Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 4864
BB_20160807_0023 / Ribes rubrum / Hagerips
For mange er bærplukking en viktig aktivitet. Gjennom sylting og safting har husholdningene tilgang på gele, dessert og saft gjennom hele eller store deler av året. Bærene bidrar med viktige vitaminer og mineraler til kostholdet. Her en boks med hagerips med to ulike varianter med farger som komplementerer hverandre og formet som Yin og Yang. Hagerips er svartelistet med svært høy økologisk risiko, pga. faren for krysning med naturlig hjemmehørende villrips. Det er vanskelig å skille hagerips fra villrips og ofte er det villrips som dyrkes.
KA_100529_3432 / Angelica archangelica litoralis / Strandkvann
Kvann har to underarter hvorav strandkvann er den ene. Den vokser på tangvoller og steinstrender langs kysten vår opp til Nordland.
KA_08_1_0504 / Emberiza schoeniclus / Sivspurv
Phragmites australis / Takrør
En sivspurv som sitter i takrørskogen.
SR0_7417 / Dactylorhiza maculata / Flekkmarihånd
Orkideen flekkmarihånd i fattig, men artsrik eng.
BB_20180712_0501 / Calopteryx virgo / Blåvingevannymfe
Carex pseudocyperus / Dronningstarr
Blåpraktvannymfe (Calopteryx virgo) som sitter på strå av dronningstarr, langs nylig gjenåpnet bekk. Blåvingevannymfe som hviler på en stengel av en starr. Denne øyenstikkerarten lever i tilkntning til bekker og små elver med grus- og sandbunn i lavlandet i Sør-Norge, fra Hedmark rundt kysten til Hordaland. Den kan være lokalt vanlig i lavereliggende elver og bekker. Forekomst av arten indikerer god vannkvalitet.
BB_20190526_0171 / Alnus incana / Gråor
Matteuccia struthiopteris / Strutseving
Boligbygging og utfylling av stein og fremmede jordmasser har forringet en verdifull naturtypelokalitet langs en bekk med gråor-askeskog. Slike inngrep medfører også ofte raskere avrenning, mer erosjon, dårligere vannkvalitet og økt flom nedstrøms.
BB 05 0128 / Sedum acre / Bitterbergknapp
Lagdelt fjell fra cambro-silur med en skrinn men relativt artsrik flora på grunnlendt kalkmark. Bitter bergknapp dominerer mellom sprekkene.
BB_20191202_0384 / Bombycilla garrulus / Sidensvans
Sorbus aucuparia / Rogn
Sidensvans som spiser rognebær. Sidensvans er en trekkfugl som overvintrer i Midt- og Sør-Norge, men hekker i barskogene i Nord-Skandinavia og nord i Russland.
BB_20191202_0504 / Bombycilla garrulus / Sidensvans
Sorbus aucuparia / Rogn
Sidensvans som spiser rognebær. Sidensvans er en trekkfugl som overvintrer i Midt- og Sør-Norge, men hekker i barskogene i Nord-Skandinavia og nord i Russland.
BB 12 0377 / Epipogium aphyllum / Huldreblom
Picea abies / Gran
Huldreblomst er en sjelden orkidé som først og fremst lever i gamle, moserike og fuktige granskoger på kalkrik grunn. Planten har ikke klorofyll, men lever av nedbrutte plantedeler og er helt avhenig av sopprot (mycorrhiza). Planten lever et underjordisk liv og viser seg bare når den blomstrer, noe som ikke skjer hvert år.
BB_20170924_1846 / Lepus timidus / Hare
Vaccinium vitis-idaea / Tyttebær
Hare er en stor gnager som veier 2,5-5 kg som voksen. Den har karakteristisk utseende med lange og kraftige forbein og lange ører. Om sommeren har alle populasjonene pels i forskjellige bruntoner. Der det er snø om vinteren skifter haren til hvit vinterpels. Hare er et nattaktivt dyr som er utbredt over hele Norge. Den er finnes forøvrig nesten over hele Fennoskandia og helt til østlige Sibir.
BB 08 0090 / Picea abies / Gran
Det vakre vinterfjellet innbyr til skigåing selv om det er kaldt.
SR0_1327 / Encalypta vulgaris / Småklokkemose
Småklokkemose er sterkt knyttet til åpen kalkmark og da særlig lysåpne skrenter. Arten har solide bestander både i Grenland, på Ringerike og i indre Oslofjord. Særlig har Hovedøya i Oslo en rik bestand.
BB 12 0279 / Quercus robur / Sommereik
Mollestadeika er Norges tredje største eik målt i tykkelse og omkrets. Eika er hul, men den vokser fremdeles. Omkretsen på eika 50 cm over bakken er 10,5 meter og hullet i eika har en diameter på ca 130 cm. Slike gamle og grove eiker har mange sjeldne og kravfulle arter med bl.a. insekter, lav, mose og sopp knyttet til seg.
BB 11 0494 / Laserpitium latifolium / Hvitrot
Hvitrot er en stor skjermplante som i hovedsak bare forekommer i et lite område Telemark og Vestfold, med noen få mer isolerte forekomster i Buskerud og Vest-Agder. Den er knyttet til kalkfuruskog og varm edellauvskog på kalkgrunn, ofte brattlendt. Bildet viser hvitrot i blomst.
SIR_2997 / Carlina vulgaris / Stjernetistel
Stjernetistel vokser er tilknyttet baserike tørrbakker og kalkfuruskog på Østlandet.
BB 10 0407 / Cyanistes caeruleus / Blåmeis
Sorbus aucuparia / Rogn
Blåmeis er en standfugl som er en flittig gjest på fuglebrettene våre. Under hekkesesongen lever den for det meste av insekter, mens det stort sett er frø som utgjør føden om vinteren.
KA_170506_43 / Anemone nemorosa / Hvitveis
Vårstemningen er på topp når hvitveisen blomster på skogbunnen tidlig i mai. En tidlig blomstring sikrer planten masse lys før trærne har fått løv.
SR0_2876 / Scorzonera humilis / Griseblad
Griseblad (Scorzonera humilis) har hatt og fortsatt har en viss tilbakegang, og fordi den er knyttet til naturtyper i tilbakegang. Arten er nå begrenset til Østfold. Her er den imidlertid fortsatt nokså hyppig i indre og østre deler, men har gått tilbake på kysten. Arten er knyttet til frisk kulturmark (slåtteeng, beitemark, beitete skogkanter og åpen krattskog) og synes å være favorisert av beite. Forekomstene i Norge ligger på nordgrensa.
KA_220531_35 / Anthus pratensis / Heipiplerke
Lupinus nootkatensis / Sandlupin
Bildet viser en skjærpiplerke på sandlupin på Jærstrendene. Sandlupin er en fremmed flerårig ca. 0,5 m høy staude som danner klynger med korte, krypende jordstengler. Den kan danne store bestander som fortrenge hjemlige arter. Tilstedeværelsen av sandlupin fører til endret næringsstatus, jordstruktur og derigjennom endret artssammensetning siden platen har nitrogenfikserende knoller på røttene. Sandlupin kommer fra nordvestlige Nord-Amerika. Arten ble innsådd for å binde skråningene langs den nyanlagte Jærbanen på slutten av 1800-tallet og synes å ha blitt brukt langs jernbanen mange steder. Den er hardfør og har stort potensial for spredning i alle litt kjøligere deler av Norge. Kilde: Artsdatabanken.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
45
46
47
48
49
50
51
52
53
54
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
22585
bilder i databasen.