhumle, men har en mer rødaktig bakstuss og alltid godt med rød behåring på undersiden av bakkroppen. I Norge finnes arten i dag hovedsakelig i noen områder sør i Hedmark nær en større forekomst i Värmland i Sverige. Kilde: Artsdatabanken.

KA_150630_36 / Adscita statices / Grønn metallsvermer <br /> Knautia arvensis / Rødknapp <br /> Stenurella melanura <br /> Trichius fasciatus / Humlebille

KA_150630_36 / Adscita statices / Grønn metallsvermer
Knautia arvensis / Rødknapp
Stenurella melanura
Trichius fasciatus / Humlebille

Yrende insektsliv på en rødknapp. Rødknapp er en viktig næringsplante for mange insekter.

BB_20170701_0296 / Apis mellifera / Honningbie <br /> Knautia arvensis / Rødknapp

BB_20170701_0296 / Apis mellifera / Honningbie
Knautia arvensis / Rødknapp

Bildet viser honningie som sanker nektar i blomsten på en rødknapp. Rødknapp er en viktig næringsplante for mange insektarter.

SIG_4361 / Adscita statices / Grønn metallsvermer <br /> Knautia arvensis / Rødknapp

SIG_4361 / Adscita statices / Grønn metallsvermer
Knautia arvensis / Rødknapp

Rødknapp med besøk av grønn metallsvermer i en artsrik slåtteng.

BB_20170709_0060 / Knautia arvensis / Rødknapp <br /> Zygaena viciae / Liten bloddråpesvermer

BB_20170709_0060 / Knautia arvensis / Rødknapp
Zygaena viciae / Liten bloddråpesvermer

Liten bloddråpesvermer lever på enger. Arten har gått sterlt tilbake på grunn av engene gror igjen, gjødsles for grasproduksjon eller bygges ned. Liten blodddråpesverker har erteplanter som vertsorganisme. Her liten bloddråpesvermer på en rødknapp. Rødknapp er en viktig næringsplante for mange insektarter.

BB_20180711_0032 / Knautia arvensis / Rødknapp <br /> Leptura quadrifasciata

BB_20180711_0032 / Knautia arvensis / Rødknapp
Leptura quadrifasciata

Bildet viser gjøkhumle og firflekket blomsterbukk på rødknapp. Rødknapp er en viktig næringsplante for mange insektarter.

KA_170724_54 / Knautia arvensis / Rødknapp <br /> Zygaena filipendulae / Seksflekket bloddråpesvermer

KA_170724_54 / Knautia arvensis / Rødknapp
Zygaena filipendulae / Seksflekket bloddråpesvermer

Seksflekket bloddråpesvermer flyr i juli-august på blomsterrik mark som enger, beitemarker, veikanter og skogslysninger. Sommerfuglen er en relativt dårlig flyger og sitter ofte i blomstene av bl.a. rødknapp, blåknapp, tistler og knoppurt. Seksflekket bloddråpesvermer er utbredt på Østlandet og langs kysten nord til Lofoten. Kilde: http://www2.artsdatabanken.no/faktaark/Faktaark187.pdf

BB_20210829_0247 / Bombus quadricolor / Lundgjøkhumle <br /> Knautia arvensis / Rødknapp

BB_20210829_0247 / Bombus quadricolor / Lundgjøkhumle
Knautia arvensis / Rødknapp

BB 13 0221 / Arctophila bombiformis / Gulstripet bjørneblomsterflue <br /> Knautia arvensis / Rødknapp

BB 13 0221 / Arctophila bombiformis / Gulstripet bjørneblomsterflue
Knautia arvensis / Rødknapp

Blomsterfluene er en av flere insektgrupper som pollinerer rødknapp. Bildet viser en gulstripet bjørneblomsterflue som sitter på en rødknapp. Gulstripet bjørneblomsterflue er, med sitt karakteristiske svart bånd over ryggskjoldet, gulhåret scutellum og anselige størrelse, ganske lik hagehumle. Larven utvikler seg i bløt mark og død ved i løvskog, mens den voksne flua er blomstersøkende og kan påtreffes på enger i skogen. Arten er uvanlig forekommende.

BB_20210829_0287 / Bombus quadricolor / Lundgjøkhumle <br /> Knautia arvensis / Rødknapp

BB_20210829_0287 / Bombus quadricolor / Lundgjøkhumle
Knautia arvensis / Rødknapp

BB 13 0220 / Arctophila bombiformis / Gulstripet bjørneblomsterflue <br /> Knautia arvensis / Rødknapp

BB 13 0220 / Arctophila bombiformis / Gulstripet bjørneblomsterflue
Knautia arvensis / Rødknapp

KA_08_1_1924 / Aglais urticae / Neslesommerfugl <br /> Knautia arvensis / Rødknapp

KA_08_1_1924 / Aglais urticae / Neslesommerfugl
Knautia arvensis / Rødknapp

Neslesommerfuglen er en av de mest vanlige sommerfuglene i Norge. Den overvintrende generasjonen flyr om våren og forsommeren. Den nye generasjonen klekkes i slutten av juli og flyr om sensommeren og høsten. Neslesommerfugl flyr på solrike steder, i hager, enger og i skoglysninger. Her er den fotografert på en rødknapp.