Søkeresultat

Antall bilder funnet: 4864

BB_20160605_0116

Kornblom (Centaurea cyanus) er en ettårig urt i kurvplantefamilien, som har smale blad og intenst blå blomster. Den kan bli nesten én meter lang. Pollen fra kornblom er funnet i torv som ble dannet rett etter istidens slutt, noe som viser at den var en pionerplante i den åpne og næringsrike jorda som fantes da. Da menneskene begynte å dyrke korn, ble kornblom et vanlig ugras i kornåkre. Kornblom dyrkes forøvrig i hager på grunn av de vakre blomstene. Kornblom var et stabilt ugras i kornåkrer i Norge fram til ca. 1920. Deretter er den blitt mer sjelden og mest knyttet til skrotemark med tilfeldige forekomster. Årsaken til tilbakegangen i åkrer er bedre kornrensing. Kilde: Wikipedia og Artsdatabanken

BB 05 0236

Småbruk med artsrike ugjødsla beitemarker. Disse kulturmarkene har en rik flora av blant annet store megder storblåfjær (Polygala vulgaris).

bb701

Smalmarihånd på rikmyr

bb064

Skogmarihånd er en karakterart for kalkrik granskog. Nærbilde av blomster.

SIG_7321

Dvergtistel forekommer i en meget liten populasjon i Norge. Arten ble funnet på Ulvøya i Ak Oslo i 1847, og dette er fortsatt det eneste stedet i landet der den er kjent.

bb061

Hinnebregne (Hymenophyllum wilsonii) vokser i fuktige løvskoger på Vestlandet.

SIG_7317

Dvergtistel forekommer i en meget liten populasjon i Norge. Arten ble funnet på Ulvøya i Ak Oslo i 1847, og dette er fortsatt det eneste stedet i landet der den er kjent.

bb063

Skogmarihånd er en karakterart for kalkrik granskog.

KA_100630_4936

Strandkryp er en vanlig kystart som er tilpasset et liv i strandsonen. Den vokser på tørre strandenger og grus- og sandstrender langs kysten nord til Troms. I Finnmark er den mindre vanlig.

SR0_3473

Sprikepiggfrø har hatt en markert nedgang i funnfrekvens de siste tiårene, og fordi den er knyttet til habitater som er sårbare eller i tilbakegang. Arten har vært relativt hyppig i kulturlandskapet i baserike områder nord til Trøndelag.

KA_150709_44

Lappmarihand er ganske uvanlig orkide som trives best i kalkrik myr. Arten treffes fra Ringerike i sør til Alta i nord. Her er den fotografert på slåttemyra på Sølendet i Hedmark.

BB 08 0076

Dvergtistel er en av våre sjeldneste plantearter, som bare er kjent fra kalkfuruskogsmiljøer på Ulvøya i indre Oslofjord. Her har den gått sterkt tilbake på grunn av utbygging, og vokser nå bare i små mengder i en hage. Som et forsøk på å redde planten er det planten nylig introdusert til naboøya Padda.

BB 11 0481

Geitved er en 2-4 m høy, bladfellende busk eller lite tre med en kraftig og ofte kroket stamme og korte, tykke og stive greiner. De blanke bladene er 3-7 cm lange, ovale og lette å kjenne igjen på den sagtannete kanten og de tydelige bueformede nervene. Geitved har en sørøstlig utbredelse og finnes spredt på Østlandet og langs Sørlandskysten. Geitved vokser helst på solåpne, tørre og steinete steder i skog, skogbryn, kratt og hager, og planten foretrekker kalkholdig jord. Kilde: Urtekildens planteleksikon

KA_090922_2820

Hinnebregne er vår eneste bregneart fra hinnebregneslekta. Den er flerårig og vokser i fuktige løvskoger og bekkekløfter på Vestlandet. Den er meget sensitiv for frost og finnes derfor i de ytre deler av Vestlandet.

bb434

Skogmarihånd (Dactylorhiza fuchsii)

KA_150709_48

Lappmarihand er ganske uvanlig orkide som trives best i kalkrik myr. Arten treffes fra Ringerike i sør til Alta i nord. Her er den fotografert på slåttemyra på Sølendet i Hedmark.