Søkeresultat

Antall bilder funnet: 4864

KA_150607_2 / Viscaria vulgaris / Engtjæreblom

Engtjæreblom trives forekommer blant annet på tørre og grunnlendte enger, vegkanter og skogkanter på kalkfattig grunn.

_5126449 / Oxalis acetosella / Gjøkesyre

Liten hulhet med oppsamlet vann og næringstoffer kan utgjøre et viktig mikrohabitat for andre planter. Som på bilde der gjøkesyre vokser i hulhet på en gammel rogn.

KA_08_1_1466 / Dryopteris cristata / Vasstelg

Vasstelg er en vintergrønn bregne som har vært kjent fra et hundretalls voksesteder i sørøstre deler av landet i sumpskog og på myr. På grunn av grøfting, flatehogst og ulike utbyggingstiltak har arten forsvunnet fra om lag 70 prosent av disse stedene og er nå en av våre truede arter.

SIG_4031 / Cephalanthera longifolia / Hvit skogfrue

Hvit skogfrue er en vakker orkide som vokser i edellauvskog og blandingsskog på varme steder og baserik grunn. Her fra kalkskog i bratte lier mot Bandak.

BB 12 0297 / Bombus ruderarius / Gresshumle <br /> Knautia arvensis / Rødknapp

BB 12 0297 / Bombus ruderarius / Gresshumle
Knautia arvensis / Rødknapp

Hann av gresshumle som sanker nektar på rødknapp i en artsrik slåtttemark. Ruinene av Margaretakirken i Maridalen sees i bakgrunnen. Gresshumle er en ganske begrenset utbredt art, men den kan være lokalt tallrik i kulturlandskapet i lavlandet på Østlandet og på sandstrendene langs kysten av Sørvestlandet. Med sin svarte kropp med rød bakstuss, kan den være vanskelig å skille fra andre arter med rød bakstuss. Kilde: Artsdatabanken.

SIG_8860 / Primula veris / Marianøkleblom

Urterike kalktørrenger med lang kontinuitet med vårbrenning for å bedre beite. Brann som skjøtsel er gunstig for flere krevende arter, men er i dag lite brukt. Tepper med marianøkleblom preger enga tidlig i sesongen.

KA_120710_2900 / Carlina vulgaris / Stjernetistel <br /> Carlina vulgaris longifolia / Stor stjernetistel

KA_120710_2900 / Carlina vulgaris / Stjernetistel
Carlina vulgaris longifolia / Stor stjernetistel

Stjernetistel er tilknyttet baserike tørrbakker og kalkfuruskog på Østlandet

KA_06_1_0847 / Centaurium littorale / Tusengylden <br /> Odontites litoralis / Strandrødtopp

KA_06_1_0847 / Centaurium littorale / Tusengylden
Odontites litoralis / Strandrødtopp

Tusengylden er en karplante som er knyttet til kortvokste strandenger. Her er den fotografert i Viernbukta naturreservat i Asker kommune.

BB 14 0165 / Bombus pascuorum / åkerhumle <br /> Scorzoneroides autumnalis / Føllblom

BB 14 0165 / Bombus pascuorum / åkerhumle
Scorzoneroides autumnalis / Føllblom

Åkerhumle som sanker nektar på føllblom. Føllblom er en verdifull næringsplante for humler. Åkerhumle er en av våre aller vanligste humler og finnes nesten overalt, men er ikke vanlig i fjellet. Det er en hardfør art som kan være aktiv både i overskyet vær og langt utover høsten. Arten opptrer med tre ulike underarter i Norge, og den den typiske formen er brunoransje med et bredt svart bånd på bakkroppen. Kilde: Artsdatabanken.

BB_20170826_0136 / Bombus lapidarius / Steinhumle <br /> Echium vulgare / Ormehode

BB_20170826_0136 / Bombus lapidarius / Steinhumle
Echium vulgare / Ormehode

Bildet viser en steinhumle hann som søker nektar på ormehole. Ormehode er en verdifull næringsplante for humler. Ormeholde regnes som en fremmed plante, som trolig har kommet til landet allerede i middelalderen. Steinhumle er en av våre vanligste humler i lavlandet i Sør-Norge. Den har økt sin forekomst betydelig i de senere år, og har spredt seg nordover til Trøndelag. Hunnene har en jevn og tett pels som er helt svart med unntak av bakstussen som er skarpt rødfarget. Kilde: Artsdatabanken

SIG_3478 / Fraxinus excelsior / Ask

Hogd hul ask i urbant miljø. Hogst av gamle edelløvtrær er en alvorlig trussel mot biologisk mangfold. Gamle hule edelløvtrær er blandt de viktigste trærne å bevare for å ta vare på biologisk mangfold, da et stort antall arter er knyttet til slike trær.

_SRE8506 / Gentiana purpurea / Søterot

Søterot har rundt 50% av sin globale populasjon i Norge (og én forekomst i Sverige), resten sitter i sentral- og søreuropeiske fjell. Den er begrenset til Sør-Norge fra indre Agder nord til Gudbrandsdalen (Op Ringebu og Vang) og SF Sogn og med noen forekomster i ST Midtre Gauldal. Den kan ha vært mer sammenhengende tidligere, men røttene er blitt samlet til medisinsk bruk i alle fall fra 1500-tallet, trolig enda mye tidligere. Innsamling er fortsatt en trussel. Planten er ekstremt bitter og unngås av dyr på beite. Den favoriseres derfor sterkt ved beiting og går tilbake på grunn av gjengroing når beite opphører. (kilde: www.artsdatabanken.no)

BB_20180210_0127 / Picea abies / Gran

Snøvær på hyttetur.

BB_20170703_0015 / Echinops sphaerocephalus / Kuletistel

Bildet viser kuletistel på en strand i indre Oslofjord. Derfra kan den spre seg lett videre ut til øyene utenfor. Kuletistel er en hageplante som forviller og etablerer seg på ulike typer skrotemark, men også i flerårs-tangvoller og på grusmark nær havstrand, på grunnlendt mark på basisk grunn, og i kulturmarkseng som er forlatt. Den er rimelig ekspansiv og fortrenger stedegne arter der den danner større bestander, hovedsakelig på grunnlendt kalkmark i Oslofeltet. Planten hører naturlig hjemme i Mellom-Europa og Vest-Asia. Kilde: Artsdatabanken.

SIG_7618 / Rubus chamaemorus / Molte

Moltekart i fattig sumpskog.

KA_06_1_0663 / Polystichum braunii / Junkerbregne

Junkerbregne er en bregne som vokser i løv- og barskoger og gjerne på baserik grunn.

KA_05_1_2813 / Pinus sylvestris / Furu

Gammel tørrgadd av furu på Skaugumsåsen.

KA_07_1_0561 / Acer platanoides / Spisslønn

På våren er spisslønna ekstra staselig når den står i full blomst.

KA_110525_2716 / Dactylorhiza sambucina / Søstermarihand

Befaring og undervisning i gammel slåtteng. Store mengder av den sjeldne søstermarihånd vokser på enga. Arten er typisk for gamle, tradisjonelt hevdede, slåttenger i midtre Telemark. Artsrike slåttenger en naturtype som har gått kraftig tilbake som følge av opphør av tradisjonell skjøtsel.

KA_07_1_1379 / Listera ovata / Stortveblad

På utsiden av Lofotodden er det et et par forekomster av noen spesielle sandstreder som strekker seg oppover mot fjellet. Hard vind tar tak i skjellsanden og blåser den opp etter fjellsidene. Den vindførte sanden "gjødsler" vegetasjonen i disse områdene slik at en får kalkrik vegetasjon langt opp i fjellene i områder som ellers består av fattige bergarter. Det er observert slike kalkrike områder helt opp i nesten 900 meters høyde. Her er bildet tatt fra en strand i Turtnbakkvika og i forgrunnen vokser det et par eksemplarer av stortveblad. Områdene rundt sandstranden faller inn under naturtypen kalkrike områder i fjellet.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
154
155
156
157
158
159
160
161
162
163
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.